Jehovas herlige, himmelske trone
Kapittel 14
Jehovas herlige, himmelske trone
Andre syn — Åpenbaringen 4: 1 til 5: 14
Emne: Ærefryktinngytende ting finner sted foran Guds dommertrone
Når det blir oppfylt: Dette synet handler om begivenheter som finner sted fra 1914 av til tusenårsriket er slutt, og videre framover, da hver skapning i himmelen og på jorden skal lovprise Jehova. — Åpenbaringen 5: 13
1. Hvorfor bør vi være sterkt interessert i de synene Johannes beskriver?
JOHANNES har flere fengslende syn å fortelle om. Han befinner seg fremdeles ved inspirasjon på Herrens dag. Det han beskriver, har derfor stor betydning for oss som lever på den dagen. Ved hjelp av disse synene løfter Jehova sløret til side for himmelske realiteter og gir oss et innblikk i hvordan han ser på de dommene som skal fullbyrdes på jorden. Og enten vi har et himmelsk eller et jordisk håp, hjelper disse åpenbaringene oss til å se hvilken plass vi har i Jehovas hensikt. Vi bør derfor alle fortsette å være sterkt interessert i Johannes’ ord: «Lykkelig er den som leser opp og lykkelige de som hører denne profetis ord, og som holder de ting som står skrevet i den.» — Åpenbaringen 1: 3.
2. Hva opplever Johannes nå?
2 Det Johannes nå får se, overgår alt det som noen gang har vært vist på film. Han skriver: «Etter dette så jeg, og se, en åpnet dør i himmelen, og den første røsten som jeg hørte, var som lyden av en trompet; den talte med meg og sa: ’Kom opp hit, og jeg skal vise deg de ting som skal finne sted.’» (Åpenbaringen 4: 1) I dette synet kommer Johannes inn i Jehovas usynlige himler, høyt hevet over det fysiske rom som astronautene har utforsket, ja langt utenfor galaksene i det materielle univers. Det er som om Johannes går inn gjennom en åpnet dør. Han blir oppfordret til å rette blikket mot et betagende panorama i åndeverdenen, i den høyeste himmel, hvor Jehova sitter på sin trone. (Salme 11: 4; Jesaja 66: 1) For et privilegium dette er!
3. Hva får røsten «som lyden av en trompet» oss til å tenke på, og hvem er uten tvil kilden til den?
3 Bibelen sier ikke hvem denne «første røsten» kommer fra. I likhet med Jesu mektige røst, som Johannes hørte tidligere, har den en bydende, trompetlignende klang. (Åpenbaringen 1: 10, 11) Den får oss til å tenke på det gjennomtrengende hornsignalet som kunngjorde Jehovas nærvær på Sinai-fjellet. (2. Mosebok 19: 18—20) Det er uten tvil Jehova som er den majestetiske kilden til oppfordringen til å komme. (Åpenbaringen 1: 1) Han har åpnet døren, slik at Johannes i synet kan gå inn på det aller helligste sted i det enorme området som er underlagt Jehovas overherredømme.
Jehovas strålende nærvær
4. a) Hva betyr Johannes’ syn for de salvede kristne? b) Hva betyr synet for dem som har håp om å leve evig på jorden?
4 Hva får Johannes se? Hør hva han selv forteller: «Etter dette kom jeg straks til å være i åndens makt: Og se, en trone var på sin plass i himmelen, og det er en som sitter på tronen.» (Åpenbaringen 4: 2) På et øyeblikk blir Johannes ved hjelp av Guds virksomme kraft i ånden ført til Jehovas trone. For en opplevelse det må ha vært for Johannes! Her får han på forhånd et blendende syn av den himmel hvor han og andre salvede kristne har «en uforgjengelig og ubesmittet og uvisnelig arv» gjemt for seg. (1. Peter 1: 3—5; Filipperne 3: 20) Johannes’ syn har også stor betydning for dem som har håp om å få leve evig på jorden. Det hjelper dem til å få et begrep om den herlighet som omgir Jehova og den himmelske regjeringsorganisasjon som Jehova bruker når han skal dømme nasjonene, og deretter når han skal herske over menneskene på jorden. Jehova Gud er i sannhet en uovertruffen organisator!
5. Hva får Johannes se, som lokket på paktens ark var et bilde på?
5 Mye av det Johannes får se i himmelen, ligner trekk ved tabernaklet i ødemarken. Tabernaklet ble bygd cirka 1600 år tidligere som en helligdom for den sanne tilbedelse, som ble utøvd av israelittene. I Det aller helligste i tabernaklet stod paktens ark, og det var fra et sted like over Arkens massive gullokk Jehova talte. (2. Mosebok 25: 17—22; Hebreerne 9: 5) Lokket på Arken tjente følgelig som et symbol på Jehovas trone. Johannes får nå se virkeligheten, det som ble symbolsk framstilt: Den Suverene Herre Jehova som sitter på sin opphøyde, himmelske trone i sin store prakt!
6. Hvilket inntrykk av Jehova gir Johannes oss, og hvorfor er det passende?
6 Profeter som tidligere hadde fått se Jehovas trone i et syn, kom med en detaljert beskrivelse av Den Hellige, som satt på tronen, men Johannes gjør ikke det. (Esekiel 1: 26, 27; Daniel 7: 9, 10) Johannes forteller imidlertid hvilket inntrykk han fikk av Ham som satt på tronen: «Og han som sitter der, er å se til som en jaspisstein og en kostelig rødfarget stein, og rundt omkring tronen er det en regnbue, som en smaragd å se til.» (Åpenbaringen 4: 3) For en uforlignelig prakt og storhet! Johannes får se en opphøyd, funklende skjønnhet, lik strålende, glitrende edelstener. Dette passer godt med disippelen Jakobs beskrivelse av Jehova som «himmellysenes Far». (Jakob 1: 17) Kort tid etter at Johannes hadde skrevet Åpenbaringen, sa han: «Gud er lys, og det er slett ikke noe mørke i forening med ham.» (1. Johannes 1: 5) For en enestående herlig Person Jehova er!
7. Hva kan vi lære av at Jehovas trone er omgitt av en regnbue?
7 Legg merke til at Johannes ser at tronen er omgitt av en smaragdgrønn regnbue. Det greske ordet som er oversatt med regnbue (ịris), henleder tanken på en hel sirkel. Regnbuen er første gang nevnt i Bibelen i forbindelse med Noah. Etter at flomvannet hadde sunket, lot Jehova en regnbue vise seg i skyen, og han forklarte hva den skulle symbolisere: «Min regnbue setter jeg herved i skyen, og den skal tjene som et tegn på pakten mellom meg og jorden. Og jeg skal visselig komme i hu min pakt, som er mellom meg og dere og hver levende sjel blant alt kjød; og aldri mer skal vannmassene bli til en vannflom som ødelegger alt kjød.» (1. Mosebok 9: 13, 15) Hva ville så det himmelske synet få Johannes til å tenke på? Den regnbuen han så, må ha minnet ham om nødvendigheten av å stå i et fredelig forhold til Jehova, et slikt forhold som Johannes-klassen har i dag. Den skulle også understreke den opphøyde ro og fred Jehova er omgitt av, en ro og fred som alle lydige mennesker vil få del i når Jehova slår opp sitt telt over de menneskene som utgjør den nye jords samfunn. — Salme 119: 165; Filipperne 4: 7; Åpenbaringen 21: 1—4.
De 24 eldste
8. Hvem ser Johannes rundt tronen, og hvem er de et bilde på?
8 Johannes visste at prester var utnevnt til å tjene i det gamle tabernaklet. Han er derfor kanskje blitt overrasket over å se det han nå beskriver: «Og rundt omkring tronen er det tjuefire troner, og på disse tronene så jeg tjuefire eldste sitte, kledd i hvite ytterkledninger og med gullkroner på sine hoder.» (Åpenbaringen 4: 4) Ja, her er det ikke prester, men 24 eldste som sitter på troner og har kroner på hodet lik konger. Hvem er disse eldste? Det er de salvede i den kristne menighet som er blitt oppreist fra de døde og har inntatt den stilling i himmelen som Jehova har lovt dem. Hvordan vet vi det?
9, 10. Hvordan vet vi at de 24 eldste står for den salvede kristne menighet i dens herlige, himmelske stilling?
9 De har for det første kroner på hodet. Bibelen sier at de salvede kristne skal få ’en uforgjengelig krone’ og oppnå endeløst liv — udødelighet. (1. Korinter 9: 25; 15: 53, 54) Men ettersom disse 24 eldste sitter på troner, må gullkronene i denne sammenheng være et bilde på kongelig myndighet. (Jevnfør Åpenbaringen 6: 2; 14: 14.) Dette taler til støtte for den konklusjon at de 24 eldste er et bilde på Jesu salvede etterfølgere når de har fått sin stilling i himmelen, for Jesus inngikk en pakt med dem om at de skulle sitte på troner i hans rike. (Lukas 22: 28—30) Det sies ikke om noen andre enn Jesus og de 24 eldste — ikke engang om englene — at de har det privilegium å få regjere i himmelen i Jehovas nærhet.
10 Dette stemmer overens med det løftet Jesus gav menigheten i Laodikea: «Den som seirer, ham vil jeg gi å sette seg med meg på min trone.» (Åpenbaringen 3: 21) Men det oppdraget de 24 eldste har i himmelen, begrenser seg ikke til å regjere. I innledningen til Åpenbaringsboken sa Johannes om Jesus: «Han gjorde oss til et kongerike, til prester for sin Gud og Far.» (Åpenbaringen 1: 5, 6) De er både konger og prester. «De skal være Guds og Kristi prester og skal herske som konger med ham i de tusen år.» — Åpenbaringen 20: 6.
11. Hvorfor passer det godt at tallet på de eldste er 24, og hva betegner det tallet?
11 Hva står tallet 24 for, siden Johannes ser 24 eldste rundt tronen? De trofaste prestene i det gamle Israel var på mange måter et forbilde på de 24 eldste. Apostelen Peter skrev til salvede kristne: «Dere er ’en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, en hellig nasjon, et folk til spesiell eiendom.’» (1. Peter 2: 9) Det er interessant å merke seg at jødenes presteskap i gammel tid var inndelt i 24 avdelinger. Hver avdeling fikk sine uker i året da den skulle utføre tjeneste for Jehova. På den måten ble den hellige tjeneste utført uten avbrekk. (1. Krønikebok 24: 5—19) Det er derfor passende at det er 24 eldste i Johannes’ syn av det himmelske presteskap, for dette presteskapet tjener Jehova kontinuerlig, uten opphold. Når dette presteskapet er fulltallig, vil det bli 24 avdelinger, hver på 6000 seiervinnere. Åpenbaringen 14: 1—4 sier at 144 000 (24 × 6000) er «kjøpt fra menneskene» for å stå på det himmelske Sions fjell sammen med Lammet, Jesus Kristus. Ettersom tallet 12 står for en guddommelig, likevektig organisasjon, kan vi si at tallet 24, som er det dobbelte av 12, styrker en slik ordning.
Lyn, røster og tordener
12. Hva får Johannes videre se og høre, og hva får «lyn og røster og tordener» oss til å tenke på?
12 Hva får Johannes videre se og høre? «Og fra tronen går det ut lyn og røster og tordener.» (Åpenbaringen 4: 5a) Dette minner om andre ærefryktinngytende manifestasjoner av Jehovas himmelske makt. Moses beskrev for eksempel hva som skjedde da Jehova «steg ned» på Sinai-fjellet: «Da det ble morgen den tredje dagen, skjedde det at det begynte å komme torden og lyn og en tung sky over fjellet og en svært kraftig lyd av et horn . . . Mens lyden av hornet hele tiden ble sterkere og sterkere, begynte Moses å tale, og den sanne Gud begynte å svare ham med en røst.» — 2. Mosebok 19: 16—19.
13. Hva er de lynene som går ut fra Jehovas trone, et bilde på?
13 Jehova gir sin makt og sitt nærvær til kjenne på en storslått måte på Herrens dag. Dette skjer ikke ved hjelp av bokstavelige lyn, for det er tegn, eller symboler, Johannes ser. Hva står så lynene for? Lyn kan opplyse, men de kan også drepe. De lynene som går ut fra Jehovas trone, er derfor et godt bilde på den opplysning han stadig har gitt sitt folk, og i særdeleshet hans sviende domsbudskaper. — Jevnfør Salme 18: 14; 144: 5, 6; Matteus 4: 14—17; 24: 27.
14. Hvordan har røster lydt i vår tid?
14 Hva med røstene? Da Jehova steg ned på Sinai-fjellet, var det en røst som talte til Moses. (2. Mosebok 19: 19) Røster fra himmelen overbrakte mange av befalingene og kunngjøringene i Åpenbaringsboken. (Åpenbaringen 4: 1; 10: 4, 8; 11: 12; 12: 10; 14: 13; 16: 1, 17; 18: 4; 19: 5; 21: 3) Også i dag har Jehova latt befalinger og kunngjøringer gå ut til sitt folk som har opplyst dem og økt deres forståelse av bibelske profetier og prinsipper. På internasjonale stevner har det ofte kommet klargjørende opplysninger, og slike bibelske sannheter er så igjen blitt kunngjort verden over. Apostelen Paulus sa om dem som trofast forkynner det gode budskap: «Jo visst: ’Deres røst gikk ut til hele jorden, og deres utsagn til den bebodde jords ytterste ender.’» — Romerne 10: 18.
15. Hvilke tordener har gått ut fra tronen på denne delen av Herrens dag?
15 Torden følger vanligvis etter lyn. David omtalte bokstavelig torden som «Jehovas røst». (Salme 29: 3, 4) Da Jehova kjempet for David mot hans fiender, ble det sagt at tordenen kom fra Ham. (2. Samuelsbok 22: 14; Salme 18: 13) Elihu sa til Job at Jehovas røst lød som torden når han gjorde «store ting som vi ikke kan forstå». (Job 37: 4, 5) På den nåværende delen av Herrens dag har Jehova «tordnet» ved å advare om de store gjerninger han skal gjøre mot sine fiender. Disse symbolske tordenbrakene har gitt gjenlyd jorden over om og om igjen. Hvis du har gitt akt på disse tordnende proklamasjonene og bruker din tunge på en forstandig måte ved å delta i kunngjøringen av dem, er du virkelig lykkelig. — Jesaja 50: 4, 5; 61: 1, 2.
Ildlamper og et glasshav
16. Hva er de «sju ildlamper» et bilde på?
16 Hva får Johannes videre se? «Og det brenner sju ildlamper foran tronen, og de betyr Guds sju ånder. Og foran tronen er det liksom et glasshav, likt krystall.» (Åpenbaringen 4: 5b, 6a) Johannes sier selv hva de sju lampene står for: «De betyr Guds sju ånder.» Tallet 7 symboliserer guddommelig fullstendighet; de sju lampene må derfor stå for det fulle mål av opplysende kraft som den hellige ånd har. Johannes-klassen i vår tid er takknemlig for at den er blitt betrodd denne opplysning og det ansvar å bringe den videre til dem som hungrer i åndelig forstand her på jorden. Hvert år fortsetter dette lyset å stråle fram gjennom hundrevis av millioner eksemplarer av bladet Vakttårnet på over 150 språk! — Salme 43: 3.
17. Hva er ’glasshavet, likt krystall’, et bilde på?
17 Johannes ser også et «glasshav, likt krystall». Hva er det et bilde på når det gjelder dem som er innbudt til å komme inn i Jehovas himmelske rettssal? Paulus snakket om at Jesus helliget menigheten «idet han renset den med vannbadet ved hjelp av ordet». (Efeserne 5: 26) Før sin død sa Jesus til disiplene: «Dere er allerede rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere.» (Johannes 15: 3) Dette «glasshav, likt krystall», må følgelig representere Guds rensende, nedskrevne Ord. De som tilhører det kongelige presteskap, og som får tre fram for Jehova, må ha blitt grundig renset ved hjelp av hans Ord.
Se — «fire levende skapninger»!
18. Hva ser Johannes i tronens midte og omkring den?
18 Hva er det Johannes nå får se? Han skriver: «Og i tronens midte og omkring tronen er det fire levende skapninger som er fulle av øyne foran og bak.» — Åpenbaringen 4: 6b.
19. Hva er de fire levende skapninger et bilde på, og hvordan vet vi det?
19 Hva er disse skapningene et bilde på? Et syn som en annen profet, Esekiel, beskrev, hjelper oss til å finne svaret. Esekiel så Jehova sitte på sin trone på en himmelvogn som ble ledsaget av levende skapninger som av utseende minnet om dem Johannes beskriver. (Esekiel 1: 5—11, 22—28) Senere så Esekiel enda en gang den vognlignende tronen ledsaget av de levende skapninger. Denne gangen omtalte han de levende skapningene som kjeruber. (Esekiel 10: 9—15) De fire levende skapninger som Johannes ser, må stå for alle Guds kjeruber — skapninger som har en høy rang i hans organisasjon av ånder. Johannes ville ikke synes at det var noe merkelig å se kjeruber stå så nær Jehova, for i det gamle tabernaklet var det anbrakt to kjeruber av gull på lokket på paktens ark, som var et bilde på Jehovas trone. Fra plassen mellom de to kjerubene kom Jehovas røst med befalinger til folket. — 2. Mosebok 25: 22; Salme 80: 1.
20. I hvilken forstand kan det sies at de fire levende skapninger er «i tronens midte og omkring tronen»?
20 Disse fire levende skapninger befinner seg «i tronens midte og omkring tronen». Hva vil det egentlig si? Det kan bety at de står rundt tronen på den måten at de står midt på hver sin side av den. De som oversatte Today’s English Version, har derfor gjengitt det greske uttrykket fritt på denne måten: «rundt tronen, på hver side av den.» En annen mulig forklaring kan være at de befinner seg på den sentrale plass i himmelen hvor tronen er. Denne tanken ligger uten tvil til grunn for gjengivelsen i The Jerusalem Bible: «i midten, gruppert rundt selve tronen.» Hovedsaken er at kjerubene befinner seg nær Jehovas trone, i likhet med de kjerubene som Esekiel så ved hvert hjørne av den vognen som representerte Jehovas himmelske organisasjon. (Esekiel 1: 15—22) Alt dette stemmer overens med ordene i Salme 99: 1: «Jehova selv er blitt konge. . . . Han sitter over kjerubene.»
21, 22. a) Hvordan beskriver Johannes de fire levende skapninger? b) Hva blir framhevet ved hver av de fire levende skapningers utseende?
21 Johannes fortsetter: «Og den første levende skapning er lik en løve, og den andre levende skapning er lik en ung okse, og den tredje levende skapning har et ansikt likt et menneskes, og den fjerde levende skapning er lik en flygende ørn.» (Åpenbaringen 4: 7) Hvorfor er disse fire levende skapninger så ulike av utseende? De framhever tydeligvis hver sin gudlignende egenskap. Først har vi løven. Løven blir i Bibelen brukt som et symbol på mot, særlig forbundet med rett og rettferdighet. (2. Samuelsbok 17: 10; Ordspråkene 28: 1) Løven står derfor for den gudlignende egenskapen rettferdighet forbundet med mot. (5. Mosebok 32: 4; Salme 89: 14) Den andre levende skapningen ligner en ung okse. Hvilken egenskap forbinder du med en okse? For israelittene var oksen verdifull på grunn av dens styrke. (Ordspråkene 14: 4; se også Job 39: 9—11.) Den unge oksen står derfor for kraft og styrke og dynamisk energi, som Jehova gir. — Salme 62: 11; Jesaja 40: 26.
22 Den tredje levende skapningen har et ansikt likt et menneskes. Den må stå for gudlignende kjærlighet, ettersom mennesket var den eneste skapning på jorden som ble skapt i Guds bilde og fikk evnen til å legge den ypperste egenskapen, kjærlighet, for dagen. (1. Mosebok 1: 26—28; Matteus 22: 36—40; 1. Johannes 4: 8, 16) Kjerubene legger uten tvil denne egenskapen for dagen når de tjener ved Jehovas trone. Hva så med den fjerde levende skapningen? Den ligner en flygende ørn. Jehova henleder selv oppmerksomheten på ørnens skarpe syn: «Langt bort speider dens øyne uavbrutt.» (Job 39: 29) Ørnen er følgelig et bilde på vidtskuende visdom. Jehova er kilden til visdom. Hans kjeruber legger guddommelig visdom for dagen når de adlyder hans bud. — Ordspråkene 2: 6; Jakob 3: 17.
Lovprisning av Jehova
23. Hva betyr det at de fire levende skapninger er «fulle av øyne», og hva blir understreket ved at de har tre par vinger?
23 Johannes fortsetter sin beskrivelse: «Og de fire levende skapninger, hver enkelt av dem, har seks vinger; rundt om og under er de fulle av øyne. Og de har ingen hvile dag og natt mens de sier: ’Hellig, hellig, hellig er Jehova Gud, Den Allmektige, som var og som er og som kommer.’» (Åpenbaringen 4: 8) At de levende skapninger er fulle av øyne, bringer tankene hen på et fullstendig og vidtrekkende syn. De fire levende skapninger gjør bruk av dette synet uavlatelig; de har ikke behov for søvn. De etterligner Ham som vi leser følgende om: «Hva Jehova angår, så farer hans øyne over hele jorden, for at han skal vise sin styrke til gagn for dem hvis hjerte er helt overfor ham.» (2. Krønikebok 16: 9) Fordi kjerubene har så mange øyne, kan de se overalt. Det er ikke noe som unngår deres oppmerksomhet. De er derfor godt utrustet til å tjene Gud når han dømmer. Vi leser om ham: «Jehovas øyne er på ethvert sted, de vokter på de onde og de gode.» (Ordspråkene 15: 3) Og med tre par vinger — tallet 3 blir i Bibelen brukt for å understreke — kan kjerubene bevege seg med lynets hastighet for å rope ut Jehovas dommer og fullbyrde dem.
24. Hvordan lovpriser kjerubene Jehova, og hva framhever de ved sin sang?
24 Hør! Den sangen som kjerubene synger til pris for Jehova, er melodiøs og gripende: «Hellig, hellig, hellig er Jehova Gud, Den Allmektige, som var og som er og som kommer.» Det at ordet «hellig» blir sunget tre ganger, står også her for ettertrykk. Kjerubene framhever på det sterkeste Jehova Guds hellighet. Han er Opphavet til og den endelige norm for hellighet. Han er også «evighetens Konge»; han er alltid «Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden». (1. Timoteus 1: 17; Åpenbaringen 22: 13) Kjerubene tar ikke noen hvilepauser når de kunngjør Jehovas uforlignelige egenskaper for hele skapningen.
25. Hvordan er de fire levende skapninger og de 24 eldste forent i lovprisningen av Jehova?
25 Himlenes himler gjenlyder av lovprisning av Jehova. Johannes fortsetter sin beskrivelse: «Og når de levende skapninger gir herlighet og ære og takksigelse til ham som sitter på tronen, han som lever for evig og alltid, faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever for evig og alltid, og de kaster sine kroner foran tronen og sier: ’Du er verdig, Jehova, ja vår Gud, til å få herligheten og æren og makten, for du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje var de til og ble de skapt.’» (Åpenbaringen 4: 9—11) Dette er en av de mest storslåtte måter Jehova, vår Gud og Suverene Herre, blir hyllet på i hele Bibelen.
26. Hvorfor kaster de 24 eldste sine kroner foran Jehova?
26 De 24 eldste har den samme sinnsinnstilling som Jesus og kaster sine kroner foran Jehova. Det er fjernt fra deres tanker å opphøye seg overfor Gud. De erkjenner ydmykt at det eneste formålet med deres kongedømme er å bringe pris og ære til ham, slik Jesus alltid gjør. (Filipperne 2: 5, 6, 9—11) De innrømmer ydmykt sin egen underlegenhet og bekjenner at deres herredømme er avhengig av Jehovas overherredømme. Sammen med kjerubene og resten av den trofaste skapning gir de av hele sitt hjerte pris og ære til den Gud som har skapt alle ting. — Salme 150: 1—6.
27, 28. a) Hvilken virkning bør Johannes’ beskrivelse av dette synet ha på oss? b) Hvilke spørsmål oppstår med hensyn til det Johannes videre får se og høre?
27 Hvem kan lese Johannes’ beretning om dette synet uten å bli sterkt beveget? Det er betagende, storslått! Men hvordan må virkeligheten da være? Jehovas majestet må få enhver med den rette verdsettelse i hjertet til å slutte seg til de fire levende skapninger og de 24 eldste i lovprisningen av ham, både ved å be og ved å kunngjøre hans navn offentlig. Det er denne Gud de kristne har det privilegium å være vitner for i dag. (Jesaja 43: 10) Husk at Johannes’ syn får sin anvendelse på Herrens dag, som vi nå befinner oss på. De «sju ånder» er alltid parat til å veilede og styrke oss. (Galaterne 5: 16—18) Guds Ord er tilgjengelig i dag for å hjelpe oss til å være hellige i vår tjeneste for en hellig Gud. (1. Peter 1: 14—16) Vi gleder oss virkelig over å kunne lese opp ordene i denne profetien. (Åpenbaringen 1: 3) De ansporer oss til å være trofaste mot Jehova og ikke la verden få hindre oss i å synge hans pris på en aktiv måte. — 1. Johannes 2: 15—17.
28 Johannes har hittil beskrevet det han får se når han blir innbudt til å gå inn gjennom den åpne døren i himmelen. Han forteller at Jehova i all sin majestet og storhet sitter på sin himmelske trone. Jehova er omgitt av den mektigste av alle organisasjoner, en organisasjon som utstråler prakt og lojalitet. Den guddommelige Domstol har trådt i funksjon. (Daniel 7: 9, 10, 18) Noe ekstraordinært skal skje. Hva er det, og hvordan berører det oss som lever nå? La oss følge med etter hvert som handlingen utspiller seg.
[Studiespørsmål]
[Helsides bilde på side 75]
[Helsides bilde på side 78]
