Et brev fra Norge

Over vidstrakte hvite vidder

DET er en tidlig vintermorgen. Vi gløtter på gardinene for å se hvordan været er. Så herlig det er å se en skyfri blå himmel! I dag skal vi legge ut på en tre dagers forkynnelsestur på Finnmarksvidda.

Vi er spent på hvordan det blir å dra ut på vidda, siden det kan bli temmelig kaldt der om vinteren. Vi er så heldige å få reise sammen med tre Jehovas vitner som bor i området. De vet hva vi kan vente oss, og har gitt oss gode råd.

Folk på Finnmarksvidda som ikke har veiforbindelse, kan best nås med snøscooter. Vi pakker klær, matforsyninger og ekstra drivstoff på snøscooterne våre og en slede. En enorm hvit fjellvidde ligger foran oss så langt øyet kan se. Snøen glitrer som diamanter i solskinnet. Synet er så vakkert at det tar pusten fra en!

Finnmarksvidda er tilholdssted for reinsdyr, elg, gaupe, hare, rev, jerv og en liten bjørnebestand. Men det vi gleder oss mest til, er å møte de menneskene som bor her oppe på vidda. Vi ser spesielt fram til å treffe noen av samene, som lever av reindrift eller driver fjellstuene.

Utenfor den første fjellstuen treffer vi en del ungdommer som går på ski med klassen sin. De stopper for å snakke med oss og spør oss hvorfor vi er her. Det forteller vi selvfølgelig mer enn gjerne. «Lykke til med Bibelen!» sier en av dem til oss da vi drar videre. Vi krysser store islagte vann og hvit villmark. Vil vi få se en reinflokk?

Da vi kjører opp til en liten hytte, treffer vi en hyggelig mann som er en av de få fastboende her. Da han legger merke til at sleden vår er i stykker, tilbyr han seg vennlig å reparere den. Han tar seg god tid; folk har det ikke travelt her. Hans måte å være på gjør at vi også blir mer avslappet. Etter at han har reparert sleden, takker vi ham og viser ham noen punkter fra Bibelen om hvorfor Gud tillater lidelser. Han lytter oppmerksomt. Før vi drar videre, tar han imot boken Hva er det Bibelen egentlig lærer? og bladene Vakttårnet  og Våkn opp! Han smiler og sier: «Takk for besøket.»

Etter noen få besøk til begynner mørket å falle på, og vi setter kursen mot den hytta der vi skal overnatte. På veien dit får vi plutselig øye på en rev. Den røde pelsen glinser i vakker kontrast til den hvite snøen. Reven stopper opp et øyeblikk og titter nysgjerrig på oss, før den tusler videre. Nå begynner det å snø, og det blir vanskelig for oss å se hvor vi kjører. Så lettet vi blir da vi endelig skimter hytta i det fjerne! Vi fyrer opp i ovnen, og litt etter litt får vi varme i hytta. Selv om vi er slitne etter en lang dag med humping opp og ned på snøscooteren, er vi glade og fornøyde.

Morgenen kommer altfor fort. Vi pakker snøscooterne våre igjen og kjører ned til et lavereliggende område, følger et elveleie og kommer til en annen fjellstue. Her treffer vi en ung mann, og vi får en lang prat med ham og drøfter flere tanker fra Bibelen. Han er så vennlig å vise oss den enkleste veien tilbake til scooterløypa.

Så kommer den siste dagen av besøket vårt på vidda. Da vi kommer inn i Stabbursdalen nasjonalpark, åpner det seg et fantastisk landskap rundt oss, med snødekte fjell i det fjerne som glitrer i solen. Plutselig får vi øye på en stor reinflokk! Dyrene beiter rolig og skraper i snøen med sine store hover for å grave fram lav og mose. Lenger borte oppdager vi en same som sitter på snøscooteren sin. Han sitter bare rolig og betrakter flokken sin mens hunden hans passer godt på reinsdyrene og holder dem samlet. Hunden stopper opp et øyeblikk og kommer bort til oss for å snuse, men er snart tilbake på jobb. Vi får forkynt litt for mannen. Han er vennlig og hører på oss.

På hjemveien tenker vi på alle dem vi har truffet på den 30 mil lange turen vår på Finnmarksvidda. Vi synes vi er heldige som har hatt en liten andel i å nå ut til dem som bor i denne enorme, hvite villmarken.

[Bilderettigheter på side 15]

© Norway Post