Livet i bibelsk tid: Musikere og deres instrumenter

«Lovpris [Gud] med hornblåsing. Lovpris ham med strengeinstrument og harpe. Lovpris ham med tamburin og ringdans. Lovpris ham med strenger og pipe. Lovpris ham med velklingende cymbaler. Lovpris ham med larmende cymbaler.» – SALME 150:3–5.

MUSIKK og musikere har lenge spilt en viktig rolle i tilbedelsen av Jehova Gud. Da Jehova mirakuløst hadde utfridd israelittene gjennom Rødehavet, ledet Moses’ søster, Mirjam, kvinnene i en seierssang og seiersdans. Kvinnene spilte på tamburiner mens de danset. Denne begivenheten viser hvor viktig musikk var for israelittene – de hadde nettopp flyktet fra den egyptiske hæren, men likevel hadde mange av kvinnene instrumentene sine for hånden og var klar til å spille. (2. Mosebok 15:20) Senere organiserte kong David tusener av musikere for at de skulle spille på instrumentene sine som en del av tilbedelsen ved tabernaklet. Denne ordningen fortsatte ved det templet som hans sønn Salomo skulle bygge. – 1. Krønikebok 23:5.

Hva var disse instrumentene laget av? Hvordan så de ut? Hvilke lyder laget de? Og når ble de brukt?

Instrumenttyper

De instrumentene som er omtalt i Bibelen, var laget av edeltre, utspent dyreskinn, metall, ben og horn. Noen var innlagt med elfenben. Strenger var laget av plantefibrer eller dyretarmer. Nesten ingen instrumenter fra oldtiden er blitt bevart fram til i dag, men noen bilder av dem er fortsatt intakte.

 De instrumentene som ble brukt i bibelsk tid, kan inndeles i tre hovedkategorier: strengeinstrumenter, deriblant harpe, lyre (1), og lutt (2); blåseinstrumenter, deriblant horn, eller sjofar (3), trompet (4) og fløyte, eller pipe (5); slag- og rasleinstrumenter, deriblant tamburin (6), sistrum (7), cymbaler (8) og bjeller (9). Musikere spilte på disse instrumentene som akkompagnement til sang og livlig dans. (1. Samuelsbok 18:6, 7) Framfor alt brukte de dem i tilbedelsen av Gud, som hadde gitt dem den gaven som musikk er. (1. Krønikebok 15:16) La oss se nærmere på hver instrumentgruppe.

Strengeinstrumenter Harpen og lyren var lette, transportable instrumenter der strengene var spent over en treramme. David spilte på et strengeinstrument for å berolige kong Saul når han var urolig til sinns. (1. Samuelsbok 16:23) Disse instrumentene var en del av orkestret ved innvielsen av Salomos tempel og ble også brukt ved andre glederike anledninger, deriblant høytider. – 2. Krønikebok 5:12; 9:11.

Lutten hadde vanligvis en annen fasong enn harpen. Den bestod ofte av noen få strenger som var spent over en ramme med en resonanskasse. De vibrerende strengene kan ha frambrakt melodiøse toner som lignet på tonene fra en klassisk gitar i vår tid. Strengene var laget av tvinnede plantefibrer eller dyretarmer.

Blåseinstrumenter Disse instrumentene blir ofte nevnt i Bibelen. Et av de eldste er det jødiske hornet, som ble kalt sjofar. Dette uthulte værhornet frambrakte høye, gjennomtrengende toner. Israelittene brukte sjofar-hornet til å samle soldatene i krig og til å drive folket til handling. – Dommerne 3:27; 7:22.

En annen type blåseinstrument var metalltrompeten. Ifølge et dokument som er blitt funnet blant Dødehavsrullene, kunne man tydeligvis spille et overraskende stort toneregister på dette instrumentet. Jehova gav Moses beskjed om å lage to sølvtrompeter som skulle brukes ved tabernaklet. (4. Mosebok 10:2–7) Senere, ved innvielsen av Salomos tempel, bidrog 120 trompeter med sin mektige lyd  til å markere denne begivenheten. (2. Krønikebok 5:12, 13) Håndverkere laget trompeter i forskjellige lengder. Noen trompeter målte over 90 centimeter fra munnstykket i den ene enden til lydtrakten i den andre.

Et av israelittenes yndlingsinstrumenter var fløyten. Dens glade, melodiøse toner skapte en hyggelig ramme rundt familiesammenkomster, brylluper, høytider og fester. (1. Kongebok 1:40; Jesaja 30:29) Lyriske fløytetoner kunne også høres ved begravelser, der musikere spilte som en del av sørgeritualet (se side 14). – Matteus 9:23.

Slag- og rasleinstrumenter Når israelittene skulle feire noe, brukte de en rekke forskjellige slag- og rasleinstrumenter. De rytmiske lydene bidrog til å sette sterke følelser i sving. Tamburinen, som var laget av dyreskinn stramt utspent over en rund treramme, frambrakte en trommelignende lyd når musikeren eller danseren slo på instrumentet med hånden. Når rammen ble ristet, laget bjeller som var løst festet til den, en rytmisk rasling.

Det rasleinstrumentet som blir kalt sistrum, bestod av en oval metallramme med håndtak og noen tverrstenger med løse metallplater på. Når instrumentet ble ristet raskt, laget det en skarp, klirrende lyd.

Bronsecymbaler laget en enda skarpere lyd. Cymbaler var runde plater i to størrelser. Store og «larmende cymbaler» ble slått kraftig mot hverandre. Mindre og «velklingende cymbaler» ble spilt mellom to fingrer. Begge typer frambrakte klingende lyder, men av forskjellig styrke. – Salme 150:5.

Mønsteret følges i vår tid

Jehovas vitner i vår tid innleder og avslutter menighetsmøtene sine med musikk og sang. På stevnene deres er musikkakkompagnementet innspilt av et orkester med moderne strengeinstrumenter, blåseinstrumenter og slaginstrumenter.

Ved å la musikk og sang være en del av sin tilbedelse følger Jehovas vitner mønsteret fra både oldtidens israelitter og de kristne i det første århundre. (Efeserne 5:19) I likhet med Guds tjenere i bibelsk tid gleder Jehovas vitner i vår tid seg over å kombinere poesi med musikk for å lovprise Jehova.

[Bilder på side 23]

(Instrumentene er ikke i riktig målestokk)

(Se publikasjonen)