Kapittel 117

I pinefull angst i Getsemane hage

DA Jesus er ferdig med å be, synger han og de 11 trofaste apostlene sanger til Jehovas pris. Så forlater de salen ovenpå og går ut i den kjølige, mørke natten. De går i retning av Betania over Kedron-dalen. Men på veien stopper de ved et sted de liker godt, nemlig Getsemane hage. Den ligger på eller i nærheten av Oljeberget. Her blant oliventrærne har Jesus ofte kommet sammen med apostlene.

Jesus ber åtte av apostlene bli igjen — kanskje ved inngangen til hagen — og sier til dem: «Sett dere her, mens jeg går dit bort og ber.» Han tar med seg de tre andre apostlene — Peter, Jakob og Johannes — og går lenger inn i hagen. Jesus blir bedrøvet og svært urolig. «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden,» sier han. «Bli her og hold dere våkne sammen med meg.»

Han går et lite stykke fram, faller ned med ansiktet mot jorden og ber inderlig: «Min Far! Er det mulig, så la dette beger gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» Hva mener han med det? Hvorfor er han «dypt bedrøvet, like til døden»? Er han ikke lenger fast besluttet på å dø og skaffe til veie en løsepenge?

Jo, naturligvis! Jesus ber ikke om å slippe å dø. Bare tanken på å slippe å dø en offerdød, som Peter en gang var inne på, er frastøtende for ham. Grunnen til at han er i pinefull angst (NW), er at han frykter for at den måten han snart skal dø på — som en foraktet forbryter — vil føre skam over hans Fars navn. Han er klar over at han i løpet av noen få timer vil bli hengt på en pæl som en person av verste slag — en gudsbespotter. Det er dette som gjør ham så urolig.

Etter at Jesus en lang stund har vært opptatt med å be, går han tilbake til de tre apostlene og finner dem sovende. Han henvender seg til Peter og sier: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time. Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse!» Men med tanke på det sene tidspunkt og den påkjenning de har vært utsatt for, sier han: «Ånden er villig, men menneskenaturen er svak.»

Jesus går nå bort og ber for andre gang om at Gud må la «dette beger», det vil si det Jehova har tildelt ham, eller hans vilje med ham, gå ham forbi. Da han kommer tilbake, finner han igjen de tre sovende da de skulle ha vært opptatt med å be om at de ikke måtte komme i fristelse. Da Jesus snakker til dem, vet de ikke hva de skal svare ham.

Til slutt går Jesus for tredje gang fra dem. Bare et steinkast unna faller han på kne og ber med høye rop og tårer: «Far, om du vil, så ta dette beger fra meg!» Jesus lider på grunn av den vanære hans død som en forbryter vil føre over hans Fars navn. Det å bli anklaget for blasfemi — gudsbespottelse — er nesten for mye til at han kan bære det!

Jesus fortsetter imidlertid å be: «Ikke som jeg vil, bare som du vil.» Jesus underkaster seg lydig Guds vilje. Nå viser en engel fra himmelen seg for ham og styrker ham med noen oppmuntrende ord. Engelen forteller sannsynligvis Jesus at han har sin Fars godkjennelse.

For en byrde som likevel hviler på Jesu skuldrer! Hans eget og hele menneskehetens evige liv står på spill. Den følelsesmessige påkjenningen er enorm. Jesus fortsetter å be enda mer inderlig, og svetten hans blir som bloddråper som faller til jorden. «Skjønt dette er et meget sjeldent fenomen,» sier The Journal of the American Medical Association, «kan blodig svette . . . forekomme i forbindelse med sterke følelsesmessige påkjenninger.»

Jesus går deretter for tredje gang tilbake til apostlene, og enda en gang finner han dem sovende. De er rett og slett utmattet av sorg. «Dere sover og hviler fremdeles?» sier han. «Nå er det avgjort. Timen er kommet. Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.»

Mens han ennå snakker, kommer Judas Iskariot sammen med en stor flokk som har med seg fakler og lamper og våpen. Matteus 26: 30, 36—47, vers 38 fra NW; 16: 21—23; Markus 14: 26, 32—43; Lukas 22: 39—47; Johannes 18: 1—3; Hebreerne 5: 7.

▪ Hvor tar Jesus med seg apostlene etter at de har forlatt salen ovenpå, og hva gjør han der?

▪ Hva gjør apostlene mens Jesus ber?

▪ Hvorfor er Jesus i pinefull angst, og hva ber han Gud om?

▪ Hva antyder det at Jesu svette blir som bloddråper?