Kapittel 10

En bibelsk profeti som du har sett gå i oppfyllelse

Har du noen gang lurt på hvorfor alt er så annerledes i dag enn det var for 100 år siden? Noe er blitt bedre. I mange land har man nå midler som kurerer sykdommer som før var dødelige, og folk flest har oppnådd en levestandard som deres forfedre aldri drømte om. På den annen side har vårt århundre opplevd de verste krigene og noen av de verste ugjerningene i historien. Menneskehetens velstand — og dens fortsatte eksistens — er truet av befolkningseksplosjonen, forurensningsproblemet og det enorme, internasjonale lageret av kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen. Hvorfor er det 20. århundre så annerledes enn tidligere århundrer?

1. (Ta med innledningen.) a) Hvordan har det 20. århundre skilt seg ut fra tidligere århundrer? b) Hva vil hjelpe oss til å forstå hvorfor vår tid er så annerledes?

SVARET på dette spørsmålet har å gjøre med en bemerkelsesverdig bibelsk profeti som du har sett gå i oppfyllelse. Det er en profeti som Jesus kom med. Foruten at den viser at Bibelen er inspirert, viser den også at vi står like overfor svært  dramatiske forandringer som vil berøre hele verden. Hvilken profeti er det? Og hvordan kan vi vite at den nå går i oppfyllelse?

Jesu store profeti

2, 3. Hvilket spørsmål stilte Jesu disipler, og hvor finner vi det svaret Jesus gav?

² Bibelen forteller at disiplene en gang kort tid før Jesu død snakket om de store tempelbygningene i Jerusalem. De var imponert over hvor store og tilsynelatende varige de var. Men Jesus sa: «Ser dere alt dette? Sannelig, jeg sier dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein; alt skal rives ned.» — Matteus 24: 1, 2.

³ Jesu disipler må ha blitt overrasket over disse ordene. Senere kom de til ham for å få flere opplysninger. De sa: «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matteus 24: 3, NW) Vi finner Jesu svar i resten av Matteus, kapittel 24, og i kapittel 25. Hans ord er også nedskrevet i Markus, kapittel 13, og i Lukas, kapittel 21. Det er tydelig at dette var den viktigste profetien Jesus uttalte mens han var på jorden.

4. Hvilke forskjellige ting spurte disiplene om?

⁴ Jesu disipler spurte faktisk om mer enn én ting. For det første spurte de: «Når skal disse ting skje?», det vil si: Når skal Jerusalem og dets tempel bli ødelagt? Videre ville de vite hvilket tegn som skulle vise at Jesu nærvær som konge i Guds himmelske rike hadde begynt, og at enden for denne tingenes ordning var nær.

5. a) Hvilken første oppfyllelse fikk Jesu profeti, men når skulle det han sa, få sin endelige oppfyllelse? b) Hvordan begynte Jesus sitt svar på disiplenes spørsmål?

⁵ I sitt svar tok Jesus hensyn til begge punktene.  Mye av det han sa, ble oppfylt i det første århundre, i årene fram til den forferdelige ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 e.Kr. (Matteus 24: 4—22) Men hans profeti skulle få en enda større betydning senere, ja, i vår tid. Hva var det så Jesus sa? Han begynte med å si det vi leser i versene 7 og 8: «Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder. Men alt dette er bare begynnelsen på fødselsveene.»

6. Hvilken parallell profeti får Jesu ord i Matteus 24: 7, 8 oss til å tenke på?

⁶ Vi ser at Jesu nærvær som konge i himmelen skulle kjennetegnes av store uroligheter på jorden. Det blir bekreftet av en parallell profeti, som vi finner i Åpenbaringen: synet av de fire rytterne. (Åpenbaringen 6: 1—8) Den første av disse rytterne er et bilde på Jesus som en seirende konge. De andre rytterne og deres hester er et bilde på begivenheter på jorden som markerer begynnelsen på Jesu styre: krig, hungersnød og en for tidlig død av forskjellige årsaker. Ser vi at disse to profetiene blir oppfylt i dag?

Krig

7. Hva var den andre rytterens ritt et profetisk bilde på?

⁷ La oss se nærmere på dem. Jesus sa først: «Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike.» Det var en profeti om krig. Den andre av de fire rytterne i Åpenbaringen var på lignende måte et bilde på krig. Vi leser: «Det kom fram en annen hest, som var flammende rød. Han som satt på den, fikk makt til å ta freden bort fra jorden, så folk skulle slakte hverandre ned; og det ble gitt ham et stort sverd.» (Åpenbaringen 6: 4) Men  menneskene har utkjempet kriger i tusener av år. Hvorfor skulle disse ordene ha noen spesiell betydning i vår tid?

8. Hvorfor skulle vi vente at krig skulle være et fremtredende trekk ved tegnet?

⁸ Husk at krig i seg selv ikke er tegnet på Jesu nærvær. Tegnet består i at alle detaljene i Jesu profeti går i oppfyllelse innenfor den samme generelle tidsperioden. Men krig er det første trekket som er nevnt, så vi kan vente at denne delen av tegnet ville bli oppfylt på en helt spesiell måte som ville fange vår oppmerksomhet. Og enhver må innrømme at krigene i det 20. århundre savner sidestykke i historien.

9, 10. Hvordan begynte profetiene om krig å gå i oppfyllelse?

⁹ Ingen tidligere kriger — hvor grusomme og ødeleggende de enn har vært — har på langt nær vært så ødeleggende som de to verdenskrigene i det 20. århundre. Den første verdenskrig krevde til slutt omkring 14 millioner dødsoffer, flere enn hele befolkningen i mange land. Ja, «han . . . fikk makt til å ta freden bort fra jorden, så folk skulle slakte hverandre ned».

¹⁰ Ifølge profetien fikk den krigerske andre rytteren i Åpenbaringen «et stort sverd». Hva betyr det? Jo, krigsvåpnene ble langt mer dødbringende.  Utstyrt med stridsvogner, fly, dødelig giftgass, undervannsbåter og artilleri som kunne avfyre sprenggranater mot mål mange kilometer borte, ble menneskene dyktigere til å drepe sin neste. Og siden den første verdenskrig er det ’store sverdet’ blitt enda mer ødeleggende — som følge av at menneskene har tatt i bruk slike ting som radiokommunikasjon, radar, avanserte geværer, bakteriologiske og kjemiske våpen, flammekastere, napalm, nye bombetyper, interkontinentale ballistiske raketter, atomubåter, moderne fly og svære slagskip.

«Begynnelsen på fødselsveene»

11, 12. På hvilken måte var den første verdenskrig bare «begynnelsen på fødselsveene»?

¹¹ De første versene i Jesu profeti slutter med ordene: «Dette er bare begynnelsen på fødselsveene.» Det viste seg å være sant når det gjaldt den første verdenskrig. Den endte i 1918, men freden ble ikke langvarig. Krigen ble snart fulgt av begrensede, men grusomme militære aksjoner i Etiopia, Libya, Spania, Sovjetunionen, India og andre land. Så kom den skrekkelige annen verdenskrig, som krevde cirka 50 millioner offer blant militære og sivile.

¹² Trass i at det med jevne mellomrom blir inngått  fredsavtaler og er opphold i kamphandlingene, er menneskeheten fortsatt i krig. I 1987 ble det meldt at det var blitt utkjempet 81 større kriger siden 1960, og at 12 555 000 menn, kvinner og barn hadde mistet livet som følge av dem. I 1987 ble det utkjempet flere kriger enn i noe tidligere år i historien som man har opptegnelser fra.​¹ De militære utgifter er nå oppe i omkring sju billioner kroner årlig og utgjør en enorm belastning for verdensøkonomien.​² Jesu profeti om at ’folk skulle reise seg mot folk og rike mot rike’, går så avgjort i oppfyllelse. Den røde krigshesten fortsetter sitt ville ritt over jorden. Men hva med det andre trekket ved tegnet?

Hungersnød

13. Hvilke tragiske begivenheter forutsa Jesus, og hvordan understøttet synet av den tredje rytteren i Åpenbaringen Jesu profeti?

¹³ Jesus forutsa: «Og det skal være hungersnød . . . mange steder.» Legg merke til hvordan dette stemmer overens med det vi leser om den tredje av de fire rytterne i Åpenbaringen: «Da så jeg en svart hest, og han som satt på den, hadde en vekt i hånden. Og jeg hørte likesom en røst inne blant de fire vesener: ’En liter hvete for en daglønn! Tre liter bygg for en daglønn! Men oljen og vinen må du ikke skade.’» (Åpenbaringen 6: 5, 6) Ja, dette var et varsel om alvorlig matmangel!

14. Hvordan er Jesu profeti om hungersnød blitt oppfylt siden 1914?

¹⁴ Kan det være mulig at denne profetien går i oppfyllelse i dag, da noen land har oppnådd en svært høy levestandard? Et blikk på verden som et hele lar oss ikke være i tvil om svaret. Opp gjennom  historien har hungersnød fulgt i kjølvannet på kriger og naturkatastrofer. Det er derfor ingen overraskelse at vårt århundre, som har hatt mer enn sin andel av kriger og katastrofer, gjentatte ganger har vært hjemsøkt av hungersnød. Mange deler av jorden har vært rammet siden 1914. Én rapport nevner over 60 større hungerkatastrofer siden 1914, og det i land som ligger så langt fra hverandre som Hellas, Nederland, Sovjetunionen, Nigeria, Tchad, Chile, Peru, Bangladesh, Bengal, Kampuchea, Etiopia og Japan.​³ Noen av disse hungerkatastrofene har vart i årevis og krevd millioner av dødsoffer.

15, 16. Hvilke andre former for hungersnød ser vi i dag?

¹⁵ Alvorlige hungerkatastrofer får som oftest stor publisitet, men etter en tid blir situasjonen bedret, og de overlevende vender litt etter litt tilbake til et forholdsvis normalt liv. Men nå i det 20. århundre har en annen, mer uhyggelig form for hungersnød gjort seg gjeldende. Den er mindre dramatisk og blir derfor ofte oversett. Men den fortsetter år etter år. Det er en alvorlig underernæring eller feilernæring som berører opptil en femtedel av jordens befolkning og hvert år krever mellom 13 og 18 millioner dødsoffer.​⁴

¹⁶ På bare to dager krever denne formen for hungersnød med andre ord like mange dødsoffer som atombomben i Hiroshima krevde. Ja, for hver toårsperiode er det flere som dør som følge av sult, enn det var soldater som ble drept i den første og den annen verdenskrig til sammen. Har det vært «hungersnød . . . mange steder» siden 1914? Ja, i høy grad!

 Jordskjelv

17. Hvilket stort jordskjelv fant sted kort tid etter 1914?

¹⁷ Den 13. januar 1915, bare noen måneder etter utbruddet av den første verdenskrig, inntraff det et jordskjelv i Abruzzi i Italia som krevde 32 610 menneskeliv. Denne store katastrofen bringer tankene hen på at krigene og hungersnøden under Jesu nærvær skulle bli ledsaget av noe annet: «Det skal være . . . jordskjelv mange steder.» Og jordskjelvet i Abruzzi var i likhet med krigen og hungersnøden «bare begynnelsen på fødselsveene». *

18. Hvordan er Jesu profeti om jordskjelv blitt oppfylt?

¹⁸ Det 20. århundre har vært preget av jordskjelv, og som følge av nyhetsmedienes utvikling er hele menneskeheten blitt gjort oppmerksom på de ødeleggelsene de har forårsaket. Vi skal nevne bare noen få: I 1920 omkom 200 000 under et jordskjelv i Kina; i 1923 omkom om lag 99 300 under et jordskjelv i Japan; i 1935 omkom 25 000 i det som nå er Pakistan, mens 32 700 ble drept i Tyrkia  i 1939. Et jordskjelv i Peru i 1970 krevde 66 800 menneskeliv. I 1976 omkom cirka 240 000 (eller, ifølge noen kilder, 800 000) i Tang Shan i Kina. Og så sent som i 1988 omkom 25 000 under et kraftig jordskjelv i Armenia. * Ja, det har vært «jordskjelv mange steder»!​⁶

Pest

19. Hvilket annet trekk ved tegnet ble forutsagt av Jesus og forbilledlig fremstilt ved den fjerde rytteren i Åpenbaringen?

¹⁹ En annen detalj ved Jesu profeti har med sykdom å gjøre. Evangelisten Lukas skriver i sin beretning at Jesus forutsa at det skulle bli ’pest mange steder’. (Lukas 21: 11) Det stemmer også overens med det profetiske synet av de fire rytterne i Åpenbaringen. Den fjerde rytterens navn er Døden. Han er et bilde på en for tidlig død som skyldes en rekke årsaker, deriblant «pest» og «jordens villdyr». — Åpenbaringen 6: 8.

20. Hvilken stor epidemi bidrog til at Jesu profeti om «pest» ble oppfylt?

²⁰ I 1918 og 1919 var det over en milliard mennesker som fikk spanskesyken, og over 20 millioner døde av den. Sykdommen krevde flere dødsoffer enn den store krigen hadde gjort.​⁷ Og «pest» hjemsøker fremdeles denne generasjon, trass i mange bemerkelsesverdige medisinske fremskritt. Hva kommer det av? Én grunn er at de fattige landene ikke alltid nyter godt av vitenskapelige fremskritt. Fattige mennesker lider og dør av sykdommer som de kunne ha blitt helbredet for hvis de hadde hatt mer penger.

21, 22. Hvordan er folk i både rike og fattige land blitt rammet av «pest»?

 ²¹ Det er cirka 150 millioner mennesker i verden som lider av malaria. Omkring 200 millioner har schistosomiasis. Omkring ti millioner lider av Chagas’ sykdom. Omkring 40 millioner lider av elveblindhet. Akutte diarésykdommer tar livet av millioner av barn hvert år.​⁸ Tuberkulose og spedalskhet utgjør fremdeles et betydelig helseproblem. Ja, de fattige i verden er i høy grad hjemsøkt av «pest».

²² Men det er også de rike. Influensa angriper for eksempel både rike og fattige uten forskjell. En influensaepidemi i 1957 krevde 70 000 menneskeliv bare i USA. Det er anslått at én av seks tyskere før eller senere vil få kreft.​⁹ Seksuelt overførte sykdommer rammer også både rike og fattige. Gonoré er den hyppigst registrerte smittsomme sykdommen i USA, og noen steder i Afrika berører den hele 18,9 prosent av befolkningen.​¹⁰ Syfilis, Chlamydia-infeksjoner og herpes genitalis er noen av de andre seksuelt overførte pestsykdommene.

23. Hvilken «pest» har i den senere tid figurert i avisoverskriftene?

²³ I de senere år har også pestsykdommen AIDS kommet sterkt i forgrunnen. AIDS er en fryktelig  sykdom fordi man i skrivende stund ikke kjenner noe botemiddel mot sykdommen, og stadig flere blir rammet. Dr. Jonathan Mann, som leder Verdens helseorganisasjons spesialprogram mot AIDS, sa: «Vi anslår også at mellom fem og ti millioner mennesker i verden i dag er smittet av det menneskelige immunsvikt-virus (HIV).»​¹¹ Ifølge én offentlig beregning rammer nå dette viruset et nytt offer hvert minutt. Her er det virkelig tale om «pest»! Men hva med profetien om at folk skulle bli drept ved hjelp av villdyrene?

«Jordens villdyr»

24, 25. a) Hva slags «villdyr» omtalte profeten Esekiel? b) Hva sa Jesus om «villdyr» på jorden under hans nærvær?

²⁴ Når ville dyr blir omtalt i avisene i våre dager, er det ofte fordi visse arter er truet eller nesten utryddet. Mennesket utgjør en mye større fare for «jordens villdyr» enn villdyrene for mennesket. Likevel er det i enkelte land stadig noen mennesker som blir drept av ville dyr. I India er det for eksempel ikke uvanlig at mennesker blir drept av tigrer.

²⁵ Bibelen henleder imidlertid vår oppmerksomhet på en annen slags villdyr som virkelig har skapt frykt i de senere år. Profeten Esekiel sammenlignet voldsmenn med ville dyr da han sa: «Stormennene i landet lignet ulver som river sitt bytte i stykker. De lot blodet flyte og tok menneskeliv for å skaffe seg urettmessig vinning.» (Esekiel 22: 27) Da Jesus forutsa at ’lovløsheten skulle ta overhånd’, viste han i virkeligheten at slike «villdyr» skulle være aktive på jorden under hans nærvær. (Matteus 24: 12) Bibelskribenten  Paulus tilføyer at menneskene «i de siste dager» skulle være «glade i penger . . . mangle selvbeherskelse, være rå, likegyldige for det gode». (2. Timoteus 3: 1—3) Har det vært tilfellet siden 1914?

26—28. Hvilke meldinger viser at kriminelle «villdyr» herjer på jorden?

²⁶ Det har det så absolutt. Du er allerede oppmerksom på det hvis du bor i en storby. Men hvis du er i tvil, så studer disse avissitatene. Fra Colombia: «I fjor registrerte politiet . . . omkring 10 000 mord og 25 000 væpnede ran.» Fra Victoria i Australia: «Alvorlige forbrytelser øker kraftig.» Fra USA: «Antall drap i New York mot rekordhøyder.» «Detroit overtok i fjor rollen etter Gary i Indiana som den storby i landet hvor det blir begått flest mord pr. innbygger — 58 pr. 100 000 innbyggere.»

²⁷ Fra Zimbawe: «Tallet på mord på spedbarn har antatt kritiske dimensjoner.» Fra Brasil: «Det er så stor kriminalitet her og så mange som bærer våpen, at nyheter om voldshandlinger ikke skaper noen særlig reaksjon lenger.» Fra New Zealand: «Sex- og voldsforbrytelser skaper stadig alvorlig bekymring hos politiet.» «Newzealendernes voldstendenser kan bare beskrives som barbariske.» Fra Spania: «Spania kjemper mot tiltagende kriminalitet.» Fra Italia: «Mafiaen på Sicilia kommer sterkt tilbake i drapsbølge.»

²⁸ Dette er bare noen få eksempler på hva som stod i avisene like før denne boken ble utgitt. Ja, ’villdyrene’ streifer omkring på jorden og får folk til å skjelve av frykt.

 Det gode budskap blir forkynt

29, 30. Hvordan er den religiøse situasjon i kristenheten, som en oppfyllelse av Jesu profeti?

²⁹ Hvordan skulle det gå med religionen i den vanskelige tiden under Jesu nærvær? Jesus forutsa at det på den ene side skulle være økt religiøs virksomhet: «Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill.» (Matteus 24: 11) På den annen side forutsa han at interessen for Gud skulle nå et lavmål innen kristenheten som et hele. «Kjærligheten [skal] bli kald hos de fleste.» — Matteus 24: 12.

³⁰ Dette er virkelig en god beskrivelse av det som skjer i dag innen kristenheten. På den ene side går det tilbake med de tradisjonelle kirkesamfunnene overalt på grunn av manglende støtte. I Nord-Europa og England, hvor protestantismen en gang stod sterkt, er religionen så godt som død. Den katolske kirke lider av prestemangel og sviktende støtte. På den annen side har det også funnet sted et oppsving blant utradisjonelle religiøse elementer. Kultuser basert på Østens religioner har stor fremgang, og griske TV-evangelister håver inn millioner av dollar.

31. Hva skulle ifølge Jesus bidra til å identifisere de sanne kristne i vår tid?

³¹ Hvordan er det så med den sanne kristendom,  den religion som ble innført av Jesus og forkynt av apostlene? Den skulle fremdeles eksistere under Jesu nærvær, men hvordan skulle folk kunne gjenkjenne den? Det er en rekke ting som identifiserer den sanne kristendom, og én av dem er nevnt i Jesu store profeti. De sanne kristne skulle være opptatt i et verdensomfattende forkynnelsesarbeid. Jesus profeterte: «Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» — Matteus 24: 14.

32. Hvilken gruppe er den eneste som har oppfylt Jesu profeti i Matteus 24: 14?

³² Dette forkynnelsesarbeidet finner nå sted i kolossalt stor målestokk. Den religiøse gruppen som kalles Jehovas vitner, er opptatt i det mest intensive forkynnelsesarbeid i kristendommens historie. (Jesaja 43: 10, 12) I 1919, mens de store, politisk orienterte religionssamfunnene i kristenheten gav sin støtte til Folkeforbundet, forberedte vitnene seg på denne verdensomfattende forkynnelseskampanjen.

33, 34. I hvilken grad er det gode budskap om Guds rike blitt forkynt omkring i verden?

³³ Det var bare cirka 10 000 vitner på den tiden, men de visste hvilket arbeid som måtte utføres. De gikk modig i gang med å forkynne. De forstod at skillet mellom presteskap og lekfolk var i strid med både Bibelens påbud og apostlenes eksempel. Alle sammen, hver eneste én, lærte seg derfor å snakke med sin neste om Guds rike. De ble en organisasjon av forkynnere.

³⁴ Etter hvert som tiden gikk, måtte disse forkynnerne utholde hard motstand. I Europa ble de  motarbeidet av forskjellige totalitære regimer. I USA og Canada ble de utsatt for gjentatte pøbelangrep og måtte kjempe for sine rettigheter for domstolene. I andre land måtte de overvinne religiøse fordommer hos fanatiske motstandere og tåle ubarmhjertig forfølgelse fra tyranniske diktatorers hånd. I de senere år har de måttet kjempe mot vår tids skeptisisme og nytelsessyke. Men de har fortsatt å forkynne, og i dag er det over tre og en halv million av dem i 212 land. Aldri før er det gode budskap om Guds rike blitt forkynt så vidt og bredt — en slående oppfyllelse av dette trekket ved tegnet!

Hva betyr alt dette?

35. a) Hvordan viser det at profetien er blitt oppfylt i vår tid, at Bibelen er inspirert av Gud? b) Hva betyr oppfyllelsen av tegnet med hensyn til den tiden vi lever i?

³⁵ Vi er uten tvil vitne til at det store profetiske tegnet som Jesus kom med, går i oppfyllelse. Dette er enda et vitnesbyrd om at Bibelen er inspirert av Gud. Ikke noe menneske kunne så lang tid i forveien ha forutsagt begivenheter som skulle finne sted nå i det 20. århundre. Oppfyllelsen av tegnet betyr dessuten at vi lever i tiden for Jesu nærvær og for avslutningen på tingenes ordning. (Matteus 24: 3, NW) Hva vil det si? Hva er egentlig Jesu nærvær? Og hva er den tingenes ordning som får sin avslutning? For å besvare disse spørsmålene må vi sette oss inn i noe annet som utgjør et mektig vitnesbyrd om at Bibelen er inspirert: dens bemerkelsesverdige indre harmoni. Vi skal nå redegjøre for dette og se hvordan Bibelens hovedtema nærmer seg et ærefryktinngytende høydepunkt.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]