Kapittel 5

Johannes får se den herliggjorte Jesus

Første syn — Åpenbaringen 1: 10 til 3: 22

Emne: Jesus inspiserer det åndelige Israel på jorden og kommer med kjærlig oppmuntring

Når det blir oppfylt: Dette trekk ved Herrens dag strekker seg fra 1914 og fram til det tidspunkt da den siste av de trofaste salvede dør og blir oppreist til himmelsk liv

1. Hvordan blir det første synet presentert, og hvordan antydet Johannes når det skulle få sin virkelige anvendelse?

DET første synet i Åpenbaringsboken blir beskrevet fra og med kapittel 1, vers 10. Det blir i likhet med de andre synene i Åpenbaringen innledet med en erklæring om at Johannes får høre eller se noe usedvanlig. (Åpenbaringen 1: 10, 12; 4: 1; 6: 1) Det første synet blir presentert i en ramme fra det første århundre, og vi får vite at det skal sendes budskaper til sju menigheter som eksisterer på Johannes’ tid. Men Johannes viser selv når synet får sin virkelige anvendelse. Han sier: «Ved inspirasjon kom jeg til å være på Herrens dag.» (Åpenbaringen 1: 10a) Når er denne «dag»? Har de dramatiske begivenhetene i vår stormfulle tid noe med den å gjøre? I så fall bør vi gi nøye akt på profetien, for da berører den vårt liv. Ja, vi må gi akt på den for å få overleve. — 1. Tessaloniker 5: 20, 21.

På Herrens dag

2. Når begynner Herrens dag, og når slutter den?

² Innenfor hvilken tidsramme plasserer dette oppfyllelsen av Åpenbaringen? For å få svar på det spørsmålet kan vi spørre: Hva er Herrens dag? Apostelen Paulus omtaler den som en domstid og en tid da Guds løfter blir oppfylt. (1. Korinter 1: 8; 2. Korinter 1: 14; Filipperne 1: 6, 10; 2: 16) I løpet av denne «dag» vil Jehovas storslagne hensikter på en fremadskridende og seierrik måte nærme seg sitt klimaks. Denne «dag» begynner med at Jesus blir kronet som Konge i himmelen. Herrens dag fortsetter etter at Jesus har fullbyrdet dommen over Satans verden. Da blir paradiset gjenopprettet og menneskeheten løftet opp til fullkommenhet, og til slutt overgir Jesus «riket til sin Gud og Far». — 1. Korinter 15: 24—26; Åpenbaringen 6: 1, 2.

3. a) Hvordan hjelper Daniels profeti om de «sju tider» oss til å forstå når Herrens dag begynner? b) Hvilke begivenheter på jorden bekrefter at Herrens dag begynte i 1914?

³ Oppfyllelsen av andre bibelske profetier hjelper oss til å forstå når Herrens dag begynner. Daniel beskrev for eksempel hvordan herredømmet i kong Davids slektslinje skulle bli ’felt’. Etter «sju tider» skulle det bli erkjent «at Den Høyeste er Hersker i menneskenes rike, og at han gir det til den han vil». (Daniel 4: 23, 24, 31, 32) Denne profetien begynte å bli oppfylt i større målestokk da Juda rike ble lagt øde. Ifølge bibelske vitnesbyrd var det lagt fullstendig øde i oktober 607 fvt. Åpenbaringen 12: 6, 14 viser at tre og en halv tid svarer til 1260 dager; sju tider (dobbelt så mange) må følgelig være 2520 dager. Når vi regner «en dag for et år», kommer vi til at de «sju tider» tilsvarte 2520 år. (Esekiel 4: 6) Kristus Jesus begynte følgelig å regjere i himmelen  i slutten av 1914. Den første verdenskrigs utbrudd det året markerte «en begynnelse til veer» som har fortsatt å hjemsøke menneskeheten. Siden 1914 har begivenhetene på denne blodbesudlede jorden på en bemerkelsesverdig måte bekreftet at det var det året ’dagen’ for Jesu nærvær begynte. — Matteus 24: 3—14. *

4. a) Hva viser Åpenbaringen selv med hensyn til når det første synet blir oppfylt? b) Når vil det første synet være fullstendig oppfylt?

⁴ Dette første synet og den veiledningen det inneholder, gjelder følgelig Herrens dag, fra 1914 og framover. Tidsangivelsen blir underbygd av at beretningen senere i Åpenbaringen beskriver fullbyrdelsen av Guds sanne og rettferdige dommer — begivenheter hvor Herren Jesus spiller en viktig rolle. (Åpenbaringen 11: 18; 16: 15; 17: 1; 19: 2, 11) Når vil det første synet være fullstendig oppfylt, i betraktning av at det begynte å gå i oppfyllelse i 1914? Det framgår av budskapene at den organisasjon de er stilet til, er Guds menighet av salvede på jorden. Det første synet vil derfor være fullstendig oppfylt når det siste trofaste medlemmet av denne salvede menighet dør og blir oppreist til himmelsk liv. Men Herrens dag, som også skal bringe velsignelser til de andre sauer, som har et jordisk håp, fortsetter helt til Jesu Kristi tusenårige styre er over. — Johannes 10: 16; Åpenbaringen 20: 4, 5.

5. a) Hva får Johannes befaling om å gjøre? b) På hvilken måte hadde «de sju menighetene» en gunstig beliggenhet når det skulle sendes en bokrull til dem?

⁵ I forbindelse med det første synet hører Johannes noe før han ser noe: «Og jeg hørte bak meg en kraftig røst, lik lyden av en trompet, som sa: ’Det du ser, skal du skrive i en bokrull og sende den til de sju menighetene: i Efesos og i Smyrna og i Pergamon og i Tyatira og i Sardes og i Filadelfia og i Laodikea.’» (Åpenbaringen 1: 10b, 11) Myndig og bydende, som et trompetstøt, gir en røst Johannes befaling om å skrive til «de sju menighetene». Han skal få en rekke budskaper og skal gjøre kjent det han får se og høre. Legg merke til at de menighetene som er nevnt, er menigheter som virkelig eksisterte på Johannes’ tid. De lå alle i Lilleasia, inne på fastlandet, rett over havet fra Patmos. Det var lett å komme fra den ene menigheten til den andre, for romerne hadde bygd utmerkede veier i området. Det ville ikke være noe problem for et sendebud å ta bokrullen med fra én menighet til en annen. De sju menighetene kunne svare til en del av en av Jehovas vitners kretser i vår tid.

6. a) Hva menes med «de ting som er»? b) Hvordan kan vi vite at forholdene i menigheten av de salvede kristne i dag må være lik forholdene blant de salvede på Johannes’ tid?

⁶ De fleste av profetiene i Åpenbaringen skulle bli oppfylt etter Johannes’ tid. De gjaldt, som Johannes sa, «de ting som skal finne sted etter disse». Men veiledningen til de sju menighetene gjaldt det som blir omtalt som «de ting som er», situasjoner som gjorde seg gjeldende i de sju menighetene på den tiden. Budskapene var en verdifull hjelp for trofaste utnevnte eldste i disse sju menighetene og i alle andre menigheter av salvede kristne på den tiden. * Ettersom synet først og fremst får sin anvendelse på Herrens dag, viser det Jesus sier, at vi må regne med at lignende forhold vil gjøre seg gjeldende i de salvede kristnes menigheter i vår tid. — Åpenbaringen 1: 10, 19.

7. Hvem får Johannes se i dette første synet, og hvorfor er det så viktig for oss i dag?

⁷ I dette første synet får Johannes se Herren Jesus Kristus i himmelsk herlighet. Passer ikke det godt i en bok med profetier om den store dag som nettopp er knyttet til denne Herre som er utnevnt av himmelen? Og hva kunne være viktigere for oss, som lever i den tidsperioden og gir nøye akt på alt  det han har befalt? Vi vet at den messianske Ætt utholdt alle de prøvelser og all den forfølgelse som Satan førte over ham, og at han led en smertefull død for nesten 2000 år siden, da hans «hæl» ble knust. Det er derfor til stor oppmuntring for dem som støtter Jehovas overherredømme, å få en forsikring om at Ætten nå lever i himmelen og har fått makt til å sørge for at Guds storslåtte hensikt blir gjennomført. — 1. Mosebok 3: 15.

8. Hva er Jesus nå klar til å gjøre?

⁸ Det er tydelig at Jesus nå er klar til å gå til handling som regjerende Konge. Han er blitt utnevnt som Jehovas store Domsfullbyrder og skal fullbyrde Jehovas endelige dom over denne gamle, onde tingenes ordning og dens djevelske gud, Satan. Han er også klar til å dømme dem som tilhører hans menighet av salvede, og den store skare av deres medarbeidere, foruten at han skal dømme verden. — Åpenbaringen 7: 4, 9; Apostlenes gjerninger 17: 31.

9. a) Hvordan beskriver Johannes den herliggjorte Jesus Kristus midt blant gullampestakene? b) Hva viser den tempellignende rammen og det Jesus har på seg? c) Hva betegner gullbeltet?

⁹ Johannes snur seg etter lyden av den kraftige røsten, og dette er det han får se: «Jeg snudde meg for å se den røsten som talte med meg, og da jeg hadde snudd meg, så jeg sju lampestaker av gull.» (Åpenbaringen 1: 12) Senere får Johannes vite hva disse sju lampestakene er et bilde på. Men det er en som befinner seg midt blant lampestakene, som fanger hans oppmerksomhet. Johannes sier videre: «Og midt blant lampestakene [var det] en som var lik en menneskesønn, kledd i en kledning som nådde ned til føttene, og med et gullbelte spent om brystet.» (Åpenbaringen 1: 13) Jesus, Menneskesønnen, viser seg her i en herlig, strålende skikkelse for Johannes, som er fylt av ærefrykt. Han står fram i strålende herlighet blant brennende gullampestaker. Denne tempellignende rammen gjør det klart for Johannes at Jesus her står fram som Jehovas store Øversteprest, som har fått makt til å holde dom. (Hebreerne 4: 14; 7: 21—25) Den lange, imponerende kledningen hans bringer tanken hen på hans presteembete. I likhet med de jødiske øversteprestene i gammel tid har han et belte — et gullbelte spent om brystet, slik at det dekker hjertet. Det betegner at han på en helhjertet måte vil fullføre det oppdraget han har fått av Jehova Gud. — 2. Mosebok 28: 8, 30; Hebreerne 8: 1, 2.

10. a) Hva viser det at Jesu hår er hvitt som snø, og at han har flammende øyne? b) Hva betyr det at hans føtter er lik glødende kobber?

¹⁰ Johannes fortsetter sin beskrivelse: «Videre var hans hode og hans hår hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne som en flammende ild.» (Åpenbaringen 1: 14) Hans snøhvite hår viser at han har den visdom som et langt liv gir. (Jevnfør Ordspråkene 16: 31.) Og hans flammende øyne viser at han har et skarpt og årvåkent blikk når han ransaker, prøver eller gir uttrykk for vrede. Også Jesu føtter fanger Johannes’ oppmerksomhet: «Og hans føtter var lik fint kobber når det gløder i en ovn; og hans røst var som lyden av mange vann.» (Åpenbaringen 1: 15) I synet er Jesu føtter lik glødende, skinnende kobber. Det passer godt for en som vandrer nidkjært og står i en godkjent stilling innfor Jehova Gud. I Bibelen blir dessuten ting som hører Gud til, ofte framstilt ved gull, mens ting som hører mennesker til, av og til blir framstilt ved kobber. * Det at Jesu føtter gløder lik fint kobber, får oss til å tenke på hvor «vakre» hans føtter var da han var her på jorden og forkynte det gode budskap. — Jesaja 52: 7; Romerne 10: 15.

11. a) Hva minner Jesu herlige føtter oss om? b) Hva viser det at Jesu røst «var som lyden av mange vann»?

¹¹ Som et fullkomment menneske hadde Jesus en utstråling som engler og mennesker kunne se. (Johannes 1: 14) Hans herlige føtter minner oss også om at han står på hellig grunn i Jehovas organisasjon, hvor han er  Øversteprest. (Jevnfør 2. Mosebok 3: 5.) Hans røst tordner som veldige vannfall. Den er fryktinngytende og gjør et dypt inntrykk, noe som harmonerer med at han er kalt Guds Ord og kommer for å «dømme den bebodde jord i rettferdighet». — Apostlenes gjerninger 17: 31; Johannes 1: 1.

12. Hva representerer det ’skarpe, lange tveeggete sverdet’?

¹² Johannes fortsetter: «Og i sin høyre hånd hadde han sju stjerner, og av hans munn gikk det ut et skarpt, langt tveegget sverd, og hans ansikt var som solen når den skinner i sin kraft. Og da jeg så ham, falt jeg som død ned for hans føtter.» (Åpenbaringen 1: 16, 17a) Litt senere forklarer Jesus selv hva de sju stjernene representerer. Men legg merke til hva som går ut av munnen hans — «et skarpt, langt tveegget sverd». Det passer godt, for Jesus er den som er utnevnt til å kunngjøre Jehovas endelige dommer over hans fiender. Autoritative uttalelser fra hans munn fører til at dommen over alle de onde blir fullbyrdet. — Åpenbaringen 19: 13, 15.

13. a) Hva får Jesu strålende, skinnende ansikt oss til å tenke på? b) Hvilket inntrykk sitter vi igjen med etter Johannes’ beskrivelse av Jesus?

¹³ Jesu strålende, skinnende ansikt minner oss om at ansiktet til Moses strålte etter at Jehova hadde talt med ham på Sinai-fjellet. (2. Mosebok 34: 29, 30) Husk også at da Jesus ble forvandlet framfor tre av apostlene for nesten 2000 år siden, «skinte [hans ansikt] som solen, og hans ytterkledninger ble skinnende som lyset». (Matteus 17: 2) Nå, i Johannes’  syn av Jesus på Herrens dag, har Jesu ansikt likeledes den stråleglans som kjennetegner en som har trådt fram for Jehova. (2. Korinter 3: 18) Ja, Johannes’ syn overbringer et helhetsinntrykk av stråleglans og herlighet. Fra det snøhvite håret, de flammende øynene og det skinnende ansiktet og ned til de glødende føttene er det et enestående syn av ham som nå bor «i et utilgjengelig lys». (1. Timoteus 6: 16) Synet er så realistisk! Hvordan reagerte apostelen Johannes? Han sier: «Da jeg så ham, falt jeg som død ned for hans føtter.» — Åpenbaringen 1: 17.

14. Hvilken virkning bør det ha på oss å lese om Johannes’ syn av den herliggjorte Jesus?

¹⁴ Denne malende, detaljerte beskrivelsen av Johannes’ syn fyller Guds folk i vår tid med dyp verdsettelse. Det har allerede gått over 90 år av Herrens dag, og oppfyllelsen av synet fortsetter. Jesu styre som Konge i Guds rike er en levende realitet for oss nå, ikke et framtidshåp. Det vil derfor være på sin plass at vi som lojale undersåtter av Guds rike undersøker nærmere hva Johannes beskriver i dette første synet, og i lydighet lytter til den herliggjorte Jesu Kristi ord.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

 [Bilder på side 23]

Ruiner som arkeologer har avdekket av de byene hvor de sju menighetene var, bekrefter Bibelens beretning. Det var her de kristne i det første århundre mottok Jesu oppmuntrende budskaper, som nå ansporer den verdensomspennende menighet

PERGAMON

SMYRNA

TYATIRA

SARDES

EFESOS

FILADELFIA

LAODIKEA