Bibelens bok nummer 33 — Mika

Skribent: Mika

Sted skrevet: Juda

Fullført: Før 717 f.Kr.

Omspenner: ca. 777—717 f.Kr.

1. Hva slags mann var Mika?

TENK på en moden mann, en mann som hadde brukt mange år i trofast tjeneste for Jehova. Tenk på en frimodig mann, en mann som kunne si til sitt folks herskere: ’Dere som hater det gode og elsker det onde. Dere eter kjøttet av mitt folk og flår skinnet av dem.’ Tenk på en ydmyk mann, en mann som talte ved Jehovas ånd og lot Jehova få æren for sine kraftfulle uttalelser. Ville du ikke sette pris på å bli kjent med en slik mann? For en mengde opplysninger og gode råd han kunne komme med! Profeten Mika var en slik mann. Vi har fremdeles adgang til hans gode veiledning i den boken som bærer hans navn. — Mi. 3: 2, 3, 8.

2. Hva vet vi om Mika, og hvor lenge profeterte han?

² Akkurat som tilfellet er med mange av de andre profetene, forteller Mika svært lite om seg selv i sin bok. Det var budskapet som var av betydning. Navnet Mika er en forkortet form av Mikael (som betyr: «Hvem er lik Gud?») eller Mikaja (som betyr: «Hvem er lik Jehova?»). Han tjente som profet mens Jotam, Akas og Hiskia regjerte (777—717 f.Kr.), og han levde således samtidig med profetene Jesaja og Hosea. (Jes. 1: 1; Hos. 1: 1) Det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor lenge han profeterte, men det var i hvert fall ikke mer enn i 60 år. Han må ha kommet med sine profetier om Samarias fall før byen ble ødelagt i 740 f.Kr., og han må ha fullført nedskrivningen før Hiskias regjeringstid endte, i 717 f.Kr. (Mi. 1: 1) Mika kom fra landsbyen Moresjet i det fruktbare Sjefela, sørvest for Jerusalem. At han var godt kjent med livet på landet, fremgår av de illustrasjonene han brukte. — 2: 12; 4: 12, 13; 6: 15; 7: 1, 4, 14.

3. I hvilken betydningsfull tid virket Mika, og hvorfor oppreiste Jehova ham som profet?

³ Mika levde i en farlig og betydningsfull tid. Begivenhetene utviklet seg raskt og varslet ødeleggelse for Israel og Juda. Moralsk forderv og avgudsdyrkelse gjorde seg sterkt gjeldende i Israel, og det førte til at landet ble ødelagt av Assyria, øyensynlig i Mikas levetid. Juda svingte raskt fra å gjøre det rette under Jotams styre til å etterligne Israels ondskap under Akas’ opprørske styre og til deretter å vende tilbake til den sanne tilbedelse under Hiskias styre. Jehova oppreiste Mika som profet for å gi sitt folk en kraftig advarsel om det som han skulle føre over dem. Mikas profetier  bidrog til å bekrefte Jesajas og Hoseas profetier. — 2. Kong. 15: 32 til 20: 21; 2. Krøn., kap. 27 til 32; Jes. 7: 17; Hos. 8: 8; 2. Kor. 13: 1.

4. Hva er det som viser at Mikas bok er autentisk?

⁴ Det finnes mange vitnesbyrd om at Mikas bok er autentisk. Den er alltid blitt anerkjent av jødene som en del av den hebraiske kanon. Jeremia 26: 18, 19 henviser direkte til Mikas ord: «Sion skal pløyes som en åker, Jerusalem skal bli en steinhaug.» (Mi. 3: 12) Denne profetien ble nøyaktig oppfylt i 607 f.Kr., da babylonerkongen jevnet Jerusalem med jorden og byen «ble ødelagt». (2. Krøn. 36: 19) En lignende profeti om Samaria, nemlig at Samaria skulle bli til «en steinrøys», ble også oppfylt. (Mi. 1: 6, 7) Assyrerne ødela Samaria i 740 f.Kr., da de førte innbyggerne i Israels rike i nord i fangenskap. (2. Kong. 17: 5, 6) Byen ble senere erobret av Aleksander den store i det fjerde århundre før Kristus og ble ødelagt av jødene under Johannes Hyrkanus I i det andre århundre før Kristus. Et bibelleksikon (The New Westminster Dictionary of the Bible, 1970, side 822) sier om denne siste ødeleggelsen av Samaria: «Seierherren jevnet den med jorden i et forsøk på å utslette alle beviser for at det noensinne hadde ligget en befestet by på høyden.»

5. Hvordan bidrar arkeologiske funn til å bekrefte oppfyllelsen av Mikas profetier?

⁵ Arkeologiske funn bidrar også til å bekrefte oppfyllelsen av Mikas profetier. Assyrernes ødeleggelse av Samaria blir omtalt i assyriske opptegnelser. Assyrerkongen Sargon skrøt for eksempel: «Jeg beleiret og erobret Samaria (Sa-me-ri-na).» * I virkeligheten kan det imidlertid ha vært Sargons forgjenger, Salmanassar V, som fullførte erobringen. En babylonsk krønike sier om Salmanassar: «Han herjet Samaria.» * Angrepet på Juda i Hiskias regjeringstid, som Mika hadde forutsagt, ble utførlig beskrevet av Sankerib. (Mi. 1: 6, 9; 2. Kong. 18: 13) På en vegg i sitt palass i Ninive fikk han laget et stort relieff i fire felter som skildret erobringen av Lakisj. På sitt prisme sier han: «[Jeg beleiret] 46 av hans sterke, befestede byer . . . Jeg drev ut (av dem) 200 150 mennesker . . . Ham selv sperret jeg inne i Jerusalem, hans kongelige residens, som en fugl i bur.» Han nevner også at Hiskia betalte skatt til ham, selv om beløpet er sterkt overdrevet. Han nevner ingenting om den ulykken som rammet hans egne tropper. * — 2. Kong. 18: 14—16; 19: 35.

6. Hva er det som rydder av veien enhver tvil om at Mika var inspirert?

⁶ Noe som rydder av veien enhver tvil om at boken er inspirert, er den enestående profetien i Mika 5: 1, som forutsier hvor Messias skulle bli født. (Matt. 2: 4—6) Det er også uttalelser i de kristne greske skrifter som tilsvarer uttalelser i Mikas bok. — Mi. 7: 6, 20; Matt. 10: 35, 36; Luk. 1: 72, 73.

7. Hva kan sies om Mikas evne til å uttrykke seg?

⁷ Selv om Mika kom fra Judas landdistrikt, var han på ingen måte en mann som ikke kunne uttrykke seg. Noen av de fineste uttrykkene i Guds Ord finnes i hans bok. Kapittel 6 er skrevet som en kraftfull dialog. Plutselige overganger fanger leserens oppmerksomhet; Mika kommer snart med en forbannelse, snart med en velsignelse. (Mi. 2: 10, 12; 3: 1, 12; 4: 1) Boken inneholder mange malende uttrykk: Når Jehova går ut fra sin bolig, ’smelter fjellene under ham, og dalene slår sprekker, som voks når det smelter i ild, som vann når det styrter utfor stup’. — 1: 4; se også 7: 17.

8. Hva inneholder hver av bokens tre deler?

⁸ Boken kan inndeles i tre deler, og hver del begynner med «Hør» og inneholder irettesettelser, advarsler om straff og løfter om velsignelse.

BOKENS INNHOLD

9. Hvilken straff skal komme over Samaria og Juda?

⁹ Første del (1: 1 til 2: 13). Jehova går ut fra sitt tempel for å straffe Samaria for dets avgudsdyrkelse. Han vil gjøre det til «en steinrøys» og ’velte steinene ned i dalen’ og knuse alle gudebildene. Det vil ikke kunne leges. Også Juda er skyldig og skal bli oversvømt av fienden, like til «Jerusalems port». De som tenker ut urett, blir fordømt og vil komme til å klage: «Vi er herjet og ødelagt!» — 1: 6, 12; 2: 4.

10. Hvordan blir oppmerksomheten rettet mot Jehovas barmhjertighet?

¹⁰ Oppmerksomheten blir så plutselig rettet mot Jehovas barmhjertighet ved at profeten i Jehovas navn erklærer: «Jeg vil samle dere alle, Jakob. Jeg vil . . . føre dem sammen som sauer i en kve, som en bøling på beite, — en støyende flokk av mennesker.» — 2: 12.

11. a) Hvilken fordømmelse blir nå rettet mot Jakobs og Israels herskere? b) Hvordan viser Mika hva som er kilden til hans mot?

¹¹ Andre del (3: 1 til 5: 14). Mika fortsetter: «Hør nå, Jakobs høvdinger, dere styresmenn i Israel!» En sviende fordømmelse blir rettet mot dem, for de «hater det gode og elsker det onde» og undertrykker folket. De «knuser deres ben». (3: 1—3) Til disse hører også de falske profetene, som ikke kommer med noen sann veiledning, men fører Guds folk vill. Det må noe mer enn menneskelig  mot til for å forkynne dette budskapet! Men Mika sier tillitsfullt: «Jeg er full av styrke, av [Jehovas] Ånd, av rett og kraft, så jeg kan tale til Jakob om det onde han har gjort, til Israel om hans synd.» (3: 8) Hans sviende fordømmelse av herskerne, som har pådratt seg blodskyld, når sitt høydepunkt når han sier: «Høvdingen [dømmer] for betaling, presten tar lønn for å lære, og profeten spår for penger.» (3: 11) Derfor skal Sion pløyes som en åker, og Jerusalem skal bli en steinhaug.

12. Hvilken storslagen profeti blir gitt om «de siste dager»?

¹² Som en motsetning til dette taler så profetien plutselig om «de siste dager» og gir en storslagen og betagende skildring av hvordan tilbedelsen av Jehova blir gjenopptatt på hans fjell. (4: 1) Mange folk skal gå opp til Jehovas fjell for å lære hans veier, for hans lov og ord skal gå ut fra Sion og Jerusalem. De skal ikke lenger lære å føre krig, men enhver skal sitte under sitt vintre og sitt fikentre. De skal ikke være redde. La bare folkene følge sine egne guder; de sanne tilbedere vil vandre i Jehovas, sin Guds, navn, og Jehova skal være konge over dem bestandig. Men først må Sion dra i landflyktighet til Babylon. Det er først når dets gjenopprettelse finner sted, at Jehova skal knuse dets fiender.

13. Hva slags hersker skal komme fra Betlehem, og hva skal «Jakobs rest» være som?

¹³ Mika forutsier nå at Israels hersker, som «har sitt opphav i gammel tid», skal komme fra Betlehem, Efrata. Han skal ’gjete i Jehovas kraft’, og hans velde skal ikke bare gjøre seg gjeldende i Israel, men nå «til jordens ender». (5: 1, 3) Den angripende Assurs fremgang vil bare være midlertidig, for han skal bli drevet tilbake, og hans land skal bli lagt øde. «Jakobs rest» skal være som «dugg fra [Jehova]» blant folkene og som en modig løve blant folkeslagene. (5: 6) Jehova vil utrydde falsk tilbedelse og ta hevn over de ulydige folkeslagene.

14. a) Med hvilken illustrasjon begynner den tredje delen av Mika? b) Hvilke av Jehovas krav har Israels folk unnlatt å oppfylle?

¹⁴ Tredje del (6: 1 til 7: 20). Nå følger en rettsscene, og det utspinner seg en kraftfull dialog. Jehova har «sak» med Israel, og han oppfordrer haugene og fjellene til å være vitner. (6: 1) Han oppfordrer Israel til å avlegge vitnesbyrd mot ham, og han minner dem om de frelsesgjerninger han har gjort til gagn for dem. Hva krever Jehova av mennesket? Han krever ikke en mengde dyreoffer, men at det skal «gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med [sin] Gud». (6: 8) Det er nettopp dette Israel ikke gjør. I stedet for rett og kjærlighet er det «urett vekt», vold, løgn og svik. (6: 11) I stedet for å vandre ydmykt med Gud vandrer de etter Omris og Akabs råd og utøver den avgudsdyrkelse som ble innført av dem. Omri og Akab regjerte i Samaria.

15. a) Hva klager profeten over? b) Hvilken meget passende avslutning har Mikas bok?

¹⁵ Profeten klager over sitt folks moralske forderv. «Den ærligste [er] verre enn en tornehekk.» (7: 4) Forræderi gjør seg gjeldende blant nære venner og innen de enkelte husstander. Mika taper ikke motet. «Jeg vil speide etter [Jehova], vente på Gud som frelser meg. Min Gud vil høre meg!» (7: 7) Han advarer andre mot å glede seg over at Jehova straffer sitt folk, for befrielsen skal komme. Jehova vil vokte og fø sitt folk og la det få oppleve «storverk», noe som vil få folkene til å frykte. (7: 15) Idet Mika avslutter sin bok, hentyder han til betydningen av sitt navn ved å prise Jehova for hans store barmhjertighet og miskunnhet. Ja, ’hvem er en Gud som Jehova’? — 7: 18.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

16. a) Hvordan viste Mikas profeti seg å være nyttig på Hiskias tid? b) Hvilke kraftfulle formaninger inneholder den for vår tid?

¹⁶ Mikas profetiske ord, som ble uttalt for nesten 2700 år siden, viste seg å være meget ’nyttige til irettesettelse’. Kong Hiskia i Juda gav akt på hans budskap og fikk folket til å angre og omvende seg. (Mi. 3: 9—12; Jer. 26: 18, 19; jevnfør 2. Kongebok 18: 1—4.) I dag er denne profetien enda nyttigere. Hør Mikas tydelige advarsler mot falsk religion, avgudsdyrkelse, løgn og vold, alle dere som hevder at dere tilber Gud! (Mi. 1: 2; 3: 1; 6: 1) Paulus’ uttalelse i 1. Korinter 6: 9—11 er i samsvar med disse advarslene. Han sier at sanne kristne er blitt vasket rene, og at ingen som befatter seg med slike ting, vil få arve Guds rike. Mika 6: 8 sier enkelt og klart at det Jehova krever av menneskene, er at de skal gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med ham.

17. Hvilken oppmuntring gir Mika dem som tjener Gud under forfølgelse og andre vanskelige forhold?

¹⁷ Mika forkynte sitt budskap blant et folk som var så splittet at ’en manns husfolk var hans fiender’. Sanne kristne forkynner ofte under lignende forhold, og noen blir til og med forrådt og forfulgt av medlemmer av sin egen familie. De må alle tålmodig vente på Jehova, ’som frelser dem’. (Mi. 7: 6, 7; Matt. 10: 21, 35—39) Enten de som modig stoler på Jehova, blir utsatt for forfølgelse eller må arbeide i et vanskelig distrikt, blir de i likhet med Mika fylt «av styrke, av [Jehovas] Ånd», til å forkynne Jehovas budskap. Mika profeterte at et slikt mot spesielt skulle kjennetegne  «Jakobs rest». Den skulle være som ’en løve blant folkeslagene, midt iblant mange folk’, og som forfriskende dugg og regnskurer fra Jehova. Disse egenskapene kjennetegnet i særlig grad dem som utgjorde ’Israels (Jakobs) rest’, og som ble medlemmer av den kristne menighet i det første århundre. — Mi. 3: 8; 5: 6, 7; Rom. 9: 27; 11: 5, 26.

18. Hvilken av Mikas profetier har tilknytning til Guds rikes styre ved Kristus Jesus?

¹⁸ Det at Jesus ble født i Betlehem som en oppfyllelse av Mikas profeti, ikke bare bekrefter at boken er inspirert av Gud, men viser også at det verset som omtaler hans fødsel, og versene omkring peker fram til det kommende Guds rike med Kristus Jesus som konge. Jesus er den som kommer fra Betlehem (Brødhuset) med livgivende velsignelser for alle som viser tro på hans offer. Han er den som ’gjeter i Jehovas kraft’, hvis velde når til jordens ender og bringer fred blant Guds gjenreiste, forente hjord. — Mi. 5: 1, 3; 2: 12; Joh. 6: 33—40.

19. a) Hvilken trosstyrkende oppmuntring blir gitt dem som lever i «de siste dager»? b) Hvordan opphøyer Mika Jehovas overherredømme?

¹⁹ Det er til stor oppmuntring for oss å lese Mikas profeti angående «de siste dager», da «mange folk» skal ønske å bli lært av Jehova. «De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke lenger løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig. Men alle skal sitte trygt, hver under sitt vintre og fikentre, og ingen skal skremme dem. For [Jehova], Allhærs Gud, har talt.» Ved å forlate all falsk tilbedelse samstemmer de med Mika i å si: «Vi skal for evig og alltid vandre i [Jehova] vår Guds navn.» Ja, Mikas profeti er trosstyrkende ved at den gir oss et forhåndsglimt av disse betydningsfulle begivenhetene. Den opphøyer også på en storslagen måte Jehova som den evige, suverene Hersker og Konge. Ja, hvor oppmuntrende er ikke disse ordene: «[Jehova] skal være konge over dem på Sion fra nå og til evig tid»! — Mi. 4: 1—7; 1. Tim. 1: 17.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]