Kapittel 108

De klarer ikke å fange Jesus i ord

JESUS underviser i templet og har nettopp fortalt sine religiøse motstandere tre lignelser som avslører deres ondskap. Fariseerne er derfor sinte og legger opp råd for å få ham til å si noe som de kan arrestere ham for. De danner et komplott og sender sine disipler og noen herodianere for å fange ham i ord.

De sier: «Mester, vi vet at du sier det som er sant, og virkelig lærer hva som er Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre mener, for du tar ikke hensyn til person eller rang. Si oss da hva du mener om dette: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?»

Jesus lar seg ikke lure av deres smiger. Han er klar over at hvis han svarer: ’Nei, det er ikke tillatt eller riktig å betale denne skatten’, vil han gjøre seg skyldig i oppvigleri mot Romerriket. Hvis han derimot svarer: ’Ja, dere bør betale denne skatten’, så vil jødene, som avskyr å være underlagt Romerriket, hate ham. Han svarer derfor: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? Vis meg mynten som skatten betales med.»

Da de rekker ham den, spør han: «Hvem er det som har sitt bilde og sitt navn her?»

«Keiseren,» svarer de.

«Så gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.» Da disse mennene hører hvilket mesterlig svar Jesus gir, undrer de seg og går sin vei.

Saddukeerne, som hevder at det ikke er noen oppstandelse, ser at fariseerne mislykkes i sitt forsøk på å få noe å utsette på Jesus. De oppsøker ham derfor og sier: «Mester, . . . Moses har sagt: Om en mann dør barnløs, skal hans bror gifte seg med enken og gi sin bror etterkommere. Nå var det en gang sju brødre hos oss. Den eldste giftet seg, men døde barnløs, og etterlot sin kone til den nest eldste broren. Det samme hendte med ham, og med den tredje, ja, med alle sju. Sist av dem alle døde kvinnen. Når de så oppstår, hvem av de sju skal da ha henne som hustru? Alle har jo vært gift med henne.»

Jesus svarer dem: «Dere farer vill! Og kommer ikke det av at dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt? For når de døde står opp, tar de ikke til ekte og tas ikke til ekte, men de er som englene i himmelen. Men at de døde står opp, det har dere vel lest om i Moseboken? I fortellingen om tornebusken sier Gud til Moses: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Han er ikke en Gud for døde, men for levende. Dere er helt på villspor.»

Folkemengden blir enda en gang fylt av undring over hans svar. Til og med noen av de skriftlærde innrømmer: «Mester, du svarte rett.»

Da fariseerne hører at Jesus har stoppet munnen på saddukeerne, kommer hele gruppen til ham. For enda en gang å sette ham på prøve spør en av de lovkyndige blant dem: «Mester, hvilket bud er det største i loven?»

Jesus svarer: «Det første bud er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én; og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft. Det andre er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Ikke noe bud er større enn disse to.» Og Jesus legger til: «På disse to bud hviler hele loven og profetene.»

«Du har rett, mester!» innrømmer den skriftlærde. «Det er sant som du sier, at Herren er én og at det ikke er noen annen enn han. Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft, og å elske sin neste som seg selv, det er mer verd enn alle brennoffer og andre offer.»

Da Jesus hører hvor klokt den skriftlærde svarer, sier han til ham: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.»

Jesus har nå undervist i templet i tre dager — søndag, mandag og tirsdag. Folket har lyttet til ham med glede, men likevel ønsker de religiøse lederne å drepe ham. Men deres forsøk har foreløpig ikke lykkes. Matteus 22: 15—40; Markus 12: 13—34; Lukas 20: 20—40.

▪ Hvilket komplott danner fariseerne for å fange Jesus i ord, og hva vil skje hvis han svarer ja, og hvis han svarer nei?

▪ Hvordan forpurrer Jesus saddukeernes forsøk på å fange ham i ord?

▪ Hvilket ytterligere forsøk gjør fariseerne på å sette Jesus på prøve, og hva blir utfallet?

▪ Hvor mange dager underviser Jesus i templet i løpet av sin avsluttende tjeneste i Jerusalem, og hvilken virkning har det?