Når ble fortidens Jerusalem ødelagt? – Del 1

Hvorfor det er av betydning. Hva bevismaterialet viser

Dette er den første av to artikler som drøfter spørsmål knyttet til forskningen omkring hvilket år fortidens Jerusalem ble ødelagt. Den andre artikkelen kommer i Vakttårnet for 1. november. Artiklene gir svar på spørsmål som noen lesere har fundert på. Svarene er basert på grundige undersøkelser av Bibelen og andre kilder.

«Blant historikere og arkeologer er det alminnelig enighet om at Jerusalem ble ødelagt i 586 eller 587 fvt. * Hvorfor sier Jehovas vitner at dette skjedde i 607 fvt.? Hva baserer dere det på?»

DETTE skrev en av våre lesere. Men hvorfor skulle du være interessert i hvilket år babylonerkongen Nebukadnesar II la Jerusalem i ruiner? For det første: Fordi denne begivenheten markerte et viktig vendepunkt i Guds folks historie. En historiker sa at det var «en katastrofe, ja den absolutte katastrofe». Dette årstallet markerte slutten for et tempel som hadde stått i sentrum for tilbedelsen av Den Allmektige Gud i over 400 år. En av Bibelens salmister skrev i en klagesang: «Gud, . . . de har besmittet ditt hellige tempel; de har gjort Jerusalem til en ruinhaug.» – Salme 79:1. *

For det andre: Det å vite hvilket år denne «absolutte katastrofe» begynte, og å forstå hvordan gjenopprettelsen av den sanne tilbedelse i Jerusalem var en oppfyllelse av en eksakt bibelsk profeti, vil bygge opp din tillit til Guds Ords pålitelighet. Hvorfor holder så Jehovas vitner fast ved et årstall som avviker fra den alminnelig anerkjente kronologi med 20 år? Kort sagt på grunn av de vitnesbyrdene Bibelen selv inneholder.

«Sytti år» for hvem?

Flere år før Jerusalem ble ødelagt, gav den jødiske profeten Jeremia en viktig opplysning i forbindelse med den tidsrammen Bibelen angir. Han advarte «alle Jerusalems innbyggere» med ordene: «Hele dette landet skal bli til en ørken, til en ødemark, og disse folkeslagene skal tjene Babels konge i sytti år.» (Jeremia 25:1, 2, 11, Norsk Bibel 88/07) Profeten tilføyde senere: «Dette er hva Jehova har sagt: ’I samsvar med fullbyrdelsen av sytti år [«Når sytti år er fullbyrdet», fotnote] i Babylon skal jeg vende min oppmerksomhet mot dere, og jeg vil stadfeste overfor dere mitt gode ord ved å føre dere tilbake til dette sted.’» (Jeremia 29:10) Hvilken betydning har de «sytti år»? Og hvordan hjelper denne tidsperioden oss til å finne ut hvilket år Jerusalem ble ødelagt?

 I stedet for å si 70 år «i Babylon» er det mange oversettelser som sier «for Babylon». (New International Version [NIV]) Noen historikere hevder derfor at denne 70 år lange perioden gjelder det babylonske riket. Ifølge verdslig kronologi hadde babylonerne herredømme over fortidens Juda og Jerusalem i omkring 70 år, fra rundt 609 fvt. til 539 fvt., da deres hovedstad, Babylon, ble erobret.

Bibelen viser imidlertid at de 70 årene skulle være en periode med streng straff fra Gud – direkte rettet mot folket i Juda og Jerusalem, som var med i en pakt som innebar at de var forpliktet til å adlyde ham. (2. Mosebok 19:3–6) Da de ikke ville vende om fra sine onde veier, sa Gud: «Jeg sender bud til Babels konge Nebukadnesar, . . . og jeg lar dem komme over dette landet og over dets innbyggere og over alle folkeslagene her omkring.» (Jeremia 25:4, 5, 8, 9, Norsk Bibel 88/07) Selv om folkeslagene i nærheten også ville bli rammet av babylonernes herjinger, omtalte Jeremia ødeleggelsen av Jerusalem og den etterfølgende 70 år lange landflyktigheten som «straffen over mitt folk» og pekte på at grunnen var at Jerusalem hadde «syndet grovt». – Klagesangene 1:8, NO 1978/85; 3:42; 4:6, NIV.

Ifølge Bibelen var de 70 årene derfor en periode da Juda ble straffet strengt, og Gud brukte babylonerne som sitt redskap for å gi denne strenge straffen. Gud sa likevel til jødene: «Når sytti år er gått . . . , skal jeg . . . føre dere tilbake til dette sted» – altså til Juda land og Jerusalem. – Jeremia 29:10, NO 1978/85.

Når begynte de «sytti år»?

Historieskriveren Esra, som levde etter at Jeremias profeti om de 70 årene var blitt oppfylt, skrev under inspirasjon om kong Nebukadnesar: «De som slapp unna sverdet, førte han som fanger til Babel. De ble treller for ham og hans sønner, helt til perserriket fikk makten. Dette skjedde for at Herrens ord i Jeremias munn skulle bli oppfylt – til landet hadde godtgjort sine sabbatsår. Alle de dager det lå øde, hadde det hvile – til sytti år var gått til ende.» – 2. Krønikebok 36:20, 21, Norsk Bibel 88/07.

De 70 årene skulle altså være en periode da Juda land og Jerusalem skulle ’godtgjøre sine sabbatsår’ ved å ha «hvile». Det betyr at landet ikke ville bli dyrket – ingen kom til å så korn eller beskjære vintrær. (3. Mosebok 25:1–5, NO 1978/85) Straffen for at Guds folk hadde vært ulydige, kanskje blant annet ved at de ikke hadde overholdt alle sabbatsårene, var at landet skulle ligge udyrket og øde i 70 år. – 3. Mosebok 26:27, 32–35, 42, 43.

Fra hvilket tidspunkt ble Juda land liggende øde og udyrket? Babylonerne under Nebukadnesar angrep faktisk Jerusalem to ganger, med flere års mellomrom. Når begynte de 70 årene? De kan ikke ha begynt den første gangen Nebukadnesar beleiret byen. Hvorfor ikke? Selv om Nebukadnesar på den tiden førte mange fanger fra Jerusalem til Babylon, lot han andre være igjen i landet, og han ødela ikke byen. I flere år etter at den første gruppen ble ført i landflyktighet, var det slik at de som var igjen i Juda, «den ringe klassen av landets folk», levde av å dyrke jorden. (2. Kongebok 24:8–17) Men så skjedde det en dramatisk forandring.

Fordi jødene gjorde opprør, kom babylonerne tilbake til Jerusalem. (2. Kongebok 24:20; 25:8–10) De jevnet byen og dens hellige tempel med jorden og førte mange av innbyggerne som fanger til Babylon. To måneder senere «brøt hele folket [som var blitt igjen i landet] opp, både små og store, og hærførerne med dem. De drog til Egypt, for de fryktet for kaldeerne [babylonerne]». (2. Kongebok 25:25, 26, NO 1978/85) Først da – i den sjuende jødiske måneden, tisjri (september/oktober), i det året – kunne det sies at landet, som nå lå øde og udyrket, begynte å nyte godt av sin «sabbatshvile». Gud sa gjennom Jeremia til de jødiske flyktningene i Egypt: «Dere har selv sett all den ulykken jeg lot komme over  Jerusalem og alle byene i Juda. I dag ligger de øde, og ingen bor i dem.» (Jeremia 44:1, 2, NO 1978/85) Så denne begivenheten markerte tydeligvis startpunktet for de 70 årene. Hvilket år var det? For å få svar på det må vi finne ut når denne perioden endte.

Når endte de «sytti år»?

Profeten Daniel, som levde fram til «perserriket fikk makten», var til stede i begivenhetenes sentrum i Babylon, og han regnet ut når de 70 årene ville ta slutt. Han skrev: «Jeg, Daniel, [gransket] i bøkene og la merke til hvor lenge Jerusalem etter Herrens ord til profeten Jeremia skulle ligge i ruiner; det var sytti år.» – Daniel 9:1, 2, NO 1978/85.

Esra reflekterte over Jeremias profetier og knyttet utløpet av de «sytti år» til den tiden da Kyros, kongen i Persia, ble «tilskyndet av Herren til å sende ut en kunngjøring». (2. Krønikebok 36:21, 22, NO 1978/85) Når ble jødene sluppet fri? Det dekretet som førte til at deres landflyktighet tok slutt, ble utstedt i «perserkongen Kyros’ første år». (Se rammen «Et basisårstall i historien».) Dette førte til at jødene om høsten i 537 fvt. hadde vendt tilbake til Jerusalem for å gjenopprette den sanne tilbedelse. – Esra 1:1–5; 2:1; 3:1–5.

Ifølge Bibelens kronologi var derfor de 70 årene en bokstavelig tidsperiode som endte i 537 fvt. Når vi teller 70 år bakover, kommer vi til at perioden startet i 607 fvt.

Men hvis det bevismaterialet de inspirerte skrifter inneholder, klart og tydelig peker på 607 fvt. som det året Jerusalem ble ødelagt, hvorfor velger da mange forskere å holde fast  ved året 587 fvt.? De støtter seg til to informasjonskilder – klassiske historieskriveres verker og Ptolemaios’ kanon. Er disse kildene mer pålitelige enn Bibelen? La oss se.

Klassiske historieskrivere – hvor nøyaktige?

Historieskrivere som levde i tiden etter at Jerusalem ble ødelagt, gir blandet informasjon om de nybabylonske kongene. * (Se rammen «Nybabylonske konger».) Den kronologien som blir stilt opp på bakgrunn av de opplysningene de gir, er i strid med Bibelens kronologi. Men hvor pålitelige er deres skrifter?

En av de historieskriverne som levde nærmest den nybabylonske periode, var Berossos, en babylonsk «prest for Bel». Det verket han skrev omkring 281 fvt., Babyloniaca, er gått tapt, og bare bruddstykker er bevart i andre historieskriveres verker. Berossos hevdet at han brukte «bøker som var blitt omhyggelig bevart i Babylon».¹ Var Berossos en nøyaktig historieskriver? La oss se på et eksempel.

Berossos skrev at assyrerkongen Sankerib etterfulgte sin bror på tronen, og «etter ham var det hans sønn [Asarhaddon som regjerte] i 8 år, og deretter Sammuges [Sjamasj-sjuma-ukin] i 21 år». (III, 2.1, 4) Babylonske historiske dokumenter som ble skrevet lenge før Berossos’ tid, sier imidlertid at Sankerib etterfulgte sin far, Sargon II, ikke sin bror, på tronen. Asarhaddon hersket i 12 år, ikke i 8, og Sjamasj-sjuma-ukin i 20 år, ikke i 21. Forskeren R.J. van der Spek forteller at Berossos rådførte seg med de babylonske krønikene, men skriver: «Dette hindret ham ikke i å komme med sine egne tilføyelser og fortolkninger.»²

Hvordan ser andre forskere på Berossos? «Tidligere har man vanligvis betraktet Berossos som historiker», sier S.M. Burstein, som har foretatt et grundig studium av Berossos’ verker. Men Burstein konkluderer: «Hvis vi betrakter ham som det, må hans prestasjoner erklæres som utilstrekkelige. Selv i sin nåværende fragmentariske tilstand inneholder Babyloniaca en rekke overraskende faktafeil . . . En historiker ville med slike feil avsløre at han ikke holdt mål, men Berossos’ hensikt var ikke å skrive historie.»³

Hva mener du i lys av dette? Bør vi betrakte Berossos’ beregninger som konsekvent nøyaktige? Og hva med de andre klassiske historieskriverne, som for det meste baserte sin kronologi på Berossos’ skrifter? Kan deres historiske slutninger egentlig sies å være pålitelige?

Ptolemaios’ kanon

Den kongelige kanon som ble utarbeidet av Klaudios Ptolemaios, en astronom som levde på 100-tallet evt., blir også brukt til støtte for det tradisjonelle årstallet 587 fvt. Ptolemaios’  kongeliste blir betraktet som ryggraden for den kronologi som gjelder oldtiden, den nybabylonske periode innbefattet.

Ptolemaios utarbeidet sin liste omkring 600 år etter at den nybabylonske periode hadde endt. Hvordan fant han ut hvilket år den første kongen på listen begynte å regjere? Ptolemaios forklarte at han brukte astronomiske beregninger, delvis basert på måneformørkelser, «for å regne seg tilbake til begynnelsen av regjeringstiden til Nabonassar», den første kongen på listen.⁴ Christopher Walker ved British Museum sier derfor at Ptolemaios’ kanon var «et kunstig skjema utarbeidet for å gi astronomer en sammenhengende kronologi . . . , ikke for å gi historikere en nøyaktig fortegnelse over når kongene kom til makten, og når de døde».⁵

«Man har lenge vært klar over at denne kanonen er pålitelig astronomisk sett», skriver professor Leo Depuydt, en av Ptolemaios’ mest entusiastiske forsvarere, «men det betyr ikke uten videre at den er pålitelig historisk sett.» Depuydt sier videre om denne kongelisten: «Når det gjelder de tidligere herskerne [de nybabylonske kongene innbefattet], må kanonen sammenlignes med kileskriftmaterialet regjering for regjering.»⁶

Hva er dette «kileskriftmaterialet» som kan hjelpe oss til å bedømme den historiske nøyaktigheten av Ptolemaios’ kanon? Det dreier seg om babylonske krøniker, kongelister og forretningstavler – kileskriftdokumenter som ble nedskrevet av skrivere som levde i eller like etter nybabylonsk tid.⁷

Hva kan sies om Ptolemaios’ liste når man sammenligner den med dette kileskriftmaterialet? Rammen  «Ptolemaios’ kanon sammenlignet med gamle kileskrifttavler» (se nedenfor) viser en del av Ptolemaios’ kanon og sammenligner den med et gammelt kileskriftdokument. Legg merke til at Ptolemaios bare nevner fire konger mellom de babylonske herskerne Kandalanu og Nabonid. Uruk-kongelisten, derimot – en del av kileskriftmaterialet – forteller at det var sju konger mellom disse to.  Hersket de bare i korte perioder, slik at de kan overses? Ifølge forretningstavler skrevet med kileskrift hersket en av dem i sju år.⁸

Kileskriftdokumentene inneholder også sterke vitnesbyrd om at det før Nabopolassars regjeringstid (han var den første kongen i den nybabylonske periode) var en annen konge (Asjur-etel-ilani) som hersket i fire år i Babylonia. I mer enn et år var det for øvrig ingen konge i landet.⁹ Men alt dette er utelatt i Ptolemaios’ kanon.

Hvorfor utelot Ptolemaios noen konger? Tydeligvis fordi han ikke betraktet dem som rettmessige konger av Babylon.¹⁰ Han utelot for eksempel den nybabylonske kongen Labasji-Marduk. Men ifølge kileskriftdokumentene var det slik at de kongene Ptolemaios utelot, faktisk hersket over Babylonia.

Ptolemaios’ kanon blir generelt sett betraktet som nøyaktig. Men bør man, i betraktning av at den utelater en god del, egentlig bruke den for å stille opp en eksakt historisk kronologi?

Konklusjonen basert på dette materialet

La oss oppsummere: Bibelen sier tydelig at jødene var i landflyktighet i 70 år. Det er sterke beviser for at de jødiske landflyktige var tilbake i sitt hjemland i 537 fvt., og dette er de fleste forskere enige om. Hvis vi regner bakover fra det året, kommer vi til at Jerusalem ble ødelagt i 607 fvt. Klassiske historieskriveres verker og Ptolemaios’ kanon støtter riktignok ikke dette årstallet, men det kan reises velbegrunnede spørsmål om hvor nøyaktige disse skriftene er. Disse to bevisrekkene er virkelig ikke solide nok til å velte Bibelens kronologi.

Men det gjenstår noen spørsmål. Finnes det ikke noen historiske vitnesbyrd som støtter det årstallet som er basert på Bibelen – 607 fvt.? Hva viser kileskriftdokumenter som kan dateres, og som i mange tilfeller ble skrevet av øyenvitner i fortiden? Det skal vi se nærmere på i det neste nummeret av dette bladet.

[Fotnoter]

[Ramme/bilder på side 28]

ET BASISÅRSTALL I HISTORIEN

Man kan regne ut at Kyros II erobret Babylon i 539 fvt., på grunnlag av det følgende:

▪ Gamle historiske kilder og kileskrifttavler: Diodoros fra Sicilia (ca. 80–20 fvt.) skrev at Kyros ble konge over Persia i «det første året av den 55. olympiade». (Historical Library, bok IX, 21) Det året var 560 fvt. Den greske historieskriveren Herodot (ca. 485–425 fvt.) skrev at Kyros ble drept «etter å ha regjert i niogtyve år», noe som betyr at han må ha dødd i sitt 30. år, i 530 fvt. (Herodots historie, første bok, 214) Kileskrifttavler viser at Kyros hersket over Babylon i ni år før han døde. Når vi går ni år bakover fra hans død i 530 fvt., kommer vi altså til at det var i 539 fvt. Kyros erobret Babylon.

Bekreftet av en kileskrifttavle: En babylonsk astronomisk leirtavle (BM 33066) bekrefter at Kyros døde i 530 fvt. Selv om denne tavlen inneholder noen feil med hensyn til astronomiske posisjoner, beskriver den to måneformørkelser som ifølge tavlen fant sted i det sjuende året til Kambyses II, Kyros’ sønn og etterfølger. Disse kan knyttes til de måneformørkelsene som var synlige i Babylon den 16. juli 523 fvt. og den 10. januar 522 fvt., noe som tilsier at Kambyses’ sjuende år begynte om våren i 523 fvt. Det betyr at hans første regjeringsår var 529 fvt. Kyros’ siste år blir dermed 530 fvt., og 539 fvt. blir hans første år som hersker over Babylon.

[Rettigheter]

Leirtavle: © The Trustees of the British Museum

[Ramme på side 31]

ET KORT SAMMENDRAG

▪ Sekulære historikere sier vanligvis at Jerusalem ble ødelagt i 587 fvt.

▪ Bibelens kronologi taler sterkt for at ødeleggelsen fant sted i 607 fvt.

▪ Sekulære historikere baserer hovedsakelig sine konklusjoner på klassiske historieskriveres skrifter og på Ptolemaios’ kanon.

▪ De klassiske historieskrivernes skrifter inneholder alvorlige feil og stemmer ikke alltid overens med det som framgår av gamle leirtavler.

[Ramme på side 31]

Noter

1. Babyloniaca (Chaldaeorum Historiae), Første bok, 1.1.

2. Studies in Ancient Near Eastern World View and Society, side 295.

3. The Babyloniaca of Berossus, side 8.

4. Almagest, III, 7, oversatt til engelsk av G.J. Toomer, i Ptolemy’s Almagest, utgitt i 1998, side 166. Ptolemaios visste at babylonske astronomer brukte avansert matematikk for å «beregne» tidspunktet for tidligere og framtidige måneformørkelser fordi de hadde oppdaget at samme slags måneformørkelser inntreffer på nytt hvert 18. år. – Almagest, IV, 2.

5. Mesopotamia and Iran in the Persian Period, sidene 17, 18.

6. Journal of Cuneiform Studies, årgang 47, 1995, sidene 106, 107.

7. Kileskrift er en skriftform der skriveren presset forskjellige tegn inn i overflaten på en myk leirtavle ved hjelp av en skarp griffel med kileformet spiss.

8. Sin-sjarra-isjkun regjerte i sju år, og 57 forretningstavler fra denne kongens tid er datert fra hans tiltredelsesår fram til det sjuende året. Se Journal of Cuneiform Studies, årgang 35, 1983, sidene 54–59.

9. Forretningstavlen C.B.M. 2152 er datert i Asjur-etel-ilanis fjerde år. (Legal and Commercial Transactions Dated in the Assyrian, Neo-Babylonian and Persian Periods–Chiefly From Nippur av A.T. Clay, 1908, side 74.) Også Nabonids Harran-innskrift ([H1B], spalte 1, linje 30) oppfører Asjur-etel-ilani rett før Nabopolassar. (Anatolian Studies, bind VIII, 1958, sidene 35, 47.) Når det gjelder den kongeløse perioden: Se Krønike 2, linje 14, i Assyrian and Babylonian Chronicles, sidene 87, 88.

10. Noen forskere hevder at Ptolemaios – som angivelig bare førte opp Babylons konger – utelot enkelte konger fordi disse ble omtalt ved tittelen «Assyrias konge». Men som rammen på side 30 viser, hadde flere av de kongene som var tatt med i Ptolemaios’ kanon, også tittelen «Assyrias konge». Forretningstavler, kileskriftbrev og innskrifter viser tydelig at kongene Asjur-etel-ilani, Sin-sjumu-lisjir og Sin-sjarra-isjkun hersket over Babylonia.

[Oversikt/bilde på side 29]

(Se den trykte publikasjonen)

NYBABYLONSKE KONGER

Hvis disse historieskriverne er pålitelige, hvorfor stemmer ikke da det de sier, overens?

Konger

Nabopolassar

BEROSSOS ca. 350–270 fvt. (21)

POLYHISTOR 105–? fvt. (20)

JOSEFUS 37–?100 evt. (–)

PTOLEMAIOS ca. 100–170 evt. (21)

Nebukadnesar II

BEROSSOS ca. 350–270 fvt. (43)

POLYHISTOR 105–? fvt. (43)

JOSEFUS 37–?100 evt. (43)

PTOLEMAIOS ca. 100–170 evt. (43)

Amel-Marduk

BEROSSOS ca. 350–270 fvt. (2)

 POLYHISTOR 105–? fvt. (12)

JOSEFUS 37–?100 evt. (18)

PTOLEMAIOS ca. 100–170 evt. (2)

Neriglissar

BEROSSOS ca. 350–270 fvt. (4)

POLYHISTOR 105–? fvt. (4)

JOSEFUS 37–?100 evt. (40)

PTOLEMAIOS ca. 100–170 evt. (4)

Labasji-Marduk

BEROSSOS ca. 350–270 fvt. (9 måneder)

POLYHISTOR 105–? fvt. (–)

JOSEFUS 37–?100 evt. (9 måneder)

PTOLEMAIOS ca. 100–170 evt. (–)

Nabonid

BEROSSOS ca. 350–270 fvt. (17)

POLYHISTOR 105–? fvt. (17)

JOSEFUS 37–?100 evt. (17)

PTOLEMAIOS ca. 100–170 evt. (17)

Kongenes regjeringstid (i antall år) ifølge klassiske historieskrivere

[Rettigheter]

Photograph taken by courtesy of the British Museum

[Oversikt/bilder på side 30]

(Se den trykte publikasjonen)

PTOLEMAIOS’ KANON SAMMENLIGNET MED GAMLE KILESKRIFTTAVLER

Ptolemaios utelater noen konger i sin liste. Hvorfor?

PTOLEMAIOS’ KANON

Nabonassar

Nabu-nadin-zeri (Nadinu)

Mukin-zeri og Pul

Ululayu (Salmanassar V), «Assyrias konge»

Merodak-Baladan

Sargon II, «Assyrias konge»

Første kongeløse periode

Bel-ibni

Asjur-nadin-sjumi

Nergal-usjezib

Musjezib-Marduk

Andre kongeløse periode

Asarhaddon, «Assyrias konge»

Sjamasj-sjuma-ukin

Kandalanu

Nabopolassar

Nebukadnesar

Amel-Marduk

Neriglissar

Nabonid

Kyros

Kambyses

URUK-KONGELISTEN, FUNNET PÅ GAMLE KILESKRIFTTAVLER

Kandalanu

Sin-sjumu-lisjir

Sin-sjarra-isjkun

Nabopolassar

Nebukadnesar

Amel-Marduk

Neriglissar

Labasji-Marduk

Nabonid

[Bilde]

De babylonske krønikene er en del av det kileskriftmaterialet som hjelper oss til å bedømme nøyaktig- heten av Ptolemaios’ kanon

[Rettigheter]

Photograph taken by courtesy of the British Museum

[Bilderettigheter på side 31]

Photograph taken by courtesy of the British Museum