Kapittel 1

Hvorfor skal jeg ’hedre min far og min mor’?

«DU SKAL hedre din far og din mor.» For mange unge kan det høres ut som om denne uttalelsen hører hjemme i den mørke middelalder.

Veda gjorde åpent opprør mot faren sin da hun begynte å ha følge med en gutt som misbrukte narkotika og alkohol. I trass gikk hun også på diskotek og holdt det gående til de tidlige morgentimer. «Jeg syntes han var for streng,» sa Veda. «Jeg var 18 år den gangen, og jeg trodde jeg visste alt. Jeg syntes faren min var lumpen, og trodde at han ikke ville at jeg skulle ha det moro. Derfor gikk jeg ut og gjorde det jeg hadde lyst til.»

De fleste unge vil sannsynligvis ikke synes at det Veda gjorde, var riktig. Men hvis foreldrene ber dem om å gjøre rent på rommet sitt, gjøre leksene sine eller være hjemme til en bestemt tid, vil mange bli sinte eller til og med åpent trosse foreldrene. Den måten en ungdom betrakter foreldrene sine på, kan være avgjørende for hvorvidt det vil være fred eller ufred i hjemmet, og i siste instans også for hvorvidt han eller hun vil få leve. For det er Gud som har gitt barn befalingen om å ’hedre sin far og sin mor’, og han oppfordrer deg til å gi akt på befalingen ved å si: «Så det kan gå deg godt og du kan leve lenge i landet.» (Efeserne 6: 2, 3) Det er virkelig mye som står på spill. La oss derfor se hva det egentlig vil si å hedre sin far og sin mor.

Hva vil det si å «hedre» dem?

Å «hedre» eller ære innebærer å anerkjenne den myndighet som noen med rette har fått. De kristne har for  eksempel fått befaling om å «gi keiseren ære». (1. Peter 2: 17) Selv om du kanskje ikke alltid er enig med en nasjonal leder, må du respektere hans stilling eller embete. Gud har på lignende måte gitt foreldrene spesiell myndighet i familien. Det betyr at du må anerkjenne deres gudgitte rett til å fastsette regler som du må følge. Det kan riktignok være at andre foreldre ikke er så strenge som dine. Men det er dine foreldre som har som oppgave å bestemme hva som vil være best for deg — og normene kan variere fra familie til familie.

Det er også sant at selv de beste foreldre av og til kan være vilkårlige, ja, til og med urettferdige. Men en vis far sa følgende i Ordspråkene 7: 1, 2: «Min sønn [eller datter], ta vare på mine ord . . . Ta vare på budene, så skal du leve.» De ’bud’ eller regler som foreldrene dine fastsetter, er likeledes velmente og er et uttrykk for at foreldrene dine virkelig er glad i deg og bryr seg om deg.

 Moren til John hadde for eksempel flere ganger sagt til ham at han alltid måtte benytte gangbroen når han skulle over en seksfelts motorvei i nærheten av der hvor de bodde. En dag var det to av jentene på skolen som utfordret ham til å krysse veien uten å benytte gangbroen. Han gikk over gangbroen likevel og brydde seg ikke om at de hånlig ropte «Pysa!» På vei over hørte han at det hvinte i bremser. Han så ned og ble til sin forskrekkelse vitne til at begge jentene ble truffet av en bil og slengt opp i luften. Det er sant at det å adlyde foreldrene sjelden er et spørsmål om liv eller død. Men det å vise lydighet er ikke desto mindre som oftest til ditt eget beste.

Det å ’hedre foreldrene sine’ betyr også å ta imot tukt istedenfor å bli sur og sint. Bare en dåre «forakter sin fars formaning,» sier Ordspråkene 15: 5.

Det å hedre betyr mer enn bare å vise formell respekt eller motstrebende lydighet. Det greske verbet i Bibelens grunntekst som er gjengitt med «hedre», har den grunnleggende betydning å betrakte noe som svært verdifullt. Du bør derfor betrakte foreldrene dine som verdifulle og dyrebare, og du bør verdsette dem høyt. Det innebærer å ha varme følelser overfor dem. Enkelte unge har imidlertid slett ikke varme følelser overfor foreldrene sine.

Fortjener vanskelige foreldre å bli hedret?

En ungdom som heter Gina, skrev: «Faren min drakk, og jeg fikk ikke sove fordi foreldrene mine kranglet og ropte og skrek. Jeg lå på sengen og bare gråt. Jeg kunne ikke fortelle dem hvordan jeg følte det, for da ville moren min sannsynligvis bare slå meg. Bibelen sier at ’du skal hedre din far’, men det klarer jeg bare ikke.»

Fortjener virkelig foreldre som er hissige, umoralske eller drikkfeldige eller som stadig krangler, å bli hedret? Ja, for Bibelen fordømmer alle som ’spotter’ sin far eller mor. (Ordspråkene 30: 17) Og Ordspråkene 23: 22 minner  oss om at foreldrene våre ’gav oss livet’. Det er i seg selv en grunn til at du bør hedre dem. Gregory, som en gang var svært respektløs, sier nå: «Jeg takker Jehova Gud for at [mor] ikke tok abort eller kastet meg i en søppelbøtte da jeg var nyfødt. Hun er enslig mor, og vi var seks barn. Jeg vet at det var tøft for henne.»

Selv om foreldrene dine langtfra er fullkomne, har de brakt mange offer for din skyld. «En gang hadde vi ikke annet å spise enn en boks mais og litt gryn,» fortsetter Gregory. «Mamma tilberedte det til oss barna, men hun spiste ikke selv. Jeg gikk mett til sengs, men jeg lurte på hvorfor mamma ikke spiste. Nå som jeg har min egen familie, forstår jeg at hun ofret seg for oss.» (En forskningsrapport  viste at det koster minst 66 400 dollar å oppfostre et barn til det er 18 år. *)

Vær klar over at selv om foreldrene dine ikke foregår med det beste eksempel, er det ikke galt alt det de sier til deg. På Jesu Kristi tid var de religiøse lederne korrupte. Likevel sa Jesus til folket: «Alt det de sier, skal dere . . . gjøre og holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter.» (Matteus 23: 1—3, 25, 26) Kan ikke dette prinsippet også få sin anvendelse på enkelte foreldre?

Hvordan du kan takle sinne og bitterhet

Hva om du mener at en av foreldrene i alvorlig grad misbruker sin myndighet? * Bevar sinnsroen. Du oppnår ikke noe ved å gjøre opprør eller ved å oppføre deg på en hatefull og ondskapsfull måte. (Forkynneren 8: 3, 4; jevnfør Forkynneren 10: 4.) En 17 år gammel pike ble sint og bitter på foreldrene sine fordi de stadig trettet seg imellom og ikke lot til å være interessert i henne. Den bitterhet hun følte overfor dem, ble så overført på de bibelske prinsipper som de hadde forsøkt å lære henne. I ren trass og forbitrelse hengav hun seg til seksuell umoral og narkotikamisbruk. «Jeg tenkte at det hadde foreldrene mine godt av,» forklarte hun senere. Men ved å være hatsk og forbitret skadet hun bare seg selv.

Bibelen kommer med følgende advarsel: «La ikke vreden lokke deg til spott . . . Vokt deg og vend deg ikke til ondskap.» (Job 36: 18—21) Innse at foreldre er ansvarlig overfor Jehova for hvordan de oppfører seg, og at de vil måtte stå til regnskap for enhver urettferdig handling de måtte begå. — Kolosserne 3: 25.

Ordspråkene 19: 11 sier: «Klokskap [innsikt, NW] gjør  mennesket langmodig, å bære over med urett er en pryd for mannen.» Av og til er det best å forsøke å tilgi og glemme at foreldrene har gjort noe som har såret deg. Du bør konsentrere deg om deres gode sider og ikke dvele ved deres feil. Dody hadde for eksempel en ufølsom mor og en stefar som var alkoholiker. Legg merke til hvordan hennes innsikt i foreldrenes ufullkommenheter hjalp henne til å unngå å bli bitter. Hun sier: «Grunnen til at mor ikke viste oss kjærlighet, var kanskje at hun ble mishandlet som barn og ikke hadde lært å vise kjærlighet. Stefaren min viste interesse for det vi foretok oss, når han var edru, men det var ikke særlig ofte. Men søsteren min og jeg hadde alltid tak over hodet og mat i kjøleskapet.»

Lunefulle eller forsømmelige foreldre er heldigvis i mindretall. Foreldrene dine er høyst sannsynlig interessert i deg og forsøker å foregå med et godt eksempel. Likevel kan du fra tid til annen bli sint og bitter på dem. «Noen ganger når jeg drøftet et problem med mamma og hun ikke forstod hva jeg mente, ble jeg sint og sa noe ondskapsfullt bare for å såre henne. Det var min måte å ta igjen med henne på,» sa en ung mann som heter Roger. «Men når jeg gikk min vei, følte jeg meg ille til mote, og jeg visste at hun ikke hadde det godt heller.»

Tankeløse ord kan ’stikke’ og ’såre’, men de vil ikke løse problemene dine. «Vismenn har legedom på tungen.» (Ordspråkene 12: 18; 15: 1) «Selv om det var vanskelig, gikk jeg tilbake og bad om unnskyldning,» forteller Roger. «Da kunne jeg snakke rolig om problemet, og vi kunne finne en løsning på det.»

’Det var sant som far sa’

Noen ungdommer sliter ut både seg selv og foreldrene  når de motsetter seg de retningslinjer foreldrene gir, bare for senere å finne ut at foreldrene har hatt rett hele tiden. Tenk for eksempel på Veda (som er omtalt i begynnelsen av kapitlet). En gang hun var ute og kjørte med vennen sin, som var sterkt påvirket av marihuana og øl, mistet han kontrollen over bilen og kjørte på en lyktestolpe i en fart av 100 kilometer i timen. Veda slapp fra det med livet i behold, men fikk et dypt kutt i pannen. Vennen hennes stakk av og møtte ikke engang opp på sykehuset for å hjelpe henne.

Veda forteller: «Da foreldrene mine kom til sykehuset, sa jeg til dem at alt far hadde sagt, var sant, og at jeg burde ha hørt på ham for lenge siden. . . . Jeg hadde begått en stor feil, og den hadde nesten kostet meg livet.» Etter dette gjorde Veda store forandringer og fikk en annen holdning til foreldrene.

Kanskje du også bør foreta forandringer. Det å ’hedre sine foreldre’ synes kanskje å være en gammeldags tanke. Men det er ikke bare forstandig å gjøre det; det er også riktig i Guds øyne å gjøre det. Men hva om du gjerne vil vise foreldrene dine respekt, men føler deg misforstått eller omgitt av restriksjoner på alle bauger og kanter? La oss se på hvordan du i slike tilfelle kan forbedre din situasjon.

[Fotnoter]

Spørsmål til drøftelse

□ Hva vil det si å hedre sine foreldre?

□ Hvorfor fastsetter foreldre så mange regler? Kan det være til ditt eget beste å følge disse reglene?

□ Må du hedre foreldrene dine hvis de oppfører seg klanderverdig? Hvorfor?

□ Hva kan du gjøre for å takle det sinne og den bitterhet du av og til kan føle overfor foreldrene dine, på en konstruktiv måte? Hva vil det være dumt å gjøre?

[Uthevet tekst på side 16]

«Jeg syntes faren min var lumpen, og trodde at han ikke ville at jeg skulle ha det moro. Derfor gikk jeg ut og gjorde det jeg hadde lyst til»

[Bilde på side 12]

Hvordan bør du se på de regler foreldrene dine fastsetter for deg?

[Bilde på side 14]

Må du hedre foreldre som har en klanderverdig oppførsel?