Se for deg en far som snakker med sin sju år gamle sønn. Han sier: «En gang for lenge, lenge siden skapte Gud jorden og alt på den, og han skapte solen, månen og stjernene.» Gutten tenker seg om et øyeblikk, og så spør han: «Pappa, hvem har skapt Gud?»

«Ingen har skapt Gud», svarer faren. «Han har alltid vært til.» Disse enkle ordene er nok for gutten foreløpig. Men etter hvert som han blir eldre, kommer han til å fortsette å lure på dette. Han synes det er vanskelig å forstå hvordan noen kan eksistere uten å ha en begynnelse. Til og med universet har jo en begynnelse. «Hvor kommer Gud fra?» tenker han.

Hvilket svar gir Bibelen? Den svarer i bunn og grunn det samme som faren i vårt eksempel. Moses skrev: «Jehova, . . . Før fjellene ble født, og før du . . . begynte å frambringe jorden og det fruktbare land, ja, fra evighet til evighet er du Gud.» (Salme 90:1, 2, fotnote) Profeten Jesaja sa noe lignende: «Har du ikke fått kjennskap til det, eller har du ikke hørt det? Jehova, Skaperen av jordens ytterste ender, er en Gud til evig tid.» (Jesaja 40:28, fotnote) I tråd med dette sies det i Judas’ brev at Gud har vært til «i all svunnen evighet». – Judas 25.

Disse skriftstedene viser at Gud er «evighetens Konge», som apostelen Paulus sier. (1. Timoteus 1:17) Det betyr at Gud alltid har eksistert, uansett hvor langt bakover i tiden vi går. Og han kommer alltid til å være til. (Åpenbaringen 1:8) Det at Den Allmektige er evig, er altså et grunnleggende trekk ved ham.

Hvorfor er det vanskelig for oss å fatte dette? Grunnen er at vår begrensede levetid gir oss et helt annet tidsbegrep enn Jehova Gud har. Fordi han er evig, er tusen år som én dag for ham. (2. Peter 3:8) Vi kan illustrere det på denne måten: Kan en gresshoppe, som lever bare omkring 50 dager etter at den har blitt voksen, fatte at vi har en levetid på 70–80 år? Selvfølgelig ikke. Og Bibelen sier at vi er som gresshopper sammenlignet med vår Store Skaper. Ja, vår evne til å tenke og resonnere er ubetydelig i forhold til hans. (Jesaja 40:22; 55:8, 9) Så det er ikke overraskende at det er sider ved Jehova vi ikke forstår fullt ut.

Selv om tanken på at Gud er evig, kan være vanskelig å fatte, ser vi at den virker fornuftig. Hvis en annen hadde skapt Gud, ville jo den personen ha vært Skaperen. Men som Bibelen forteller, er Jehova den som «har skapt alle ting». (Åpenbaringen 4:11) Vi vet dessuten at universet ikke alltid har vært til. (1. Mosebok 1:1, 2) Hvor kommer universet fra? Han som har skapt det, må ha vært til før det. Han må også ha vært til før andre intelligente vesener, for eksempel hans enbårne Sønn og englene. (Job 38:4, 7; Kolosserne 1:15) Det er tydelig at han først var til helt alene. Han kunne ikke ha blitt skapt; det fantes ikke noe som kunne ha skapt ham.

Det at vi og hele universet er til, vitner om at det finnes en evig Gud. Den som har satt vårt enorme univers i bevegelse og fastsatt de lovene som styrer det, må ha vært til bestandig. Det er bare han som kan ha gitt liv til alt annet. – Job 33:4.