Bibelen forandrer folks liv

HVORDAN greide en alenemor i Russland som var avhengig av narkotika, å avlegge denne vanen og få et bedre forhold til barna sine? Hvordan fikk en hjemløs mann i Kyoto i Japan styrke og mot til å overvinne de personlige svakhetene som var årsak til hans fattigdom? Hva gjorde det mulig for en australsk kvegdriver å slutte å misbruke alkohol? Tenk over hva de selv forteller.

’Jeg lærte at jeg er forpliktet til å forsørge meg selv.’ – NELLY BAYMATOVA

ALDER: 45

HJEMLAND: RUSSLAND

BAKGRUNN: NARKOMAN

MIN FORTID: Jeg vokste opp i Vladikavkaz, hovedstaden i republikken Nord-Ossetia (Alania). Familien min var forholdsvis velstående. Men selv om jeg hadde materielle fordeler, var jeg ikke lykkelig. Da jeg fylte 34 år, hadde jeg allerede to mislykkede ekteskap bak meg. Jeg hadde misbrukt narkotika i ti år og hadde av den grunn vært innlagt to ganger på en klinikk for avvenning. Selv om jeg hadde to barn, hadde jeg ingen følelser for dem på den tiden, og jeg hadde heller ikke noe normalt forhold til venner og familie.

Moren min var blitt et av Jehovas vitner, og jeg hørte ofte at hun gråt på grunn av meg og bad Jehova om at han måtte hjelpe meg. Jeg tenkte: «Så naiv mor er! Hvordan skal Jehova kunne hjelpe meg?» Jeg prøvde å slutte med narkotika. Men jeg hadde ikke krefter til å gjøre det på egen hånd. En gang hadde jeg vært stoffri i to dager. Jeg følte at jeg trengte å komme meg ut av huset, og så hoppet jeg ut av vinduet. Uheldigvis befant jeg meg i øverste etasje. I fallet brakk jeg armen og benet og skadet ryggen. Jeg ble sengeliggende i over en måned.

Mens jeg prøvde å komme til hektene igjen, tok mor hånd om meg, og hun bebreidet meg ikke. Hun forstod at jeg var nokså medtatt, både følelsesmessig og mentalt. Hun la imidlertid igjen noen numre av bladet Våkn opp! * ved sengen min. Jeg leste det ene bladet etter det andre og syntes at de var svært interessante og opplysende. Så bestemte jeg meg for å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: Én ting Bibelen lærte meg, var å bli ansvarsbevisst. Istedenfor å forvente at mor skulle forsørge meg, lærte jeg at jeg er forpliktet til å forsørge meg selv og barna mine. Etter  bare å ha gjort som jeg selv hadde villet i så lang tid, var det ingen enkel sak å venne seg til tanken på å skulle ha fast arbeid.

Ordene i 5. Mosebok 6:5–7, som råder foreldre til å lære barna sine om Gud, var også til stor hjelp for meg. Jeg innså at jeg var ansvarlig overfor Gud for hvordan jeg oppdrog de to barna mine. Dette motiverte meg til å bruke mer tid sammen med dem og til å framelske ekte kjærlighet til dem.

Jeg var dypt takknemlig for at Jehova hadde latt meg få lære sannheten om ham. Derfor innviet jeg mitt liv til ham og ble døpt som et av Jehovas vitner.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Fordi jeg lærte å styre mitt hissige temperament, fikk jeg et bedre forhold til moren min. Forholdet til barna mine er også bedre.

Ettersom jeg har utviklet et hat til ugudelige ting, har mange av de problemene som forårsaket min tidligere livsstil, forsvunnet. Nå finner jeg stor glede i å hjelpe andre til å bli kjent med sannheten om vår kjærlige Gud, Jehova.

«Jeg tror det bokstavelig talt har reddet livet mitt.» – MINORU TAKEDA

ALDER: 54

HJEMLAND: JAPAN

BAKGRUNN: UTELIGGER

MIN FORTID: Jeg vokste opp i byen Yamaguchi hos far og farmor. Jeg har aldri kjent moren min. Farmor døde da jeg var 19 år, og jeg fortsatte å bo hos faren min. Jeg arbeidet som kokk, og far arbeidet innenfor samme bransje. Vi hadde forskjellig arbeidstid, så vi så hverandre nesten aldri. Jeg hadde lange arbeidsdager og begynte å drikke sammen med vennene mine.

Etter hvert ble jeg lei av jobben min. Jeg kranglet med sjefen min og begynte å drikke tettere enn før. Til slutt, da jeg var i slutten av 20-årene, bestemte jeg meg for å flytte hjemmefra og reise omkring. Da pengene tok slutt, begynte jeg å arbeide i en spillehall hvor man spiller pachinko (flipperspill). Jeg traff en jente, og vi giftet oss. Men vi skilte lag etter to og et halvt år.

Jeg var deprimert og ubesluttsom, og dessuten var jeg nedsunket i gjeld til pengeutlånere. Jeg flyktet fra pengeinnkreverne og bodde en stund i hjembyen min hos far, men jeg fortalte ham ikke alltid sannheten, og det ødela vårt gode forhold. Jeg tok også penger jeg fant hjemme, og livnærte meg en stund ved hjelp av pengespill. Til slutt sank jeg ned i fattigdom og bodde en tid på en jernbanestasjon. Jeg flyttet først til Hakata, så til Himeji og til slutt til byen Kyoto. Jeg var uteligger et par år.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: I 1999 befant jeg meg i en park i nærheten av elven Kamogawa i Kyoto da to kvinner kom bort til meg. En av dem spurte: «Kunne du være interessert i å studere Bibelen?» Det var jeg, og jeg tok imot tilbudet om et bibelstudium. Modne kristne i Jehovas vitners  menighet på stedet studerte Bibelen med meg og hjalp meg til å forstå betydningen av å anvende dens prinsipper. De foreslo at jeg skulle forsøke å finne meg en jobb og et sted å bo. For å glede dem gikk jeg på et par jobbintervjuer, men til å begynne med anstrengte jeg meg ikke noe særlig. Senere begynte jeg imidlertid å be om hjelp og gikk for alvor inn for å finne meg en jobb og lyktes til slutt.

Bønn hjalp meg også gjennom en svært vanskelig prøve. Pengeutlånerne, som jeg hadde flyktet fra, oppsporet meg og forlangte penger. Jeg ble veldig stresset. I min daglige bibellesning kom jeg så over ordene i Jesaja 41:10. I det verset lover Gud sine trofaste tjenere: «Jeg vil virkelig hjelpe deg.» Dette løftet gav meg styrke og mot. Jeg gjorde meg iherdige anstrengelser og klarte til slutt å løse pengeproblemene mine. I 2000 var jeg skikket til å bli døpt som et av Jehovas vitner.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Det jeg lærte ut fra Bibelen, fikk meg til å prøve å komme i et godt forhold til far igjen, og han tilgav meg det jeg hadde gjort mot ham tidligere. Han var virkelig glad for at jeg hadde lært å leve etter Bibelens normer. Jeg tror det bokstavelig talt har reddet livet mitt at jeg begynte å leve etter Bibelens prinsipper.

Dessuten er jeg i stand til å forsørge meg selv. (Efeserne 4:28; 2. Tessaloniker 3:12) Jeg har også fått sanne venner i den kristne menighet. (Markus 10:29, 30) Jeg takker Jehova av hele mitt hjerte for det han har lært meg.

«Det var ikke lett for meg å gjøre de nødvendige forandringer.» – DAVID HUDSON

ALDER: 72

HJEMLAND: AUSTRALIA

BAKGRUNN: DRAKK FOR Å BLI FULL

MIN FORTID: Jeg var det ellevte barnet foreldrene mine, Willie og Lucy, fikk. Familien min var en del av aboriginsamfunnet Aurukun, i den nordligste delen av delstaten Queensland. Aurukun var etablert ved bredden av den pittoreske elven Archer og nær sjøen. Foreldrene mine lærte oss barna å livnære oss av jakt og fiske. Den gangen var vi aboriginer underlagt en lovbestemmelse som forbød oss å håndtere penger, og vi fikk bare lov til å bo i et bestemt område.

Foreldrene mine gjorde sitt beste for å hjelpe meg til å utvikle gode egenskaper, og de lærte alle barna sine å respektere de eldre i samfunnet og å dele det lille vi hadde, med hverandre. Derfor betraktet vi alle de eldre som mødre, fedre, tanter og onkler.

Far døde da jeg var sju år, og vi flyttet til en misjonsstasjon for aboriginer i Mapoon, omkring 150 kilometer nord  for Aurukun. Da jeg var tolv år, begynte jeg å lære meg å arbeide med hester og kveg, og da jeg var i slutten av 40-årene, hadde jeg arbeidet som kvegdriver på mange kvegstasjoner. Det var et tøft liv. Jeg drakk mye og ofte. Det førte til mye hodepine og mange vanskeligheter.

Etter en fyllekule sjanglet jeg ut av et hotell og gikk mot en bil som kom kjørende i stor fart. De to etterfølgende årene brukte jeg på rehabilitering og fysioterapi – og min tid som kvegdriver var forbi.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: Under rehabiliteringstiden fikk jeg noen numre av Vakttårnet og Våkn opp! av en venninne. Men jeg hadde hatt lite skolegang, så jeg var ikke så flink til å lese. En svært varm dag fikk jeg så besøk av en 83 år gammel mann. Jeg bød ham inn på et glass kaldt vann. Han gav meg noe bibelsk litteratur og spurte om han kunne komme tilbake og forklare noe av innholdet for meg. Til slutt begynte vi å studere Bibelen sammen regelmessig. Det gikk etter hvert opp for meg at jeg måtte gjøre visse forandringer med hensyn til min personlighet og den måten jeg levde på, hvis jeg skulle behage Gud.

Det var ikke lett for meg å gjøre de nødvendige forandringer. Men på grunn av det mor hadde lært meg, hadde jeg dyp respekt for den eldre mannen som studerte Bibelen med meg, og for den forståelsen av åndelige ting som han delte med meg. Likevel nølte jeg med å innvie mitt liv til Gud, for jeg følte at jeg måtte forstå alt som stod i Bibelen.

Til slutt var det en jeg arbeidet sammen med, som hjalp meg til å korrigere min tenkemåte. Han var et av Jehovas vitner, og han siterte for meg de oppmuntrende ordene i Kolosserne 1:9, 10 om at vi må fortsette å ’vokse i den nøyaktige kunnskap om Gud’. Han hjalp meg til å forstå at jeg alltid kom til å lære nye ting, så jeg hadde virkelig ingen grunn til å la min begrensede kunnskap holde meg tilbake.

Jeg ble spesielt imponert da jeg begynte å komme sammen med Jehovas vitner. Jeg så med egne øyne at mennesker fra alle samfunnslag var forent i tilbedelsen av Gud. En slik enhet gjorde det helt klart for meg at jeg hadde funnet den sanne religion, så i 1985 ble jeg døpt som et av Jehovas vitner.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Jeg er blitt flinkere til å lese, og nå bruker jeg mange timer hver uke på å hjelpe andre til å lære å lese og studere Bibelen. Den venninnen av meg som først gav meg noen numre av Vakttårnet og Våkn opp!, studerte også sammen med vitnene. Hun ble også døpt og er nå min kjære kone. Sammen gleder vi oss virkelig over å hjelpe andre i aboriginsamfunnet til å lære om Jehova Gud.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 21]

Min kone og jeg gleder oss virkelig over å hjelpe andre i aboriginsamfunnet til å lære om Gud