Kapittel 36

Hvordan kan jeg begrense TV-tittingen?

MANGE unge og gamle er helt avhengig av å se på TV. Undersøkelser tyder på at en gjennomsnittlig amerikansk ungdom på 18 år har sett rundt regnet 15 000 timer på TV! Og at det virkelig er snakk om avhengighet, er tydelig når TV-slaver forsøker å legge av denne vanen.

«Jeg klarer ikke å holde meg vekk fra fjernsynet. Når TVen står på, kan jeg ikke la være å se på. Jeg klarer ikke å slå av. . . . Hvis jeg strekker meg mot ’av’-knappen, er det som om all kraft forlater armen min. Så blir jeg sittende der og se i timevis.» Er det en umoden ungdom som sier dette? Nei, det er en engelsklærer ved en høyere skole! Men også de unge kan være TV-slaver. Legg merke til hvordan noen ungdommer som ble med på en frivillig «TV-fri uke», reagerte:

«Jeg har opplevd en slags depresjon . . . Jeg blir helt sprø.» — Tolv år gamle Susan.

«Jeg tror ikke at jeg klarer å legge av denne vanen. Jeg er altfor glad i å se på TV.» — Tretten år gamle Linda.

«Det var et forferdelig press. Trangen var der hele tiden. Det var verst om kvelden mellom åtte og ti.» — Elleve år gamle Louis.

Det er derfor ikke overraskende at de fleste av disse ungdommene feiret at denne TV-frie uken var over, med å styrte bort til apparatet. Dette er slett ingen uvesentlig sak, for TV-avhengighet kan føre med seg en lang rekke problemer. Tenk over noen av dem:

Dårligere karakterer: Det amerikanske institutt for  mental helse meldte at overdreven TV-titting kan føre til «dårligere prestasjoner på skolen, spesielt når det gjelder lesning». Boken The Literacy Hoax sier anklagende: «Fjernsynet skaper en forventning hos barn om at all innlæring skal være lett, passiv og underholdende.» Det kan derfor være at en TV-slave synes lekselesingen er en prøvelse.

Dårlige lesevaner: Når leste du sist en bok fra perm til perm? En talsmann for den vesttyske bokhandlerforening sa: «Vi er blitt en nasjon av mennesker som går hjem fra arbeidet og faller i søvn foran TV-apparatet. Vi leser stadig mindre.» Og en rapport fra Australia sa: «For hver time et gjennomsnittsbarn i Australia har tilbrakt med å lese, har det sett sju timer på TV.»

Forringet familieliv: En kristen kvinne skrev: «På grunn av overdreven TV-titting . . . følte jeg meg svært ensom og isolert. Det var som om alle i familien [min] var blitt fremmede for meg.» Tilbringer du også mindre tid sammen med familien på grunn av fjernsynet?

Latskap: Noen mener at den passivitet som fjernsynet skaper, «kan føre til at [en ungdom] forventer at [hans] behov vil bli dekket uten at han gjør noe for det, og til en passiv innstilling til livet».

Usunn påvirkning: Enkelte kabel-TV-selskaper sender programmer med pornografisk innhold og programmer som tilbyr seeren en regelmessig dose av villmannskjøring, eksplosjoner, knivstikking, skyting og karateslag. Ifølge én beregning har en amerikansk ungdom allerede i 14-årsalderen vært vitne til 18 000 drap på fjernsynet. I tillegg kommer slåsskamper og hærverk.

Den britiske forskeren William Belson fant ut at gutter som likte å se voldspregede fjernsynsprogrammer, var mer tilbøyelige til å «begå alvorlige voldshandlinger». Han hevdet også at fjernsynsvold kan påvirke en til «å banne  og føre et stygt språk, bli aggressiv i lek eller idrett, true med å bruke vold mot en annen gutt, skrive slagord på vegger [og] knuse ruter». Det kan være at du tror du er immun mot slik påvirkning. Nå viste Belsons undersøkelser at «guttenes bevisste holdning» til vold ikke ble forandret når de så vold på TV. Men den regelmessige dosen med vold førte til at de underbevisste hemningene ble svekket når det gjaldt vold.

Men det som er enda alvorligere, er den virkningen henfallenhet til å se fjernsynsvold kan ha på ens forhold til Gud, som «hater dem som elsker vold». — Salme 11: 5.

Hvordan kan jeg begrense det?

Dette betyr nødvendigvis ikke at all TV-titting er av det onde. Skribenten Vance Packard understreker: «Mye av det som blir vist på amerikansk fjernsyn, kan være utbytterikt . . . Tidlig på kvelden blir det ofte vist programmer som er glimrende fotokunst, og som viser naturen i virksomhet — fra flaggermusenes, bevernes og bisonoksenes liv til gjeddenes liv. Fjernsynet sender også praktfull ballett og opera og kammermusikk. TV er svært godt egnet til å dekke viktige begivenheter . . . Fra tid til annen viser fjernsynet lærerike dramatiske produksjoner.» Mye av det samme kunne sies om norsk fjernsyn.

Men for mye av en god ting kan også være skadelig.  (Jevnfør Ordspråkene 25: 27.) Og hvis du finner ut at du ikke har nok selvkontroll til å slå av skadelige programmer, kan det være bra å tenke på apostelen Paulus’ ord: «Jeg skal ikke la noe få makt over meg.» (1. Korinter 6: 12) Hvordan kan du så frigjøre deg fra fjernsynets makt og vise selvkontroll hva TV-titting angår?

Forfatteren Linda Nielsen sier: «Første skritt på veien til selvkontroll er å sette seg bestemte mål.» Først må du  analysere dine nåværende vaner. I løpet av en uke kan du holde regning med hva slags programmer du ser, og hvor mye tid du tilbringer foran skjermen hver dag. Slår du på fjernsynet med én gang du er innenfor døren? Når slår du det av igjen? Hvor mange programmer «må du se» hver uke? Du blir kanskje sjokkert over resultatene.

Dernest kan du foreta en kritisk gjennomgåelse av de programmene du har sett. Bibelen spør: «Prøver ikke øret  de ord som sies, likesom ganen smaker på maten?» (Job 12: 11) Bruk derfor din dømmekraft (kombinert med den veiledning du får av dine foreldre) og ta stilling til hvilke programmer som det virkelig er verdt å se. Noen bestemmer seg på forhånd for hvilke programmer de skal se, og så setter de på TV-apparatet bare når disse programmene vises! Andre går enda mer drastisk til verks og bestemmer at de ikke skal se på TV i det hele tatt i løpet av skoleuken, eller at de ikke skal gjøre det mer enn én time hver dag.

Men hva så hvis et avslått TV-apparat frister deg over evne? En familie løste dette problemet slik: «Vi har TVen stående i underetasjen for at den skal være ute av veien. . . . Når den står i underetasjen, er det ikke så fristende å gå rett bort og slå den på med det samme vi kommer hjem. Vi er nødt til å ta en avstikker ned dit hvis vi ønsker å se på noe.» Hvis du har TV-apparatet i et skap eller ganske enkelt ikke har støpslet i, kan du oppnå det samme.

Det er interessant å merke seg at til tross for alle «abstinenssymptomene» var det mange av de unge som deltok i den TV-frie uken, som fant fram til positive erstatninger for fjernsynet. En jente sa: «Jeg snakket mer med  mor. Hun ble mer interessant i mine øyne, og det kom av at min oppmerksomhet ikke ble delt mellom henne og TVen.» En annen jente benyttet anledningen til å forsøke seg på matlaging. En ung gutt fant ut at det kunne være morsomt «å dra på tur i stedet for å se på TV» eller å fiske, lese eller dra ut og bade.

Den erfaringen som Wyant gjorde (se «’Jeg var TV-slave’», sidene 292 og 293), viser at en annen nøkkel til å begrense TV-tittingen er å ha «rikelig å gjøre i Herrens gjerning». (1. Korinter 15: 58, NW) Du vil oppdage at det å komme i et nærere forhold til Gud, det å studere Bibelen ved hjelp av de mange fine hjelpemidler som nå er tilgjengelige, og det å være travelt opptatt i Guds gjerning vil hjelpe deg til ikke å være avhengig av fjernsynet. (Jakob 4: 8) Hvis du ser mindre på TV, vil du kanskje gå glipp av enkelte av dine favorittprogrammer. Men hvorfor skulle du bruke fjernsynet «fullt ut» og sitte slavebundet og følge med i hvert eneste program? (Se 1. Korinter 7: 29, 31, NW.) Det er bedre å være streng med seg selv i likhet med apostelen Paulus, som en gang sa: «Jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre.» (1. Korinter 9: 27) Er ikke det bedre enn å være slave av et TV-apparat?

Spørsmål til drøftelse

□ Hvordan kan det sies at enkelte ungdommer er avhengig av fjernsynet?

□ Hvilke skadelige følger kan overdreven TV-titting få?

□ Hvordan kan du begrense TV-tittingen?

□ Hva kan du gjøre istedenfor å se på TV?

[Uthevet tekst på side 295]

«Jeg har opplevd en slags depresjon . . . Jeg blir helt sprø.» — Tolv år gamle Susan, deltager i «TV-fri uke»

[Ramme på sidene 292 og 293]

’Jeg var TV-slave’ — et intervju

Intervjueren: Hvor gammel var du da du ble TV-slave?

Wyant: Omkring ti år. Så snart jeg kom hjem fra skolen, slo jeg på fjernsynet. Først så jeg tegnefilmer og barneprogrammer. Så var det tid for nyheter, . . . og da gikk jeg ut på kjøkkenet for å finne noe å spise. Deretter fortsatte jeg å se på TV til jeg gikk og la meg.

Intervjueren: Men når fikk du tid til å være sammen med vennene dine?

Wyant: Fjernsynet var min venn.

Intervjueren: Så du hadde ikke tid til å leke eller drive idrett?

Wyant: Jeg er ikke den sportslige typen. Jeg så på TV støtt og stadig og utviklet derfor ikke evner innen idrett. Jeg er elendig til å spille basketball. Og i gymtimene var jeg alltid den siste som ble valgt. Men jeg skulle ønske jeg hadde vært litt bedre i idrett — ikke for å kunne skryte av det, men slik at jeg kunne ha glede av det selv.

Intervjueren: Hva med karakterene dine?

Wyant: På grunnskolen gikk det greit. Jeg var sent oppe og gjorde hjemmeleksene rett før jeg la meg. Men det ble vanskeligere på videregående, siden jeg hadde fått så dårlige vaner når det gjaldt lekselesing.

Intervjueren: Har det at du har sett så mye på TV, hatt noen innvirkning på deg?

Wyant: Ja. Noen ganger når jeg er sammen med andre, tar jeg meg i at jeg bare stirrer på dem — som om jeg satt og så på et TV-program — istedenfor å delta i samtalen. Jeg skulle ønske jeg hadde lettere for å kunne omgås andre.

Intervjueren: Du har klart deg fint i denne samtalen. Du er tydeligvis ikke lenger avhengig av å se på TV.

Wyant: Jeg begynte å løsrive meg fra fjernsynet etter at jeg begynte på videregående. . . . Jeg var sammen med ungdommer som var Jehovas vitner, og begynte å gjøre fremskritt åndelig sett.

Intervjueren: Men hva hadde dette med dine TV-vaner å gjøre?

Wyant: Etter hvert som jeg fikk en bedre forståelse av åndelige spørsmål, ble jeg klar over at mange av de programmene jeg pleide å se på, egentlig ikke var noe for kristne. Jeg skjønte også at jeg trengte å studere Bibelen mer og forberede meg til kristne møter. Hvis jeg skulle klare dette, måtte jeg slutte å se så mye på TV. Men det var ikke lett. Jeg likte spesielt godt å se på tegnefilmene lørdag formiddag. Men så kom en kristen bror i menigheten og spurte om jeg ville være med ham ut i forkynnelsesarbeidet fra dør til dør — nettopp på lørdag formiddag. På den måten klarte jeg å løsrive meg fra fjernsynet den dagen. Etter hvert lærte jeg også å skjære ned på den tiden jeg ellers brukte til å se på TV.

Intervjueren: Hvordan er det med deg nå?

Wyant: Jeg har fremdeles problemer med å få utrettet noe hvis fjernsynet står på. Jeg lar det derfor stort sett være av. TVen min gikk forresten i stykker for noen måneder siden, og jeg har faktisk ikke brydd meg om å få den reparert.

[Bilde på side 291]

Enkelte er TV-slaver

[Bilde på side 294]

Når TV-apparatet ikke er lett tilgjengelig, er det mindre fristende å slå det på