Bibelens bok nummer 26 — Esekiel

Skribent: Esekiel

Sted skrevet: Babylon

Fullført: ca. 591 f.Kr.

Omspenner: 613—ca. 591 f.Kr.

1. Hvordan var forholdene blant de landflyktige i Babylon, og hvilke nye prøver ble de stilt overfor?

I 617 f.Kr. overgav Juda-kongen Jojakin Jerusalem til Nebukadnesar, som førte landets stormenn og skattene i Jehovas hus og i kongens slott til Babylon. Blant fangene var kongens familie og alle høvdingene og rikmennene og alle håndverkerne og smedene og Esekiel, sønn av presten Busi. (2. Kong. 24: 11—17; Esek. 1: 1—3) Disse bortførte israelittene hadde med tungt hjerte fullført sin møysommelige vandring fra et land med åser, kilder og daler til et land med store, åpne sletter. Nå bodde de ved elven Kebar midt i et mektig verdensrike og var omgitt av et folk som hadde fremmede skikker og utøvde hedensk tilbedelse. Nebukadnesar lot israelittene få ha sine egne hus, holde tjenere og ha et yrke. (Esek. 8: 1; Jer. 29: 5—7; Esra 2: 65) Hvis de var arbeidsomme, kunne de bli velstående. Ville de bli et offer for babylonsk religion eller falle i materialismens snare? Ville de fortsette å sette seg opp mot Jehova? Ville de betrakte sin landflyktighet som tukt fra ham? De ville møte nye prøver i landflyktighetens land.

2. a) Hvilke tre profeter gjorde seg bemerket i de kritiske årene før Jerusalems ødeleggelse? b) Hva blir Esekiel omtalt som, hvorfor er det bemerkelsesverdig, og hva betyr navnet hans? c) I hvilket tidsrom profeterte Esekiel, og hva vet vi om hans liv og død?

 ² I de kritiske årene som gikk forut for ødeleggelsen av Jerusalem, berøvet ikke Jehova seg selv eller israelittene en profets tjenester. Jeremia oppholdt seg i Jerusalem, Daniel befant seg ved den babylonske konges hoff, og Esekiel var profet blant de landflyktige jødene i Babylonia. Esekiel var både prest og profet, i likhet med Jeremia og senere Sakarja. (Esek. 1: 3) Ifølge grunnteksten blir han omtalt som «menneskesønn» over 90 ganger i sin bok, og det er verdt å merke seg dette når vi studerer hans profeti, for i de kristne greske skrifter blir Jesus på lignende måte omtalt som «Menneskesønnen» nesten 80 ganger. (Esek. 2: 1, EN; Matt. 8: 20) Hans navn, Esekiel (hebraisk: Jechez·qeʼlʹ), betyr «Gud styrker». Det var i det femte året etter at Jojakin var blitt bortført, i 613 f.Kr., at Jehova gav Esekiel i oppdrag å være profet. Og vi leser at han fremdeles var opptatt i sin gjerning i det 27. året etter bortførelsen, altså 22 år senere. (Esek. 1: 1, 2; 29: 17) Han var gift, men hans kone døde den dagen da Nebukadnesar innledet sin endelige beleiring av Jerusalem. (24: 2, 18) Man kjenner ikke til når eller hvordan han selv døde.

3. Hva kan sies om hvorvidt Esekiel har skrevet boken, og hvorvidt den er kanonisk og autentisk?

³ At Esekiel har skrevet den boken som bærer hans navn, og at den med rette inntar en plass i den bibelske kanon, er noe som ikke bestrides. Den ble tatt med i den bibelske kanon på Esras tid, og den forekommer i alle fortegnelser fra den første kristne tid. Vi vil her særlig nevne Origenes’ fortegnelse. At den er autentisk, blir også bekreftet ved den slående likheten mellom de symbolske uttrykkene som finnes i den, og de som finnes i Jeremia og i Åpenbaringen. — Esek. 24: 2—12 — Jer. 1: 13—15; Esek. 23: 1—49 — Jer. 3: 6—11; Esek. 18: 2—4 — Jer. 31: 29, 30; Esek. 1: 5, 10 — Åp. 4: 6, 7; Esek. 5: 17 — Åp. 6: 8; Esek. 9: 4 — Åp. 7: 3; Esek. 2: 9; 3: 1 — Åp. 10: 2, 8—10; Esek. 23: 22, 25, 26 — Åp. 17: 16; 18: 8; Esek. 27: 30, 36 — Åp. 18: 9, 17—19; Esek. 37: 27 — Åp. 21: 3; Esek. 48: 30—34 — Åp. 21: 12, 13; Esek. 47: 1, 7, 12 — Åp. 22: 1, 2.

4. Hvordan har Esekiels profetier fått en dramatisk oppfyllelse?

⁴ Den dramatiske oppfyllelsen av Esekiels profetier om Tyrus, Egypt og Edom er også beviser for at boken er autentisk. Esekiel profeterte for eksempel at Tyrus skulle bli ødelagt, og dette ble delvis oppfylt da Nebukadnesar inntok byen etter å ha beleiret den i 13 år. (Esek. 26: 2—21) Denne konflikten betydde ikke fullstendig slutten for Tyrus. Jehovas dom var imidlertid at byen skulle bli fullstendig ødelagt. Han hadde forutsagt gjennom Esekiel: «Jeg feier bort moldjorden i byen og gjør den til et nakent berg. . . . Steiner, bjelker og grus kaster de på sjøen.» (26: 4, 12) Dette ble alt sammen oppfylt over 250 år senere, da Aleksander den store drog mot øybyen Tyrus. Aleksanders soldater feide bort alle ruinene av den ødelagte byen på fastlandet og kastet dem ut i havet og laget en 800 meter lang fylling ut til øybyen. Ved hjelp av kompliserte beleiringsmaskiner klatret de opp på de 46 meter høye murene og inntok byen i 332 f.Kr. Flere tusen ble drept, og mange flere ble solgt som slaver. Som Esekiel også hadde forutsagt, ble Tyrus ’til et nakent berg og til en tørkeplass for garn’. (26: 14) * De forræderske edomittene på den andre siden av det lovte land ble også utryddet som en oppfyllelse av Esekiels profeti. (25: 12, 13; 35: 2—9) * Esekiels profetier om ødeleggelsen av Jerusalem og Israels gjenopprettelse fikk naturligvis også en nøyaktig oppfyllelse. — 17: 12—21; 36: 7—14.

5. Hvordan reagerte jødene på Esekiels første profetier?

⁵ I de første årene av sin virksomhet som profet kunngjorde Esekiel Guds ugjenkallelige dommer over det troløse Jerusalem og advarte de bortførte mot avgudsdyrkelse. (14: 1—8; 17: 12—21) De fangne jødene viste ikke tegn på virkelig anger. Deres ledere gjorde det til en vane å søke råd hos Esekiel, men de gav ikke akt på de budskapene fra Jehova som Esekiel overbrakte dem. De fortsatte med sin avgudsdyrkelse og sine materialistisk pregede skikker. Tapet av templet, den hellige byen og deres dynasti av konger var et fryktelig sjokk for dem, men det fikk bare noen få av dem til å våkne og vise ydmykhet og anger. — Sal. 137: 1—9.

6. Hva blir understreket i Esekiels senere profetier, og hvordan blir helligelsen av Jehovas navn fremhevet?

⁶ Esekiels profetier i de senere årene av hans virksomhet understreket håpet om en gjenopprettelse. I disse profetiene ble også Judas naboland kraftig irettesatt fordi de hadde gledet seg over Judas fall. Deres egen ydmykelse sammen med Israels gjenopprettelse ville føre til at Jehova ble helliget for deres øyne. Kort fortalt var hensikten med fangenskapet og gjenopprettelsen denne: ’Både dere jøder og dere som tilhører de andre folkeslagene, skal få sanne at jeg er Jehova.’ (Esek. 39: 7, 22) Denne helligelsen av Jehovas navn blir fremhevet gjennom hele boken, og følgende uttrykk forekommer over 60 ganger: ’Dere [eller: de] skal sanne at jeg er Jehova.’ — Se NW, 1984, fotnoten.

 BOKENS INNHOLD

7. Hvilke tre deler er det naturlig å inndele Esekiels bok i?

⁷ Det er naturlig å inndele boken i tre deler. Den første delen, kapitlene 1 til 24, varsler Jerusalems sikre ødeleggelse. Den andre delen, kapitlene 25 til 32, inneholder profetier om dom over flere hedenske folkeslag. Den siste delen, kapitlene 33 til 48, består av profetier om gjenopprettelsen og når sitt høydepunkt i synet av et nytt tempel og en ny hellig by. De fleste profetiene er ordnet kronologisk og etter emner.

8. Hva ser Esekiel i sitt første syn?

⁸ Jehova gir Esekiel i oppdrag å være vaktmann (1: 1 til 3: 27). I 613 f.Kr. får Esekiel sitt første syn, og i det ser han et stormvær fra nord sammen med en stor sky med flammende ild. Midt i den viser det seg fire vingede skikkelser som alle har et menneskeansikt, et løveansikt, et okseansikt og et ørneansikt. De ser ut som brennende kull, og det er som om hver av dem blir ledsaget av et hjul som er inne i et annet hjul som er skremmende høyt, og som har hjulringer hvor det er fullt av øyne. De beveger seg i alle retninger, og det er til enhver tid full overensstemmelse mellom dem. Over skikkelsenes hoder er det noe som ligner en hvelving, og over hvelvingen er det en tronstol hvor «[Jehovas] herlighet» ses. — 1: 28.

9. Hva går Esekiels oppdrag ut på?

⁹ Jehova sier til Esekiel, som har kastet seg ned på jorden: «Menneske! Reis deg opp.» Han gir ham så i oppdrag å være profet for Israel og de opprørske folkene omkring. Hvorvidt de gir akt på hans ord, har ikke noe å si. De vil i hvert fall bli klar over at en profet for Herren Jehova har vært midt iblant dem. Jehova får Esekiel til å spise en bokrull, som smaker søtt som honning. Han sier til ham: «Menneske, jeg setter deg til vaktmann for Israels ætt.» (2: 1; 3: 17) Esekiel må trofast advare folket. Hvis han ikke gjør det, vil han måtte dø.

10. Hva gjør Esekiel som et tegn for Israel?

¹⁰ En billedlig fremstilling av beleiringen av Jerusalem (4: 1 til 7: 27). Jehova sier til Esekiel at han skal lage et riss av Jerusalem på en murstein. Han skal så på en billedlig måte beleire byen, og det skal være et tegn for Israel. For å understreke det hele skal han ligge foran mursteinen 390 dager på sin venstre side og 40 dager på sin høyre side, og i løpet av denne tiden skal han leve på meget mager kost. At Esekiel virkelig foretar denne billedlige handlingen, fremgår av at han ber Jehova om å få benytte et annet brensel enn det som først er sagt, når han skal steke brød. — 4: 9—15.

11. a) Hvilken billedlig handling foretar Esekiel for å skildre beleiringens fryktelige følger? b) Hvorfor vil folket ikke kunne berge seg?

¹¹ Jehova lar nå Esekiel skildre de fryktelige følgene av beleiringen ved å rake av seg håret og skjegget. En tredjedel av dette skal han brenne opp, en tredjedel skal han hogge opp med et sverd, og en tredjedel skal han spre for vinden. Ved slutten av beleiringen skal således noen av Jerusalems innbyggere dø av sult eller pest eller falle for sverd, og resten skal bli spredt blant folkeslagene. Jehova skal gjøre byen til en ruinhop. Hvorfor? Jo, på grunn av innbyggernes motbydelige, vederstyggelige avgudsdyrkelse. Deres rikdom vil ikke kunne berge dem. På Jehovas vredes dag skal de kaste sitt sølv i gatene, og «da skal de sanne at jeg er [Jehova]». — 7: 27.

12. Hvilken styggedom ser Esekiel i sitt syn av det frafalne Jerusalem?

¹² Esekiels syn av det frafalne Jerusalem (8: 1 til 11: 25). Vi befinner oss nå i år 612 f.Kr. Esekiel blir i et syn ført til det fjerntliggende Jerusalem, hvor han ser all den styggedom som foregår i Jehovas tempel. I forgården er det et motbydelig gudebilde som vekker Jehovas brennende harme. Ved å bryte seg gjennom veggen finner Esekiel 70 av de eldste som tilber foran stygge bilder av kryp og motbydelige avguder som er risset inn på veggene. De unnskylder seg ved å si: «[Jehova] ser oss ikke, . . . han har dratt bort fra landet.» (8: 12) Ved porten på nordsiden gråter kvinnene over den hedenske guden Tammus. Men dette er ikke alt! Ved inngangen til selve templet står 25 menn med ryggen mot templet og tilber solen. De vanærer Jehova like opp i ansiktet, og i sin harme vil han sannelig straffe dem!

13. Hvilke befalinger følger mannen som er kledd i lin, og de seks mennene med ødeleggelsesvåpen?

¹³ Se! Seks menn med ødeleggelsesvåpen i hendene viser seg. Blant dem er det en sjuende mann, som er kledd i lin, og som har skrivesaker hengende i beltet. Jehova sier til denne mannen i linklær at han skal gå igjennom byen og sette et merke i pannen på dem som sukker og stønner over all den styggedom som foregår der. Deretter sier han til de seks mennene at de skal skal gå igjennom byen og hogge ned alle som ikke har merke på seg, «gamle og unge menn, unge piker, kvinner og barn». De gjør dette og begynner med de gamle mennene foran huset. Mannen i linklærne avlegger denne rapporten: «Jeg har gjort som du bød meg.» — 9: 6, 11.

14. Hva blir til slutt vist i synet med hensyn til Jehovas herlighet og hans dommer?

¹⁴ Esekiel ser igjen Jehovas herlighet, som løfter seg fra kjerubene. En kjerub tar glør fra ilden under hjulverket og rekker dem til mannen i linklærne, som tar imot dem og strør dem utover byen. Hva Israels atspredte angår, lover Jehova å samle dem og la dem få en ny ånd. Men hva med de ugudelige utøverne av falsk religion i Jerusalem? «Dem gir jeg igjen for det de har gjort,» sier Jehova. (11: 21) Esekiel ser hvordan Jehovas herlighet  stiger opp fra byen, og han forteller om synet til de bortførte.

15. Ved hvilken ny billedlig handling viser Esekiel hvor sikkert det er at Jerusalems innbyggere skal føres i fangenskap?

¹⁵ Flere profetier i Babylon om Jerusalem (12: 1 til 19: 14). Esekiel skal utføre en ny billedlig handling. Om dagen bærer han ut fra huset sitt de tingene han trenger for å kunne leve som om han skal bli bortført, og om kvelden drar han med tildekket ansikt ut gjennom et hull i bymuren. Han sier at dette er et tegn: «De skal føres som fanger til fremmed land.» (12: 11) Så dåraktige de profetene er som følger sitt eget sinn! ’De forkynner fred enda det ikke er noen fred.’ (13: 10) Om så Noah, Daniel og Job var i Jerusalem, ville de bare kunne berge sitt eget liv.

16. Hvordan blir Jerusalems verdiløshet fremstilt, og hvorfor vil det finne sted en gjenopprettelse?

¹⁶ Byen er som et verdiløst vintre. Veden av det kan ikke brukes til emne, nei, ikke engang til å lage knagger av! Den blir brent i begge endene og svidd på midten — den er ubrukelig. Hvor troløst og verdiløst er ikke Jerusalem blitt! Det ble født i kanaaneernes land, hvor det ble tatt opp av Jehova som et forlatt spedbarn. Han fostret det opp og inngikk en ekteskapspakt med det. Han gjorde det vakkert, «skikket til å være dronning». (16: 13) Men det har drevet hor og vendt seg til folkeslagene når de har dratt forbi. Det har tilbedt deres gudebilder og brent sine barn i ilden. Det skal bli ødelagt av de samme folkeslag, av sine elskere. Det er verre enn dets søstre Sodoma og Samaria. Likevel vil Jehova, den barmhjertige Gud, gjenløse det og gjenreise det i samsvar med sin pakt.

17. Hva viser Jehova ved hjelp av gåten om ørnen og vintreet?

¹⁷ Jehova forteller profeten en gåte og kommer deretter med forklaringen. Den illustrerer hvor nytteløst det er for Jerusalem å vende seg til Egypt for å få hjelp. En stor ørn (Nebukadnesar) kommer og bryter av den øverste grenen (Jojakin) på et høyt sedertre og fører den til Babylon og planter i dens sted et vintre (Sidkia). Vintreet strekker grenene bort imot en annen ørn (Egypt), men kommer det til å trives? Dets røtter blir revet opp! Jehova selv vil ta et fint skudd av toppen på en høy seder og plante det på et fjell som rager høyt. Der skal det vokse og bli en prektig seder hvor «alle slags fugler . . . alt som har vinger», skal holde til. Alle skal sanne at det er Jehova som har gjort det. — 17: 23, 24.

18. a) Hvilke prinsipper framholder Jehova i forbindelse med sin irettesettelse av de landflyktige jødene? b) Hvilken dom skal bli fullbyrdet over Judas konger?

¹⁸ Jehova irettesetter de landflyktige jødene for det ordtaket de har laget seg: «Fedrene spiste sure druer, og barna fikk dårlige tenner.» Nei, «den sjel som synder, den skal dø». (18: 2, 4, vers 4 fra GN) Den rettferdige skal få leve. Jehova har ikke behag i den ugudeliges død. Han har behag i at den ugudelige vender om fra sin ondskap og lever. Judas konger er i likhet med unge løver blitt fanget i snare av Egypt og Babylon. Deres brøl skal ikke mer «høres over fjellene i Israel». — 19: 9.

19. a) Hvilket håp framholder Esekiel trass i at Jerusalem skal bli lagt i ruiner? b) Hvordan illustrerer han Israels og Judas troløshet og resultatet av den?

¹⁹ Fordømmelser rettet mot Jerusalem (20: 1 til 23: 49). Vi har nå kommet fram til år 611 f.Kr. Igjen kommer noen av de eldste blant de bortførte til Esekiel for å søke råd hos Jehova. Det de får høre, er en beretning om Israels lange historie med opprør og avgudsdyrkelse og et varsel om at Jehova skal la sitt sverd fullbyrde dommen over Israel. Han vil legge Jerusalem «i ruiner, bare ruiner». Men det blir også framholdt et strålende håp! Jehova vil gi kongeverdigheten («kronen») til ham som kommer, «han som har retten». (21: 26, 27) Esekiel kaster et tilbakeblikk på all den styggedom som er blitt gjort i Jerusalem, «byen som har blodskyld». Israelittene er blitt som «slagg», og de skal bli samlet i Jerusalem og smeltet der som i en smelteovn. (22: 2, 18) Samarias (Israels) og Judas troløshet blir illustrert ved to søstre. Samaria, som blir fremstilt ved Ohola, driver hor med assyrerne og blir ødelagt av sine elskere. Juda, som blir fremstilt ved Oholiba, tar ikke lærdom av dette, men gjør noe enda verre ved først å drive hor med Assyria og deretter med Babylon. Det skal bli fullstendig ødelagt, og «[dere skal] sanne at jeg er [Jehova] Gud». — 23: 49.

20. Hva blir det beleirede Jerusalem sammenlignet med, og hvilket kraftig tegn tilveiebringer Jehova med hensyn til sin dom over det?

²⁰ Den endelige beleiringen av Jerusalem begynner (24: 1—27). Det er år 609 f.Kr. Jehova kunngjør for Esekiel at babylonerkongen har gått til angrep på Jerusalem på den tiende dagen i den tiende måneden. Han sammenligner byen og dens murer med en gryte og dens beste innbyggere med kjøttet i den. Gjør den varm! Kok ut all den urenhet som knytter seg til Jerusalems avskyelige avgudsdyrkelse! Den samme dagen dør Esekiels kone, men i lydighet mot Jehova holder ikke profeten sørgehøytid. Dette er et tegn på at folket ikke må sørge over Jerusalems ødeleggelse, for det er en dom fra Jehova, for at de skal sanne hvem han er. Jehova vil sende én (NW) som slipper unna, som skal fortelle om ødeleggelsen av «deres herlige fryd», og Esekiel skal ikke si noe mer til de landflyktige før han kommer. — 24: 25.

21. Hvordan skal folkene få kjenne Jehova og hans hevn?

²¹ Profetier mot folkene (25: 1 til 32: 32). Jehova forutser at folkene vil fryde seg over Jerusalems fall og benytte det som en anledning til å  vanære Judas Gud. De skal ikke forbli ustraffet. Ammonittene skal bli gitt til østmennene, og det samme skal Moab. Edom skal bli gjort øde, og Jehova skal ta en hard hevn over filisterne. De skal alle «få sanne at jeg er [Jehova], når jeg lar dem rammes av min hevn,» sier Jehova. — 25: 17.

22. Hvilken spesiell omtale får Tyrus, og hvordan skal Jehova bli helliget i forbindelse med Sidon?

²² Tyrus blir spesielt omtalt. Det er stolt av sin blomstrende handel og er som et vakkert skip midt ute på havet, men snart skal det ligge knust på havets dyp. ’Jeg er en gud,’ skryter dets leder. (28: 9) Jehova lar sin profet komme med en klagesang over kongen av Tyrus: Som en strålende og vernende kjerub har han vært i Eden, Guds hage, men Jehova vil vanhellige ham og drive ham bort fra sitt fjell, og han skal bli fortært av ild. Jehova sier at Han også skal bli helliget ved at han fører ødeleggelse over det spottende Sidon.

23. Hva skal Egypt få sanne, og hvordan?

²³ Jehova befaler nå Esekiel å vende seg mot Egypt og dets farao og tale profetord mot dem. «Nilen er min, det er jeg som har skapt den,» skryter farao. (29: 3) Farao og de egypterne som stoler på ham, skal også få sanne at Jehova er Gud, og det skal bli gitt dem en lærepenge ved at deres land skal ligge øde i 40 år. Esekiel fletter her inn noen opplysninger som i virkeligheten ble åpenbart for ham senere, i 591 f.Kr. Jehova vil gi Egypt til Nebukadnesar som lønn for det arbeid han utførte ved å knuse Tyrus. (Nebukadnesar fikk meget lite krigsbytte i Tyrus, ettersom Tyrus’ innbyggere unnslapp med det meste av sine rikdommer til sin øyby.) I en klagesang kunngjør Esekiel at Nebukadnesar skal ødelegge det egypterne er stolte av, og «da skal de sanne at jeg er [Jehova]». — 32: 15.

24. a) Hvilket ansvar har Esekiel som vaktmann? b) Hvilket budskap forkynner Esekiel for de bortførte da han får høre at Jerusalem er falt? c) Hvilket løfte om velsignelse blir understreket i kapittel 34?

²⁴ Vaktmann for de landflyktige; gjenopprettelsen forutsagt (33: 1 til 37: 28). Jehova minner Esekiel om det ansvaret han har som vaktmann. Folket sier: «[Jehova] går ikke fram på rett vis.» Esekiel må derfor gjøre det klart for dem hvor feil de tar. (33: 17) Men nå er det år 607 f.Kr., den femte dagen i den tiende måneden. * En flyktning kommer fra Jerusalem og sier til profeten: «Byen er tatt.» (33: 21) Esekiel, som nå igjen er fri til å tale til de bortførte, sier til dem at de tankene de måtte ha om å redde Juda, er til ingen nytte. De kommer riktignok til Esekiel for å høre Jehovas ord, men han er for dem lik en mann som synger elskovsviser, lik en som synger med vakker stemme til fin musikk. De gir ikke akt på det han sier. Men når det som er blitt forutsagt, skjer, skal de sanne at en profet har vært midt iblant dem. Esekiel refser de falske hyrdene som har sviktet saueflokken for å sørge for seg selv. Jehova, den fullkomne Hyrde, skal samle de spredte sauene og føre dem til gode beitemarker på Israels fjell. Der skal han sette én hyrde over dem, ’sin tjener David’. (34: 23) Jehova skal være deres Gud. Han skal slutte en fredspakt med dem og sende regn som blir til velsignelse for dem.

25. a) Hvorfor og hvordan vil Jehova gjøre landet som Eden? b) Hva blir fremstilt ved synet av de tørre ben og ved synet av de to stavene?

²⁵ Esekiel profeterer igjen at Se’ir-fjellet (Edom) skal bli gjort til en ørken. Ruinene i Israel skal imidlertid bygges opp igjen, for Jehova skal hellige sitt navn, som har vært vanæret blant folkene. Han vil gi sitt folk et nytt hjerte og en ny ånd, og deres land skal igjen bli «som Edens hage». (36: 35) Esekiel får nå et syn hvor han ser Israel fremstilt som en dal med tørre ben. Esekiel taler profetisk om disse bena. På mirakuløst vis begynner det å komme kjøtt på dem, det kommer livsånde i dem, og de blir levende. Således skal også Jehova åpne de gravene som fangenskapet i Babylon representerer, og føre Israel tilbake til sitt land. Esekiel tar to staver som representerer Israels to hus, Juda og Efraim. De blir til én stav i hans hånd. Når Jehova gjenreiser Israel, skal de således bli forent i en fredspakt under hans tjener «David». — 37: 24.

26. Hvorfor foretar Gog av Magog sitt angrep, og hva vil det føre til for ham?

²⁶ Gog av Magogs angrep på det gjenreiste Israel (38: 1 til 39: 29). Så skal det komme et angrep fra en annen kant! Irritert på grunn av den fred og velstand som Jehovas gjenreiste folk nyter, blir Gog av Magog drevet til å foreta sitt rasende angrep. Han vil dra opp mot dem for å oppsluke dem. Jehova vil da reise seg i sin glødende harme. Han vil la den ene vende sverdet mot den andre og føre pest og blodsutgytelse og høljende regn og haglsteiner og ild og svovel over dem. De skal gå til grunne idet de får sanne at Jehova er «den hellige i Israel». (39: 7) Hans folk skal så gjøre opp ild og holde den ved like med fiendenes ødelagte krigsutstyr og begrave bena i «Gog-flokkens dal». (39: 11) Åtselfugler og villdyr skal spise kjøttet og drikke blodet av dem som er drept. Fra nå av skal Israel bo trygt, og ingen skal skremme dem, og Jehova vil utøse sin ånd over dem.

27. Hva får Esekiel se i et syn hvor han blir ført til Israels land, og hvordan gir Guds herlighet seg til kjenne?

²⁷ Esekiels syn av templet (40: 1 til 48: 35). Vi har nå kommet fram til år 593 f.Kr. Det er det 14. året etter ødeleggelsen av Salomos tempel, og de av de bortførte som angrer, trenger å bli oppmuntret  og få et håp. Jehova fører i et syn Esekiel til Israels land og setter ham ned på et meget høyt fjell. Der får han i synet se et tempel og «en bys bygninger mot sør» (NW). En engel befaler ham: ’Fortell alt det du ser, til Israels ætt.’ (40: 2, 4) Deretter viser han Esekiel alle detaljene i templet og dets forgårder og måler murene, portene, siderommene, de andre rommene og selve templet med Det hellige og Det aller helligste. Han fører Esekiel til den porten som vender mot øst. «Og se, der kom Israels Guds herlighet fra øst. Lyden av den var som duren av store vannmasser, og jorden lyste av hans herlighet.» (43: 2) Engelen gir Esekiel detaljerte opplysninger om huset (eller templet), alteret og de ofrene som skal frembæres på det, prestenes rettigheter og plikter, levittene og fyrsten og utskiftingen av landområdene.

28. Hva blir vist i Esekiels syn angående den elven som renner ut fra huset, og hva blir åpenbart om byen og dens navn?

²⁸ Engelen fører Esekiel tilbake til tempelinngangen, hvor profeten får se at det renner vann fram under terskelen på østsiden av huset, sør for alteret. Til å begynne med pipler vannet bare fram, men etter hvert blir det mer av det, inntil det blir til en elv. Så strømmer det ut i Dødehavet, hvor fiskene blir levende og det blir satt i gang et stort fiske. På begge sider av elven står det trær som gir folket føde og legedom. Deretter blir de 12 stammenes arvelodder vist i synet, og det blir tatt tilbørlig hensyn til innflytteren og fyrsten. Etterpå kommer en beskrivelse av den hellige byen i sør med dens 12 porter, som er oppkalt etter stammene. Byen skal kalles med et herlig navn, nemlig «[Jehova] er der». — 48: 35.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

29. I hvilken henseende høstet de landflyktige jødene gagn av Esekiels profetier?

²⁹ Esekiel gjorde trofast de landflyktige jødene kjent med Jehovas uttalelser og de synene og løftene han gav ham. Mange hånte og spottet profeten, men det var også noen som trodde på ham, og som høstet stort gagn av det. De ble styrket av løftene om en gjenopprettelse. I motsetning til det som skjedde med andre folkeslag som ble ført i fangenskap, bevarte de sin nasjonale identitet, og i 537 f.Kr. lot Jehova en rest få vende tilbake til sitt land, slik han hadde forutsagt. (Esek. 28: 25, 26; 39: 21—28; Esra 2: 1; 3: 1) Jehovas hus ble gjenoppbygd, og den sanne tilbedelse ble gjenopptatt der.

30. Hvilke prinsipper som blir framholdt i Esekiels bok, er av uvurderlig verdi for oss i dag?

³⁰ De prinsippene som blir framholdt i Esekiels bok, er også av uvurderlig verdi for oss i dag. Frafall, avgudsdyrkelse og opprør kan bare føre til Jehovas mishag. (Esek. 6: 1—7; 12: 2—4, 11—16) Enhver vil måtte svare for sin egen synd, men Jehova vil tilgi den som vender seg bort fra sin onde handlemåte. Det vil bli vist ham barmhjertighet, og han skal få leve. (18: 20—22) Enhver av Guds tjenere må være en like trofast vaktmann som Esekiel, selv når han arbeider under vanskelige forhold og blir utsatt for hån og spott. Vi må ikke la den ugudelige dø uten at vi har advart ham, for da vil hans blod komme over vårt hode. (3: 17; 33: 1—9) Hyrdene for Guds folk har det store ansvar å sørge for saueflokken. — 34: 2—10.

31. Hvilke av Esekiels profetier forutsier Messias’ komme?

³¹ Noe som er særlig fremtredende i Esekiels bok, er profetiene om Messias. Han blir omtalt som den «som har retten» til å sitte på Davids trone, og som den som skal få den. To steder blir han omtalt som «min tjener David», og han blir også kalt «hyrde», «konge» og «fyrste». (21: 27; 34: 23, 24; 37: 24, 25) Ettersom David hadde vært død i lang tid da Esekiel sa dette, talte Esekiel om den som skulle være både Davids sønn og herre. (Sal. 110: 1; Matt. 22: 42—45) I likhet med Jesaja taler Esekiel om et lite skudd som skal bli opphøyd av Jehova. — Esek. 17: 22—24; Jes. 11: 1—3.

32. Hva viser en sammenligning mellom Esekiels syn av templet og synet i Åpenbaringen av «den hellige by»?

³² Det er interessant å sammenligne Esekiels syn av templet med synet i Åpenbaringen av «den hellige by Jerusalem». (Åp. 21: 10) Det er forskjellige ulikheter å merke seg. Templet i Esekiels bok ligger for eksempel for seg selv nord for byen, mens det i Åpenbaringen er Jehova selv som er byens tempel. I begge tilfellene tales det imidlertid om livets elv, om trær som hver måned gir frukt og blad til legedom, og om at Jehova er nærværende ved sin herlighet. Begge synene bidrar til å øke vår verdsettelse av Jehovas kongeverdighet og hans foranstaltning for frelse for dem som yter ham hellig tjeneste. — Esek. 43: 4, 5 — Åp. 21: 11; Esek. 47: 1, 8, 9, 12 — Åp. 22: 1—3.

33. Hva blir understreket i Esekiels bok, og hvordan vil det gå med dem som nå helliger Jehova i sitt liv?

³³ Esekiels bok understreker at Jehova er hellig. Den kunngjør at helligelsen av Jehovas navn er viktigere enn noe annet. «Hellig vil jeg gjøre mitt store navn . . . Folkeslagene skal sanne at jeg er [Jehova],» sier den suverene Herre, Jehova. Som profetiene viser, skal han hellige sitt navn ved å ødelegge alle som vanærer dette navnet, innbefattet Gog av Magog. Forstandige er derfor de som nå helliger Jehova i sitt liv ved å oppfylle de krav han stiller til dem som vil utøve en antagelig tilbedelse. Disse vil oppnå legedom og evig liv ved den elv som renner fra hans tempel. Enestående i sin herlighet og utsøkt i sin skjønnhet er den by som kalles «[Jehova] er der»! — Esek. 36: 23; 38: 16; 48: 35.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]