Angela, som bor i Surinam, besøkte et barnehjem i nærheten av der hun bor. Bestyreren på barnehjemmet var en uvirksom søster, og hun lot Angela få lov til å forkynne for barna. Angela snakket med 85 barn og viste dem videoer fra jw.org. Siden begynte hun å studere med mange av barna. To pionerer ble med henne og studerte  med hver sin gruppe barn. Den uvirksomme søsteren fortalte at hun hadde lært barna sanger fra en av sangbøkene våre, og at hun pleide å lese historier fra Bibelen for dem om kvelden. Hun sa at hun gjerne ville gå på møtene, men at hun ikke kunne la de 85 barna være alene igjen på barnehjemmet. Det ble derfor ordnet slik at de alle sammen kunne komme til Rikets sal. Siden Rikets sal ligger i gangavstand fra barnehjemmet, hjalp brødre til med å følge barna dit. Nå kommer søsteren og alle de 85 barna regelmessig på møtene.

På vei hjem fra et stevne i Paraguay tenkte den seks år gamle Gabriel mye på hvor viktig det er å forkynne budskapet om Riket. Da kom han på en som han spesielt gjerne ville være sammen med i paradiset, nemlig bestefaren. Men bestefaren hadde aldri vist interesse for sannheten – han hadde faktisk motarbeidet sin kone og sine barn, som var Jehovas vitner.

Allerede samme dag spurte Gabriel foreldrene sine om han kunne ha en videosamtale med besteforeldrene, som bor i Argentina. Gabriel forklarte bestefaren hvorfor det er så viktig å studere Bibelen, og spurte ham rett ut: «Bestefar, skal vi studere sammen?» Bestefaren gikk med på det. Gabriel foreslo at de skulle studere brosjyren Hør på Gud og få evig liv. De neste månedene studerte de brosjyren sammen. Siden ingen av dem var flinke til å lese, øvde de begge på forhånd. Før hvert studium forberedte Gabriel seg på hva han skulle si, og tok på seg skjorte og slips.

 Senere bestemte besteforeldrene seg for å besøke Gabriels familie i noen uker. Mens de var der, ble bestefaren med på menighetsmøtene sammen med familien. Etter at han reiste tilbake til Argentina, fortsatte han å studere sammen med en bror der, og han har gjort framskritt, slik at han nå er blitt udøpt forkynner. Nå ber Gabriels besteforeldre sammen hver dag. Også lille Gabriel har gjort framskritt og er nå udøpt forkynner. Bestefaren har sagt at han ønsker å bli døpt.

I Brasil var Jennifer med på å dele ut traktaten Kan de døde få livet tilbake? En kvinne som hun banket på hos, hadde det travelt fordi hun skulle i begravelsen til en nær venninne. Jennifer sa at hun tilfeldigvis var ute med en traktat som handlet om det håp Bibelen gir – at de som vi har mistet i døden, kan få livet tilbake.  Kvinnen ble først veldig overrasket over tittelen, men hun tok imot traktaten. Jennifer spurte om hun hadde lyst til å få med noen ekstra traktater, som hun kunne gi til den sørgende familien. Kvinnen syntes det var en god idé, og spurte om å få ni traktater til.

Da Jennifer kom på gjenbesøk, sa kvinnen: «Senere den dagen vi møttes første gang, skjønte jeg at det at du kom, ikke var noen tilfeldighet. Gud hadde sendt deg med et trøstende budskap som jeg virkelig trengte.» Hun hadde levert alle traktatene. En slektning som holdt begravelsestalen, hadde lest hele traktaten høyt. Alle hadde satt pris på det og hadde takket henne for det trøstende budskapet. Kvinnen tok imot tilbudet om et bibelstudium.

Tre betelitter i Haiti reiste med tap-taper. (En tap-tap er en fargerik taxi som blir brukt som offentlig transportmiddel.) I løpet av turen, som varte to og en halv time, fortalte de medpassasjerene om håpet om Riket og leverte 50 blad og 30 traktater. En av betelittene, Gurvitch, leste et stykke fra et Våkn opp! for en av passasjerene. En ung mann som het Pépé, lyttet også og begynte raskt å delta i samtalen. Han spurte om å få et bibelstudium, og det viste seg at han bodde i distriktet til den menigheten som Gurvitch tjente i. Siden januar 2014, da Pépé første gang hørte om sannheten, har han vært på praktisk talt alle møtene og stevnene. Han snakker med andre om sin nyfunne tro og håper å bli udøpt forkynner snart.