PANAYIOTA vokste opp på en øy i Middelhavet. Som tenåring ble hun engasjert i politikk. Senere ble hun sekretær for et politisk parti på tettstedet der hun bodde. Hun gikk til og med fra hus til hus for å samle inn penger til partiet. Men etter hvert ble Panayiota desillusjonert. Det var mye favorisering, ambisjoner, gnisninger og sjalusi blant partimedlemmene, til tross for at de kalte hverandre for kamerater.

Daniel vokste opp i en sterkt religiøs familie i Irland. Men dessverre husker han bare så altfor godt de hyklerske prestene som drakk, gamblet og stjal fra kollektbøssen, samtidig som de holdt prekener om at de som syndet, kom til å brenne i helvete.

Jeffery har det meste av livet jobbet med markedsføring og salg for store skipsredere i Storbritannia og USA. Han kan huske mange tilfeller der klienter og konkurrenter bedrog offentlig ansatte under forhandlinger. De var villige til å si nesten hva som helst for å sikre seg en kontrakt.

Dessverre er ikke dette isolerte tilfeller. Hykleri er blitt så altfor vanlig på omtrent alle områder i samfunnet – både det politiske, det religiøse og det kommersielle. Det greske ordet for hykler ble opprinnelig brukt om en taler eller en skuespiller, ofte iført en maske. Etter hvert ble ordet brukt om en som gir seg ut for å være noe han ikke er, for å bedra andre eller for å fremme egoistiske mål.

Hykleri kan få fram sterke følelser hos dem som blir utsatt for det, blant annet bitterhet, sinne og nag. Frustrerte ofre kan lure på om det noen gang vil bli slutt på hykleri. Heldigvis gir Guds Ord oss gode grunner til å tro det.

Ifølge Bibelen var ikke menneskene de første som hyklet. Den første hykleren var en usynlig åndeskapning. Tidlig i menneskenes historie brukte Satan Djevelen en slange som en slags forkledning og utgav seg for å være en velgjører for å bedra den første kvinnen, Eva. (1. Mosebok 3:1–5) Siden den gang er det mange mennesker som på lignende måte har utgitt seg for å være noe de ikke er, for å bedra andre og nå egoistiske mål.

Da israelittene i gammel tid begynte med falsk tilbedelse og religiøst hykleri, advarte Jehova Gud dem gang på gang om konsekvensene. Gjennom  profeten Jesaja erklærte han: «Dette folket har nærmet seg med sin munn ... æret meg bare med sine lepper og ... fjernet sitt hjerte langt bort fra meg.» (Jesaja 29:13) Siden israelittene ikke vendte om, tillot Gud at deres religiøse senter, Jerusalem og templet, ble ødelagt av fremmede makter – først av babylonerne i 607 fvt. og så av romerne i år 70 evt. Det er tydelig at Gud ikke tolererer hykleri i det uendelige.

På den annen side setter Gud og hans Sønn, Jesus, stor pris på mennesker som er ærlige og oppriktige. Tidlig i Jesu tjeneste kom for eksempel en mann som het Natanael, bort til ham. Da Jesus så ham, sa han: «Se, virkelig en israelitt, en som det ikke er svik i.» (Johannes 1:47) Natanael, også kjent som Bartolomeus, ble en av Jesu tolv apostler. – Lukas 6:13–16.

Jesus brukte tid sammen med etterfølgerne sine, og han lærte dem Guds måte å tenke på. Det skulle ikke finnes hykleri blant dem. Jesus trakk fram et advarende eksempel da han fordømte hykleriet blant de religiøse lederne på den tiden. Tenk over noe av det de gjorde.

De viste seg fram for at folk skulle se hvor «rettferdige» de var. Jesus sa: «Pass nøye på ikke å utøve deres rettferdighet i menneskers påsyn, for å bli sett av dem ... slik som hyklerne gjør.» Han sa også at de skulle gi barmhjertighetsgaver «i det skjulte», på en diskré måte. De skulle be når de var for seg selv, ikke for å bli sett av andre. Da ville tilbedelsen deres være ekte og bli verdsatt av Gud. – Matteus 6:1–6.

De var raske til å kritisere. Jesus sa: «Hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye, og så vil du se tydelig hvordan du kan dra strået ut av din brors øye.» (Matteus 7:5) En som retter oppmerksomheten mot andres feil, mens han har større feil selv, prøver å gi inntrykk av å være noe han ikke er. Sannheten er at «alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet». – Romerne 3:23.

De hadde feil motiv. En gang kom noen av fariseernes disipler og tilhengerne av Herodes’ parti til Jesus med et spørsmål om skatt. På en smigrende måte sa de til Jesus: «Lærer, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet.» Så prøvde de å lage en felle for ham ved å spørre: «Er det tillatt å betale koppskatt til keiseren eller ikke?» Jesus svarte: «Hvorfor setter dere meg på prøve, dere hyklere?» Jesus kalte dem med rette hyklere, for de var egentlig ikke interessert i svaret på spørsmålet sitt. De var bare ute etter å «fange ham i ord». – Matteus 22:15–22.

Da den kristne menighet ble opprettet på pinsedagen i år 33 evt., oppstod det et miljø hvor sannhet og ærlighet blomstret. De sanne kristne arbeidet hardt for å fjerne hyklerske tilbøyeligheter fra personligheten sin. Peter, en av de tolv apostlene, oppmuntret for eksempel sine trosfeller til å vise «lydighet mot sannheten, med broderlig hengivenhet uten hykleri». (1. Peter 1:22) Apostelen Paulus oppmuntret dem han samarbeidet med, til å ha «kjærlighet av et rent hjerte og av en god samvittighet og av tro uten hykleri». – 1. Timoteus 1:5.

Jesu og apostlenes lære, som vi finner i Bibelen, har den samme kraft i dag som i det første århundre. Paulus skrev: «Guds ord er levende og utfolder kraft og er skarpere enn noe tveegget sverd og trenger så langt inn at det skiller sjel og ånd, og ledd og deres marg, og kan skjelne hjertets tanker og hensikter.» (Hebreerne 4:12) Mange har erfart at det at de har lært hva Bibelen sier, og gått inn for å leve i tråd med det, har hjulpet dem til å slutte å være hyklerske og heller bli oppriktige og ærlige. La oss se på hva som skjedde med de tre som ble nevnt i innledningen.

 Panayiota opplevde et vendepunkt i livet da hun takket ja til å bli med på møter i Jehovas vitners Rikets sal. Der så hun ingen som viste seg fram for å imponere andre. Hun forteller: «Jeg fikk se ekte kjærlighet og oppriktig interesse for andre, noe jeg ikke hadde sett alle de årene jeg hadde vært aktiv i politikken.»

Panayiota begynte å studere Bibelen og ble etter hvert døpt. Det var for 30 år siden. Nå forteller hun: «Jeg fant en ekte mening med livet, ikke da jeg gikk fra hus til hus for å promotere det politiske partiet mitt, men da jeg begynte å forkynne at det bare er gjennom Guds rike vi kan få en rettferdig verden.»

Daniel ble et Jehovas vitne. Han gjorde fine framskritt i menigheten og fikk noen ansvarsoppgaver. Noen år senere gjorde han en feil som førte til at samvittigheten hans begynte å plage ham. «Jeg husket det hykleriet jeg hadde sett i kirken tidligere», sa han, «og jeg følte at jeg ikke hadde noe annet valg enn å si fra meg oppgavene mine. Jeg kunne ikke leve med at jeg lot de andre i menigheten tro at jeg var noe jeg ikke var.»

Etter en tid hadde Daniel forandret på visse ting. Da han ble spurt om han kunne ta på seg ansvarsoppgaver i menigheten igjen, følte han at han med god samvittighet kunne gjøre det. En slik ærlighet er karakteristisk for dem som tjener Gud uten hykleri. De lærer å dra bjelken ut av sitt eget øye før de tilbyr seg å dra strået ut av en annens øye.

Jeffery, som hadde en lang karriere i forretningslivet bak seg, sa: «Etter hvert som jeg fikk mer bibelkunnskap, forstod jeg noe viktig: Jeg kunne ikke fortsette å være en sleip selger som var villig til å si hva som helst for å få en kontrakt. Samvittigheten min var blitt påvirket av slike bibelvers som Ordspråkene 11:1, hvor det står: ‘En bedragersk skålvekt er en vederstyggelighet for Jehova.’» Ja, i motsetning til dem som stilte Jesus spørsmålet om skatt, hadde Jeffery lært å ikke ha skjulte motiver, enten han hadde med sine trosfeller eller med ikke-troende å gjøre.

Millioner av Jehovas vitner over hele verden går inn for å bruke det de har lært ut fra Bibelen. De gjør en iherdig innsats for å «ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet». (Efeserne 4:24) Vi oppfordrer deg til å finne ut hvem Jehovas vitner er, hva de tror på, og hvordan de kan hjelpe deg til å lære om den nye verden som Gud lover oss. «Der skal rettferdighet bo», og det skal ikke finnes hykleri lenger. – 2. Peter 3:13.