Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvordan kan jeg få bedre karakterer?

Hvordan kan jeg få bedre karakterer?

Kapittel 18

Hvordan kan jeg få bedre karakterer?

DA EN rekke grunnskoleelever ble spurt om hva som bekymret dem mest, svarte 51 prosent av dem: «Karakterene!»

Det er ikke så rart at karakterer er en viktig årsak til engstelse blant ungdommer. Karakterene kan være avgjørende for om du består eksamen eller må gå et år om igjen, om du får en godt betalt eller en dårlig betalt jobb, om du får ros av foreldrene dine, eller om de blir sinte på deg. Det må innrømmes at karakterer og prøver har sin plass. Jesus Kristus prøvde også ofte disiplenes forståelse av forskjellige spørsmål. (Lukas 9: 18) Boken Measurement and Evaluation in the Schools sier: «Resultatene av prøvene kan vise den enkelte elev hvor han står sterkt, og hvor han står svakt, og kan motivere ham for framtidige studier.» Karakterene dine gir også foreldrene dine en viss formening om hvordan du gjør det på skolen — enten du gjør det godt eller dårlig.

Ha et likevektig syn på karakterene

Hvis en legger for stor vekt på karakterene, kan det skape stress og innbitt konkurranse. En lærebok om ungdomstiden sier at spesielt elever som har tenkt å studere ved høyere skoler, kan bli «trukket inn i et konkurranseforhold hvor det blir lagt større vekt på karakterer og hvem som er best i klassen, enn på det å lære». Det fører til at elevene tidlig lærer «å spørre om hva de får på prøven, og . . . leser bare på det», ifølge dr. William Glasser.

Kong Salomo sa: «Jeg så at alt strev og all dyktighet kommer av at den ene misunner den andre. Også dette er tomhet og jag etter vind.» (Forkynneren 4: 4) Knallhard konkurranse — både om å oppnå materiell velstand og om å vinne anerkjennelse på grunn av akademiske prestasjoner — er fånyttig. Gudfryktige ungdommer forstår hvor viktig det er å være flittig på skolen. Men de ser ikke på en utdannelse som det viktigste i livet. De dyrker isteden åndelige interesser og stoler på at Gud vil dekke deres materielle behov. — Matteus 6: 33; se kapittel 22, som handler om hva du bør satse på.

Det å skaffe seg en utdannelse omfatter mer enn bare å lære å ramse opp en rekke opplysninger på en prøve. Det vil si å forbedre det Salomo kalte ens «tenkeevne», det å kunne trekke fornuftige og praktiske konklusjoner på bakgrunn av tilgjengelige opplysninger. (Ordspråkene 1: 4, NW) En ungdom som får ståkarakterer ved å gjette, pugge eller fuske, lærer aldri å resonnere. Og hvilken nytte har en av gode karakterer i matematikk hvis en ikke er i stand til å få regnskapet i et sjekkhefte til å stemme?

Det er derfor viktig at du ikke ser på karakterene som et endelig mål, men som et middel til å måle de fremskritt du gjør på skolen. Hvordan kan du så få karakterer som svarer til de evner du har?

Se det som ditt ansvar å lære

Ifølge læreren Linda Nielsen har svake elever lett for å «skylde på forhold som ligger utenfor deres kontroll, når de gjør det dårlig: urettferdige spørsmål på prøven, en forutinntatt lærer, uflaks, skjebnen, været». Men Bibelen sier: «Den late vil ha, men får ikke noe.» (Ordspråkene 13: 4) Ja, latskap er ofte den egentlige årsaken til dårlige karakterer.

Dyktige elever ser det imidlertid som sitt ansvar å lære. Bladet ‘Teen foretok en gang en undersøkelse blant tenåringer som gjorde det godt på skolen. Hvorfor gjorde de det godt? «At du selv er motivert, hjelper deg til å holde det gående,» sa én. «At du setter opp en timeplan og organiserer tiden din,» sa en annen. «Du må sette deg mål,» sa en tredje. Så hvor gode karakterene dine skal bli, er ikke først og fremst avhengig av ting som du ikke har kontroll over, men av DEG — av hvor mye du er villig til å lese og konsentrere deg om skolearbeidet.

’Men jeg prøver jo så godt jeg kan’

Det hender at noen unge hevder det. De mener oppriktig at de allerede sliter og strever som bare det, men uten at det gir resultater. For noen år siden foretok imidlertid noen forskere ved Stanford universitet i USA en undersøkelse blant 770 elever og spurte dem hvor mye de syntes at de jobbet med skolearbeidet. Pussig nok mente de elevene som fikk dårlige karakterer, at de jobbet like hardt som de andre. Men da man undersøkte studievanene deres, viste det seg at de egentlig gjorde mye mindre lekser enn de elevene som fikk gode karakterer.

Hva kan du lære av det? Kanskje du ikke jobber så hardt med skolearbeidet som du tror. Kanskje det er på sin plass å gjøre visse forandringer. En artikkel i Journal of Educational Psychology viste at «hvis en som går på en videregående skole, begynner å bruke mer tid på leksene, vil det ha en positiv innvirkning på karakterene». I virkeligheten kan «en elev som har evner som ligger under gjennomsnittet, ved å gjøre lekser fra én til tre timer i uken . . . oppnå like gode karakterer som en elev som har middels gode evner, men som ikke gjør lekser».

Apostelen Paulus måtte ’kjempe mot seg selv’ for å nå sine mål. (1. Korinter 9: 27) Det kan være at du også må bestemme deg for å være hard mot deg selv, spesielt hvis du har lett for å bli distrahert av fjernsynet eller andre ting. Om nødvendig kan du prøve å feste en lapp på TV-apparatet hvor det står: «Jeg får ikke se på TV før jeg har gjort lekser!»

Tid og sted for lekselesing

For de fleste av oss vil det være nyttig å sitte et rolig sted som er beregnet på lesning. Hvis du deler rom med andre, eller hvis det er liten plass hjemme hos deg, kan du jo improvisere litt. Kanskje du kan få disponere kjøkkenet eller et soverom en times tid hver kveld. Som en siste utvei kan du prøve å lese på et offentlig bibliotek eller hjemme hos en venn.

Hvis det er mulig, bør du sitte ved en pult eller et bord hvor det er plass nok til å legge sakene dine utover. Ha det du trenger, for eksempel blyanter og papir, for hånden, slik at du ikke hele tiden behøver å reise deg. Dessuten blir det som regel vanskeligere å konsentrere seg hvis fjernsynet eller radioen står på, eller hvis noen ringer eller kommer på besøk.

Pass også på at du har godt nok lys, men at du ikke blir blendet. God belysning gjør at du ikke blir så trett, og beskytter dessuten øynene. Og ikke glem å sjekke ventilasjonen og romtemperaturen. Det er bedre å lese i et kjølig rom enn i et varmt rom.

Men hva om du ikke har lyst til å lese lekser? Det er sjelden livet tillater oss den luksus å kunne gjøre bare det vi har lyst til. På en arbeidsplass vil du måtte arbeide hver dag — enten du har lyst eller ei. Se derfor på det å gjøre lekser som en øvelse i selvdisiplin, noe som er godt å ha når du senere får deg et arbeid. Se praktisk på det. En lærer kommer med dette forslaget: «Hvis det er mulig, bør du gjøre leksene på samme sted og til samme tid hver dag. Da blir det en vane å lese regelmessig, og . . . motviljen mot leksene blir mindre.»

Studieteknikk

I Filipperne 3: 16 oppfordret Paulus de kristne til å «holde fram i samme spor». Paulus snakket om den kristne levemåte. Men å holde seg i et spor, å følge en rutine eller et bestemt handlingsmønster, er også nyttig når det gjelder den måten du leser og studerer på. Prøv for eksempel å planlegge rekkefølgen av det du skal lese. Unngå å lese to fag av samme type (for eksempel to forskjellige fremmedspråk) like etter hverandre. Ta korte pauser mellom hvert fag, særlig hvis du har mye lekser.

Hvis det er mye du skal lese, kan du prøve denne metoden: Ta først et OVERBLIKK over stoffet. Se raskt igjennom det du skal lese, kikk på underoverskriftene, tabellene og så videre for å danne deg et inntrykk av stoffet. Lag så SPØRSMÅL på grunnlag av overskriftene eller de første setningene i avsnittene. (Det får deg til å ha oppmerksomheten rettet mot det du leser.) Begynn så å LESE og let etter svarene på de spørsmålene du har laget. Når du er ferdig med et avsnitt eller stykke, kan du HØRE DEG SELV, det vil si fortelle det du kan huske av det du har lest, uten å se i boken. Og når du er ferdig med hele leksen, REPETERER du ved å gjennomgå overskriftene og se hvor mye du husker fra hvert stykke. Enkelte hevder at denne metoden har hjulpet elever til å huske opptil 80 prosent av det de har lest!

En lærer skriver: «Det er viktig å få elevene til å forstå at et faktum ikke står alene, men alltid har forbindelse med andre ting.» Prøv derfor å sette det du leser, i forbindelse med det du allerede vet og har erfart. Finn ut hvordan det du lærer, har praktisk verdi.

Her har ungdommer som frykter Gud, en stor fordel. Bibelen sier nemlig: «Frykt for [Jehova] er opphav til kunnskap.» (Ordspråkene 1: 7) Du synes kanskje det er forferdelig kjedelig å lære lovene innen fysikken. Men siden du vet at Guds egenskaper tydelig kommer til uttrykk i skaperverket, får det du lærer, en større mening. (Romerne 1: 20) Faget historie berører ofte gjennomføringen av Jehovas hensikter. Ja, sju store verdensmakter (som omfatter dagens angloamerikanske verdensrike) blir omtalt i Bibelen! — Åpenbaringen 17: 10; Daniel, kapittel 7.

Når du setter det du leser, i forbindelse med det du allerede vet, eller med din kristne tro, begynner opplysningene å bety noe for deg; kunnskapen gjør deg klokere. Og som Salomo sa: «For den som er klok, er det lett å få kunnskap.» — Ordspråkene 14: 6.

’Dere får en prøve i dette neste uke’

Disse ordene gir deg ingen grunn til å få panikk. Prøv for det første å finne ut hva slags prøve det blir, på bakgrunn av det læreren sier. Vil det for eksempel bli oppgaver som skal besvares med egne ord, eller en prøve hvor du skal krysse av for riktig svar? Og i dagene før prøven bør du høre etter om det blir gitt noen antydninger om hva du vil få på prøven. («Det neste punktet er svært viktig» eller «Dette må dere huske» er typiske hint, sier bladet Senior Scholastic.) Deretter bør du se over notatene og hjemmeleksene og lese i lærebøkene.

«Jern slipes med jern, og det ene menneske sliper det andre,» minner Salomo oss om. (Ordspråkene 27: 17) Kanskje en venn av deg eller en av foreldrene dine vil høre deg eller følge med når du gjenforteller hva du har lært i timene. Kvelden før prøven bør du slappe av, og du bør forsøke å få en god natts søvn. «Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?» spurte Jesus. — Matteus 6: 27.

Når du ikke får det til

Hvis du ikke gjør det bra på en prøve, kan det gå hardt ut over selvrespekten — spesielt hvis du har jobbet mye for å gjøre det bra. Men Max Rafferty, som er lærer, sier: «Hele livet blir vi vurdert etter hva vi vet, hvor gode resultater vi oppnår . . . En skole som får barna til å tro at livet er en dans på roser, er ikke noen skole. Det er en fabrikk som produserer drømmere.» Så det gjør ikke noe om du mislykkes på en prøve, hvis det ansporer deg til å lære av de feil du har gjort, og gjøre det bedre neste gang.

Men hva kan du gjøre hvis foreldrene dine blir skuffet over at du kommer hjem med dårlige karakterer? Frykten for å se far eller mor i øynene har av og til ført til utspekulerte fremgangsmåter. «Jeg pleide å legge karakterboken på kjøkkenbordet, gå ovenpå og prøve å sove til neste dag,» sier en ungdom. En annen sier: «Jeg ventet helt til siste minutt med å vise den til moren min. Jeg pleide å vise henne den om morgenen, akkurat idet hun skulle til å gå på jobben, og si: ’Du må skrive under her.’ Hun hadde ikke tid til å bry seg med meg» — i hvert fall ikke der og da. Noen ungdommer har til og med forfalsket karakterboken sin!

Men foreldrene dine har rett til å vite hvordan du gjør det på skolen. De venter naturligvis at karakterene skal gi et riktig bilde av dine evner, og hvis karakterene dine ikke er så gode, må du regne med å få høre noen velfortjente formaninger. Vær derfor ærlig mot foreldrene dine. Og «hør på din fars formaning, . . . og glem ikke det du har lært av din mor». (Ordspråkene 1: 8) Snakk ut med dem hvis du synes at de krever for mye av deg. — Se «Hvordan skal jeg få fortalt det til foreldrene mine?», sidene 20 og 21.

Karakterene har en viss betydning, men de er ikke noe endelig mål på ditt egenverd. Men benytt den tiden du er på skolen, så godt du kan, og lær så mye som mulig. Da vil du sikkert få karakterer som vil gjøre både deg og foreldrene dine glad og fornøyd.

Spørsmål til drøftelse

□ Hva er hensikten med karakterer, og hvorfor er det viktig å ha et likevektig syn på karakterer?

□ Hvorfor er det viktig at du ser det som ditt ansvar å lære?

□ Hva bør du tenke over med hensyn til fritidsaktiviteter?

□ Hvordan kan du få bedre karakterer?

□ Hvordan kan du forberede deg til prøver?

□ Hvordan bør du se på det at du ikke gjør det så bra på en prøve, og bør du forsøke å skjule resultatet for foreldrene dine?

[Uthevet tekst på side 141]

En ungdom som får ståkarakterer ved å gjette, pugge eller fuske, lærer aldri å resonnere

[Ramme/bilde på sidene 144 og 145]

Hva med fritidsaktiviteter?

Mange unge føler at de får utfoldet seg når de tar del i aktiviteter utenom skoletiden. «Jeg var med i nesten alle de klubbene som fantes,» forteller en gutt. «Det var fint å jobbe med ting jeg liker. Jeg var med i en bilklubb, for jeg liker å jobbe med biler. Jeg liker EDB, så jeg meldte meg inn i en dataklubb. Jeg liker å drive med lyd, så jeg meldte meg inn i en sånn klubb også.» Skoleelever som vil ta høyere utdannelse, blir kanskje spesielt oppmuntret til å delta i organiserte fritidsaktiviteter.

En amerikansk embetsmann som selv har vært lærer, sa imidlertid til Våkn opp!: «Elevene bruker sannsynligvis mer tid på fritidsaktiviteter enn på lekser, og dermed blir det vanskelig å beholde gode karakterer.» Ja, det er ikke lett å bevare likevekten mellom lekser og fritidsaktiviteter. En jente som heter Cathy, og som tidligere var med på skolens baseballag, sier: «Etter treningen var jeg så sliten at jeg ikke orket å gjøre noe som helst. Det gikk ut over leksene. Så i år ville jeg ikke være med.»

Men det er også åndelige farer forbundet med å delta i organiserte fritidsaktiviteter. En kristen mann sier om den gangen han var i tenårene: «Jeg trodde jeg kunne kombinere tre ting: lekser, trening sammen med laget og åndelige aktiviteter. Men hver gang det ikke gikk, var det de åndelige tingene det gikk ut over.»

Themon, en ungdom som var med på to idrettslag på skolen, erfarte det samme: «Jeg fikk ikke vært på møtene i Rikets sal [for å få åndelig undervisning], for vi var bortreist hver tirsdag, torsdag og lørdag, og om lørdagene var vi ikke hjemme før klokken to om natten.» Selv om «kroppslig øving er nyttig til noe», er det viktig å huske at «gudsfrykten [gudhengivenhet, NW] er nyttig til alt». — 1. Timoteus 4: 8.

Tenk også på de moralske farene. Når du holder på med slike fritidsaktiviteter, er du da sammen med venner som er sunn omgang og har en god moralsk innflytelse på deg? Hva snakker dere om? Kan det være at de andre på laget eller i klubben påvirker deg i dårlig retning? «Dårlig selskap ødelegger gode vaner,» sier 1. Korinter 15: 33.

Mange ungdommer blant Jehovas vitner velger å bruke fritiden sin til noe som er mye mer nyttig enn idrett; de hjelper andre til å lære Skaperen å kjenne. Kolosserne 4: 5 gir dette rådet: «Vis forstand i omgang med dem som står utenfor, og kjøp den rette tid.»

[Bilder på side 143]

Elever som har dårlige studievaner, får ofte dårlige karakterer

[Bilder på side 146]

Det er ikke lett å få den rette likevekt mellom fritidsaktiviteter og lekselesing

[Bilde på side 148]

Foreldrene dine vil helt sikkert bli urolige hvis du får dårlige karakterer. Snakk ut med dem hvis du synes at de krever for mye av deg