Leksjon nummer 1: Et besøk i det lovte land
Leksjoner om de inspirerte skrifter og deres bakgrunn
Leksjon nummer 1: Et besøk i det lovte land
Landets forskjellige områder, dets landskaper, dets fjell og daler, dets elver og innsjøer, dets klima, jordsmonn og vegetasjon.
1. a) Hvorfor er betegnelsen «det lovte land» i høy grad passende? b) Hvilken strålende framtid kan vi ha i tankene mens vi undersøker landets geografi?
DET var Jehova Gud som fastsatte det lovte lands grenser. (2. Mos. 23: 31; 4. Mos. 34: 1—12; Jos. 1: 4) I mange hundre år ble dette området av noen kalt Palestina, et navn som er avledet av det latinske Palaestina og det greske Pa·lai·stiʹne. Dette siste ordet er igjen avledet av det hebraiske Peleʹsjeth. I de hebraiske skrifter blir Peleʹsjeth (oversatt med «Filisterland» eller «Filistea» [NW]) bare brukt om det området som tilhørte filisterne, som var fiender av Guds folk. (2. Mos. 15: 14) Men ettersom Jehova lovte å gi dette landet til den trofaste Abraham og hans etterkommere, er betegnelsen «det lovte land» eller «løftets land» i høy grad passende. (1. Mos. 15: 18; 5. Mos. 9: 27, 28; Hebr. 11: 9) Dette landet er bemerkelsesverdig fordi det geografisk sett er så variert; vi finner nesten alle former for landskap og klima innenfor dette lille området. Når Jehova kunne gi et slikt land med alle dets vidunderlige variasjoner som en arv til sine vitner i gammel tid, kan han naturligvis også i den nye verden gi sine innviede tilbedere et herlig paradis som vil omfatte hele jorden, med fjell og daler, elver og innsjøer. La oss nå avlegge det lovte land et besøk og legge nøye merke til landets geografi. *
LANDETS UTSTREKNING
2. Hvor stor del av det lovte land ble befolket av jøder, og hvilket område bosatte de seg dessuten i?
2 Ifølge de gudgitte grensene som ble fastlagt i 4. Mosebok 34: 1—12, skulle det landet Israel fikk løfte om, være en smal stripe — cirka 480 kilometer fra nord til sør og gjennomsnittlig 56 kilometer bredt. Det var først i kong Davids og kong Salomos regjeringstid at hele det lovte området ble inntatt og de folkene som bodde der, ble undertvunget. Men den delen som virkelig ble befolket av jødene, blir vanligvis omtalt som området fra Dan til Be’er-Sjeba, en strekning på cirka 240 kilometer fra nord til sør. (1. Kong. 4: 25) Avstanden tvers over landet fra Karmel-fjellet til Galilea-sjøen er cirka 51 kilometer, og i sør, hvor middelhavskysten gradvis dreier mot sørvest, er det over 80 kilometer fra Gaza til Dødehavet. Dette bebodde området vest for elven Jordan var på bare 15 000 kvadratkilometer. Israelittene bosatte seg imidlertid også i områdene øst for Jordan (områder som lå utenfor de opprinnelige lovte grensene). Dermed kom hele det bebodde området til å utgjøre bortimot 26 000 kvadratkilometer.
LANDETS NATURLIGE OMRÅDER
3. Forklar ved hjelp av kartet «Geografiske områder i det lovte land» hvilke områder som hører inn under følgende benevnelser: a) slettene vest for Jordan, b) fjellområdene vest for Jordan, c) fjellene og høyslettene øst for Jordan.
3 Vårt besøk i det lovte land vil føre oss gjennom følgende områder, som det naturlig kan inndeles i. Oversikten nedenfor utgjør en nøkkel til kartet, som viser de omtrentlige grensene for de områdene som blir behandlet.
Geografisk inndeling
A. Kysten ved Storhavet. — Jos. 15: 12.
B. Slettene vest for Jordan
1. Asjer-sletten. — Dom. 5: 17.
2. Kyststripen ved Dor. — Jos. 12: 23.
3. Beitemarkene i Saron. — 1. Krøn. 5: 16.
4. Filistersletten. — 1. Mos. 21: 32; 2. Mos. 13: 17.
5. Den øst-vestgående dalen midt i landet
a. Megiddo-sletten (Esdrelon-sletten). — 2. Krøn. 35: 22.
b. Jisre’el-sletten. — Dom. 6: 33.
C. Fjellområdene vest for Jordan
1. Galileas høyland. — Jos. 20: 7; Jes. 9: 1.
2. Karmels høyland. — 1. Kong. 18: 19, 20, 42.
3. Samarias høyland. — Jer. 31: 5; Am. 3: 9.
4. Sjefela (lavlandet). — Jos. 11: 2; Dom. 1: 9.
5. Fjellbygdene i Juda. — Jos. 11: 21.
6. Juda ødemark (Jesjimon). — Dom. 1: 16; 1. Sam. 23: 19.
7. Negev. — 1. Mos. 12: 9; 4. Mos. 21: 1.
8. Paran-ørkenen. — 1. Mos. 21: 21; 4. Mos. 13: 1—3.
D. Den store Araba (sprekkedalen, Rift Valley). — 2. Sam. 2: 29, NW; Jer. 52: 7, NW.
1. Hulebekkenet
2. Området omkring Galilea-sjøen. — Matt. 14: 34; Joh. 6: 1.
3. Jordan-dalen (al-Ghor). — 1. Kong. 7: 46; 2. Krøn. 4: 17; Luk. 3: 3.
4. Saltsjøen (Dødehavet, Araba-sjøen). — 4. Mos. 34: 3; 5. Mos. 4: 49; Jos. 3: 16.
5. Araba-sletten (sør for Saltsjøen). — 5. Mos. 2: 8.
E. Fjellene og høyslettene øst for Jordan. — Jos. 13: 9, 16, 17, 21; 20: 8.
1. Basan-landet. — 1. Krøn. 5: 11; Sal. 68: 16.
2. Gilead. — Jos. 22: 9.
3. Ammonittenes land og Moab. — Jos. 13: 25; 1. Krøn. 19: 2; 5. Mos. 1: 5.
4. Edoms fjelland. — 4. Mos. 21: 4; Dom. 11: 18.
F. Libanon-fjellene. — Jos. 13: 5.
A. KYSTEN VED STORHAVET
4. Beskriv kysten og dens klima.
4 Når vi nærmer oss landet fra vest, ser vi først kysten, som strekker seg langs det vakre, blå Middelhavet. På grunn av de lange strekningene med sanddyner finnes det bare én god naturlig havn sør for Karmel-fjellet, og det er Jaffa. Nord for Karmel er det imidlertid flere gode naturlige havner. Fønikerne, som bodde i landet langs denne delen av kysten, var berømte sjøfarere. Den årlige gjennomsnittstemperaturen langs denne solrike kysten er 19 °C, men somrene er svært varme, med en dagtemperatur på gjennomsnittlig 34 °C i Gaza.
B-1 ASJER-SLETTEN
5, 6. Beskriv ganske kort a) Asjer-sletten og b) kyststripen ved Dor.
5 Denne kystsletten strekker seg cirka 40 kilometer nordover fra Karmel-fjellet. På det bredeste er den cirka 13 kilometer, og den er en del av det landet som ble tildelt Asjers stamme. (Jos. 19: 24—30) Jorden her var fruktbar og gav god avkastning; Salomos kongelige bord fikk forsyninger herfra. — 1. Mos. 49: 20; 1. Kong. 4: 7, 16.
B-2 KYSTSTRIPEN VED DOR
6 Dette smale landområdet grenser opp til Karmel-fjellryggen og strekker seg over cirka 32 kilometer. Det er i virkeligheten bare en cirka fire kilometer bred kyststripe som ligger mellom Karmel og Middelhavet. I den sørlige delen av området ligger havnebyen Dor, og sør for den begynner sanddynene. Høylandet bak Dor produserte utsøkt føde til Salomos gjestebud. En av Salomos døtre ble gift med fogden i dette området. — 1. Kong. 4: 7, 11.
B-3 BEITEMARKENE I SARON
7. a) Hvordan blir Saron omtalt i en profeti, og hvorfor? b) Hva ble dette området brukt til i bibelsk tid?
7 I betraktning av Sarons blomsterprakt forstår vi godt hvorfor denne sletten blir nevnt i Jesajas profetiske syn av det gjenreiste Israel. (Jes. 35: 2) Dette er et fruktbart område som er rikt på vann. Sletten er mellom 16 og 19 kilometer bred, og den strekker seg cirka 64 kilometer sørover fra kyststripen ved Dor. Før Jesu tid vokste det eikeskoger i den nordlige delen av Saron. Mange hjorder beitet der etter at kornet var høstet. Det var derfor området ble kalt beitemarkene i Saron. På kong Davids tid beitet storfeet til kongen i Saron. (1. Krøn. 27: 29) I dag er det store sitruslunder i dette området.
B-4 FILISTERSLETTEN
8. Hvor ligger Filistersletten, og hva kan sies om den?
8 Denne delen av landet ligger sør for beitemarkene i Saron og strekker seg cirka 80 kilometer langs kysten og cirka 24 kilometer inn i landet. (1. Kong. 4: 21) Sanddynene langs kysten trenger noen steder hele seks kilometer inn i landet. Dette er en bølgende slette; den stiger opp som en steppe fra 30 til 200 meter over havet bak Gaza i sør. Jordsmonnet er fruktbart, men det faller ikke så mye regn, og det er alltid fare for tørke.
B-5 DEN ØST-VESTGÅENDE DALEN MIDT I LANDET
9. a) Av hvilke to deler består den øst-vestgående dalen midt i landet, og hvilken praktisk verdi hadde den? b) Beskriv dette områdets topografi ved hjelp av diagrammene «Typiske tverrsnitt av det lovte land».
9 Den øst-vestgående dalen midt i landet består i virkeligheten av to deler — Megiddo-sletten eller Esdrelon-sletten i vest og Jisre’el-sletten i øst. (2. Krøn. 35: 22; Dom. 6: 33) I denne dalen var det lett å reise tvers gjennom landet fra Jordan-dalen (sprekkedalen) til middelhavskysten, og den ble en viktig handelsvei. Vannet fra Megiddo-sletten blir ledet bort gjennom Kisjon-bekken, som baner seg vei gjennom en trang kløft mellom Karmel-fjellet og Galileas høyland til Asjer-sletten og derfra til Middelhavet. Denne bekken tørker nesten helt ut i sommermånedene, men andre tider på året kan den velle fram som en strid strøm. — Dom. 5: 21.
10. a) Beskriv Jisre’el-sletten. b) Hvilke bibelske begivenheter knytter seg til dette området?
10 Vannet fra Jisre’el-sletten får avløp mot sørøst og renner ut i Jordan. Den smale dalen som Jisre’el-sletten utgjør, er godt og vel tre kilometer bred og nesten 19 kilometer lang. Sletten begynner i en høyde av over 90 meter over havet og faller så jevnt til omkring 120 meter under havoverflaten i nærheten av Bet-Sjean. Hele denne dalen er svært fruktbar, og Jisre’el-sletten er et av de frodigste strøkene i landet. Jisre’el betyr «Gud vil så sæd». (Hos. 2: 22, NW) Bibelen taler om hvor vakkert dette området er. (1. Mos. 49: 15) Både Megiddo og Jisre’el spilte en strategisk rolle i de slagene som ble utkjempet mellom Israel og de omkringboende folkeslagene, og det var her Barak, Gideon, kong Saul og Jehu kjempet. — Dom. 5: 19—21; 7: 12; 1. Sam. 29: 1; 31: 1, 7; 2. Kong. 9: 27.
C-1 GALILEAS HØYLAND
11, 12. a) Hvilken rolle spilte Galilea i forbindelse med Jesu tjeneste, og hvem kom fra dette området? b) Sammenlign Nedre Galilea med Øvre Galilea.
11 Det var i den sørlige delen av Galileas høyland (og omkring Galilea-sjøen) Jesus utførte størsteparten av sitt arbeid og forkynte om Jehovas navn og rike. (Matt. 4: 15—17; Mark. 3: 7) De fleste av dem som fulgte Jesus, deriblant alle de 11 trofaste apostlene, kom fra Galilea. (Apg. 2: 7) Dette området, som noen ganger blir kalt Nedre Galilea, er virkelig vakkert. Ingen av fjellene er over 600 meter høye. Fra høsten til våren er det aldri regnmangel, og det er følgelig ikke noen ørken her. Om våren er alle skråningene dekket av blomster, og i alle dalsenkningene vokser det rikelig med korn. På de små høyslettene er jorden fruktbar og velegnet for jordbruk, og i fjellsidene ligger forholdene godt til rette for dyrking av oliven og vindruer. I dette området ligger Nasaret, Kana og Nain, som er velkjente byer fra Bibelen. (Matt. 2: 22, 23; Joh. 2: 1; Luk. 7: 11) Her fant Jesus rikelig med stoff til sine illustrasjoner. — Matt. 6: 25—32; 9: 37, 38.
12 I den nordlige delen, Øvre Galilea, reiser fjellene seg til over 1100 meter. De danner i virkeligheten en overgang til Libanon-fjellene. Øvre Galilea ligger avsides og værhardt til. Nedbørmengden er stor. I bibelsk tid var de vestlige skråningene tett bevokst med skog. Dette området ble tildelt Naftali stamme. — Jos. 20: 7.
C-2 KARMELS HØYLAND
13. a) Hva er egentlig Karmel? b) Hvordan blir Karmel omtalt i Bibelen?
13 Karmel-fjellet er et majestetisk framspring ut i Middelhavet. Karmel er i virkeligheten en cirka 50 kilometer lang fjellrygg som hever seg opptil 545 meter over havet. Den strekker seg fra Samarias høyland til Middelhavet, og det vakre forberget, som utgjør det viktigste høydedraget mot nordvest, er et uforglemmelig syn. (Høys. 7: 5) Navnet Karmel betyr «frukthage», og det passer virkelig godt på denne fruktbare fjellryggen med dens berømte vingårder og frukt- og oliventrær. I Jesaja 35: 2 blir Karmel brukt som et symbol på det gjenreiste Israels fruktbarhet og herlighet: ’Det skal få Karmels prakt.’ Det var her Elia utfordret Ba’al-prestene og ’Jehovas ild fór ned’ som et bevis på Hans overhøyhet, og det var fra toppen av Karmel Elia henledet oppmerksomheten på den lille skyen som ble til et voldsomt regnskyll og dermed på mirakuløst vis gjorde ende på tørken i Israel. — 1. Kong. 18: 17—46.
C-3 SAMARIAS HØYLAND
14. Hvilke stammer bosatte seg i Samarias høyland, og hva kan dyrkes i dette området?
14 Den sørlige delen av dette området er mest kupert og når i øst en høyde av over 900 meter. (1. Sam. 1: 1) Her er det større og mer regelmessig nedbør enn i Juda lenger sør. Etterkommerne etter Efraim, Josefs yngste sønn, bosatte seg her. Den nordlige delen av dette området ble tildelt halve Manasse stamme (Manasse var Josefs eldste sønn). Den består av dalsenkninger og små sletter omgitt av åser. Det kuperte området er ikke så fruktbart, skjønt det er blitt anlagt mange terrasser med vingårder og olivenlunder nederst i skråningene. (Jer. 31: 5) De større dalsenkningene egner seg imidlertid ypperlig til dyrking av korn og til alminnelig jordbruk. Det lå mange byer her i bibelsk tid. I det nordlige rikets tid lå alle de tre byene som i tur og orden var hovedsteder — Sikem, Tirsa og Samaria — i Manasses område, og hele området ble med tiden kalt Samaria etter den siste hovedstaden. — 1. Kong. 12: 25; 15: 33; 16: 24.
15. a) Hvordan gikk den velsignelsen Moses uttalte over Josef, i oppfyllelse i Samaria? b) Hvordan ble dette området ytterligere velsignet på Jesu tid?
15 Den velsignelsen Moses uttalte over dette landet, ble virkelig oppfylt: «Om Josef sa han: Måtte [Jehova] velsigne hans land med det beste fra himmelen, med dugg, . . . med den fineste avling som modnes i sol, og det beste som gror mens månen skifter, med det ypperligste fra de eldgamle fjell, det aller beste fra de evige høyder.» (5. Mos. 33: 13—15) Ja, dette var et vidunderlig land. Fjellene var skogkledd, dalene var fruktbare, og mange folkerike og velstående byer vokste fram. (1. Kong. 12: 25; 2. Krøn. 15: 8) Senere forkynte Jesus og hans disipler i Samarias land, og kristendommen vant mange tilhengere der. — Joh. 4: 4—10; Apg. 1: 8; 8: 1, 14.
C-4 SJEFELA (LAVLANDET)
16. a) Hva kan sies om Sjefela? b) Hvilken betydning hadde dette området i bibelsk tid?
16 Navnet Sjefela betyr riktignok «lavland», men det er i virkeligheten et kupert område som i sør når en høyde av 450 meter, og som er gjennomskåret av mange daler som løper fra øst til vest. (2. Krøn. 26: 10) Det stiger opp rett øst for Filistersletten, og det kan bare betraktes som et lavland i forhold til de høyere fjellene i Juda, lenger øst. (Jos. 12: 8) I åssidene, som før var dekket av morbærfikentrær, er det nå vingårder og olivenlunder. (1. Kong. 10: 27, NW) Det lå mange byer i Sjefela. I bibelsk tid tjente området som en buffersone mellom Israel og filisterne og andre invaderende styrker som prøvde å komme inn i Juda fra kystsletten. — 2. Kong. 12: 17; Ob. 19, NW.
C-5 FJELLBYGDENE I JUDA
17. a) Hvor fruktbare var fjellbygdene i Juda i bibelsk tid, og hvordan er det i dag? b) For hva var Juda et velegnet sted?
17 Dette er et høytliggende, fjellendt område, omkring 80 kilometer langt og knapt 32 kilometer bredt, med høyder som varierer fra 600 til over 1000 meter over havet. I bibelsk tid var området dekket av skoger, og særlig på vestsiden var det mange kornåkrer, olivenlunder og vingårder i fjellsidene og i dalene. Dette var et område som gav rikelig med korn, olivenolje og vin til Israel. Særlig området omkring Jerusalem har siden bibelsk tid vært utsatt for avskoging og virker derfor goldt og ufruktbart sammenlignet med hva det en gang var. Om vinteren hender det at det faller snø i de høyereliggende traktene i den sentrale delen, for eksempel omkring Betlehem. I gammel tid ble Juda ansett for å være et velegnet sted for byer og festninger, og i farefulle tider kunne folk flykte til disse fjellene for å komme seg i sikkerhet. — 2. Krøn. 27: 4.
18. a) Når ble Jerusalem Israels og Judas hovedstad? b) Nevn noen interessante trekk ved byen.
18 Jerusalem, som også ble kalt Sion etter navnet på den borgen som lå der, har en fremtredende plass i Judas og Israels historie. (Sal. 48: 2, 3) Byen var opprinnelig kanaaneisk, het Jebus og lå på høyden over det stedet hvor Hinnom-dalen og Kedron-dalen løper sammen. Etter at David hadde erobret byen og gjort den til hovedstad, ble den utvidet mot nordvest og kom også til å omfatte Tyropoion-dalen. Hinnom-dalen kom med tiden til å bli kalt Gehenna. Fordi jødene frembar offer til avgudene i denne dalen, ble den erklært uren og ble gjort til en søppelplass, hvor det foruten avfall ble kastet lik av foraktede forbrytere. (2. Kong. 23: 10; Jer. 7: 31—33) Den ilden som brant der, ble derfor et symbol på fullstendig tilintetgjørelse. (Matt. 10: 28; Mark. 9: 47, 48) Jerusalem fikk bare begrenset vanntilførsel fra Siloam-dammen, vest for Kedron-dalen, og Hiskia bygde derfor en yttermur for å beskytte denne dammen og bringe den innenfor byens område. — Jes. 22: 11; 2. Krøn. 32: 2—5.
C-6 JUDA ØDEMARK (JESJIMON)
19. a) Hvordan er Jesjimon et passende navn? b) Hvilke begivenheter fant sted i dette området?
19 Jesjimon er det bibelske navnet på Juda ødemark. Det betyr «ørken». (1. Sam. 23: 19, NW, 1984, fotnoten) For et beskrivende og passende navn! Juda ødemark består av golde, kalkholdige klippeformasjoner som utgjør de forrevne østlige utløperne av Judas fjell. Disse skråner fra over 900 meters høyde over en strekning på 24 kilometer nedover mot Dødehavet, hvor de ender som en mur av taggete klipper. Det finnes ingen byer og lite bebyggelse i Jesjimon. Det var hit til Juda ødemark David flyktet fra kong Saul; det var mellom denne ødemarken og Jordan døperen Johannes forkynte; og det var dette området Jesus trakk seg tilbake til da han fastet i 40 dager. * — 1. Sam. 23: 14; Matt. 3: 1; Luk. 4: 1.
C-7 NEGEV
20. Beskriv Negev.
20 Sør for Juda-fjellene ligger Negev, hvor patriarkene Abraham og Isak bodde i mange år. (1. Mos. 13: 1—3; 24: 62) Bibelen omtaler også den sørlige delen av dette området som «Sin-ørkenen». (Jos. 15: 1) Negev, som kan betegnes som en halvørken, strekker seg fra Be’er-Sjeba i nord til Kadesj-Barnea i sør. (1. Mos. 21: 31; 4. Mos. 13: 1—3, 26; 32: 8) Landet senker seg fra fjellene i Juda og danner en rekke øst-vestgående åsrygger som utgjør en naturlig barriere mot trafikk eller invasjon sørfra. Landet skråner fra høydedragene i den østlige delen av Negev ned til en ørkenslette i vest, langs kysten. Om sommeren er landet like goldt som en ørken, bortsett fra i nærheten av noen av elvedalene. Man kan imidlertid få tak i vann ved å grave brønner. (1. Mos. 21: 30, 31) Den moderne staten Israel har bygd kunstvanningsanlegg i Negev og dyrker opp deler av området. «Egypterelven» markerte Negevs sørvestlige grense og utgjorde samtidig en del av det lovte lands grense mot sør. — 1. Mos. 15: 18.
C-8 PARAN-ØRKENEN
21. Hvor ligger Paran, og hvilken rolle spilte Paran i den bibelske historie?
21 Sør for Negev ligger Paran-ørkenen som en fortsettelse av ørkenen Sin. Da israelittene forlot Sinai, krysset de denne ørkenen på vei til det lovte land, og det var fra Paran Moses sendte ut de 12 speiderne. — 4. Mos. 12: 16 til 13: 3.
D. DEN STORE ARABA (SPREKKEDALEN, RIFT VALLEY)
22. Beskriv i store trekk den store sprekkedalen ved hjelp av kartet på side 272, diagrammene på side 273 og dette avsnittet.
22 Den store sprekkedalen er en av de mest usedvanlige landformasjoner på jorden. I Bibelen blir den delen som skjærer gjennom det lovte land fra nord til sør, kalt «Jordan-dalen» eller «Araba» (NW). (Jos. 18: 18) I 2. Samuelsbok 2: 29 (NW) blir denne revnen i jordskorpen omtalt som en kløft. Nord for den ligger Hermon-fjellet. (Jos. 12: 1) Fra foten av Hermon faller sprekkedalen raskt sørover til cirka 800 meter under havoverflaten ved bunnen av Dødehavet. Araba fortsetter videre fra den sørlige enden av Dødehavet og stiger til over 200 meter over havet omtrent midtveis mellom Dødehavet og Akababukta. Deretter senker den seg hurtig ned i det lunkne vannet i den østlige forgreningen av Rødehavet. Tverrsnittene på side 273 viser sprekkedalens forhold til landet omkring.
D-1 HULEBEKKENET
23. Hvilke bibelske begivenheter fant sted i Huleområdet?
23 Fra foten av Hermon-fjellet faller sprekkedalen raskt over 490 meter til den når Huleområdet, som ligger omtrent i høyde med havoverflaten. Dette området er vannrikt og holder seg grønt og friskt selv i de varme sommermånedene. Det var i dette området Dans stamme slo seg ned i byen Dan, som fra dommertiden til tiden under Israels tistammerike var et senter for avgudsdyrkelse. (Dom. 18: 29—31; 2. Kong. 10: 29) Det var i Cæsarea Filippi, en by i nærheten av det stedet hvor den gamle byen Dan lå, at Jesus bekreftet for sine disipler at han var Messias, Kristus, og mange mener at det var på Hermon-fjellet, som ligger like i nærheten, at Jesus ble forvandlet seks dager senere. Fra Huleområdet fortsetter sprekkedalen til Galilea-sjøen, som ligger cirka 210 meter under havoverflaten. — Matt. 16: 13—20; 17: 1—9.
D-2 OMRÅDET OMKRING GALILEA-SJØEN
24. a) Hvilke andre navn blir brukt om Galilea-sjøen i Bibelen? b) Hvordan var området omkring sjøen på Jesu tid?
24 Området omkring Galilea-sjøen er meget vakkert. * Dette området er særlig interessant fordi mange begivenheter i forbindelse med Jesu tjeneste fant sted her. (Matt. 4: 23) Innsjøen blir også kalt Gennesaret-sjøen, Kinneret-sjøen og Tiberias-sjøen. (Luk. 5: 1; Jos. 13: 27, EN; Joh. 21: 1) Den er hjerteformet og er knapt 21 kilometer lang og 11 kilometer bred på det bredeste, og den utgjør et viktig vannreservoar for hele landet. Den er tett omsluttet av høyder på nesten alle kanter. Innsjøens overflate ligger cirka 210 meter under havoverflaten, og det fører til at området her har behagelige, varme vintrer og svært lange, hete somrer. På Jesu tid var sjøen senter for en høyt utviklet fiskeindustri, og de blomstrende byene Korasin, Betsaida, Kapernaum og Tiberias lå helt nede ved eller like i nærheten av sjøen. Freden her ved sjøen kan raskt bli brutt av uvær. (Luk. 8: 23) Nordvest for innsjøen ligger den lille trekantformede Gennesaret-sletten. Jorden her er fruktbar og produserer nesten alle de slags vekster som blir dyrket ellers i det lovte land. Om våren er skråningene kledd i en fargeprakt som man ikke finner maken til noe annet sted i Israel. *
D-3 JORDAN-DALEN (AL-GHOR)
25. Nevn de viktigste trekkene ved Jordan-dalen.
25 Hele denne kløftlignende dalen kalles også «Araba-sletten». (5. Mos. 3: 17) Araberne i vår tid kaller den al-Ghor, som betyr «fordypning». Dalen begynner ved Galilea-sjøen og er for det meste nokså bred — noen steder cirka 19 kilometer. Selve Jordan-elven ligger cirka 46 meter under dalens nivå, og den snor og bukter seg i et løp på 320 kilometer for å tilbakelegge de 105 kilometerne til Dødehavet. * Via 27 brusende fosser og stryk faller den cirka 180 meter før den når Dødehavet. Den nederste delen av Jordan er omgitt av tett krattskog som hovedsakelig består av tamarisker, oleandere og piletrær. Her holdt løver og deres unger til i bibelsk tid. Denne krattskogen kalles i våre dager Zor og blir delvis oversvømt om våren. (Jer. 49: 19) På begge sider av denne smale, jungellignende stripen reiser det seg et ugjestmildt, øde grenseområde, Qattara, som består av små avsatser og dypt innskårne, steile bergskråninger, som fører opp til al-Ghors sletter. Slettene i den nordlige delen av al-Ghor eller Araba er veldyrket. Også i den sørlige delen, mot Dødehavet, skal det en gang i tiden ha vært dyrket mange forskjellige slags dadler og mange andre tropiske frukter på Araba-platået, men i dag er det svært goldt her. Jeriko var og er fremdeles den mest berømte byen i Jordan-dalen. — Jos. 6: 2, 20; Mark. 10: 46.
D-4 SALTSJØEN (DØDEHAVET)
26. a) Beskriv Dødehavet og området omkring det. b) Hva er dette området et vitnesbyrd om med hensyn til Jehovas dommer?
26 Dette er en av de merkeligste ansamlingene av vann som finnes på jorden. Havet blir med rette omtalt som «dødt», for ingen fisk kan leve i det, og det er lite vegetasjon langs breddene. Bibelen kaller det Saltsjøen eller Araba-sjøen, ettersom det ligger i sprekkedalen Araba. (1. Mos. 14: 3; Jos. 12: 3) Havet er omkring 75 kilometer langt og 15 kilometer bredt. Vannspeilet ligger cirka 400 meter under Middelhavets overflate og er det laveste stedet på jorden. I nord er havet cirka 400 meter dypt. Det er omgitt av ufruktbare åser og bratte skrenter på begge sider. Det får en jevn tilførsel av ferskvann fra Jordan, men har ikke noe avløp. Fordampningen er imidlertid like stor som vanntilførselen. Det innestengte vannet inneholder omkring 25 prosent oppløste, faste stoffer, hovedsakelig salt; det er giftig for fisk og svir hvis man får det i øynene. De som besøker det øde og forlatte området omkring Dødehavet, blir ofte slått av en sterk følelse av trøstesløshet. Det er et dødens sted. En gang var hele området omkring Dødehavet ’rikt på vann, likesom Jehovas hage’. Men nå er det stort sett «en ødemark», og det har det vært i nesten 4000 år — et slående vitnesbyrd om Jehovas uforanderlige dommer, som ble fullbyrdet der over Sodoma og Gomorra. — 1. Mos. 13: 10; 19: 27—29; Sef. 2: 9.
D-5 ARABA-SLETTEN (SØR FOR SALTSJØEN)
27. Hva slags område utgjør Araba-sletten i sør, og hvem var den underlagt i gammel tid?
27 Denne siste delen av sprekkedalen strekker seg ytterligere 160 kilometer sørover. Hele dette området er praktisk talt en ørken. Det faller sjelden regn, og solen brenner ubarmhjertig. Bibelen kaller også denne delen «Araba-sletten». (5. Mos. 2: 8) Omtrent midtveis når den sitt høyeste punkt, 200 meter over havet, og så skråner den nedover igjen mot sør, til den når Akababukta, den østlige forgreningen av Rødehavet. Det var her, ved havnen i Esjon-Geber, kong Salomo bygde skip. (1. Kong. 9: 26) I en stor del av Judas kongers tid var denne delen av Araba underlagt Edoms rike.
E. FJELLENE OG HØYSLETTENE ØST FOR JORDAN
28. Hvordan har jordbruksforholdene vært i Basans land og i Gilead, og hvilken rolle har disse områdene spilt i den bibelske historie?
28 Landet «øst for Jordan» stiger bratt opp fra sprekkedalen og danner en rekke høysletter. (Jos. 18: 7; 13: 9—12; 20: 8) I nord ligger Basans land (E-1), som sammen med halve Gilead ble gitt til Manasse stamme. (Jos. 13: 29—31) Dette var et land som var velegnet for fedrift og jordbruk, en fruktbar høyslette som ligger cirka 600 meter over havoverflaten. (Sal. 22: 13; Esek. 39: 18; Jes. 2: 13; Sak. 11: 2) På Jesu tid ble det eksportert mye korn herfra, og det er også et produktivt jordbruksområde i dag. I sør ligger Gilead (E-2). Den sørlige delen av Gilead ble gitt til Gads stamme. (Jos. 13: 24, 25) Dette er et fjellområde som når opp i 1000 meter over havet, med rikelig med regn om vinteren og rikelig med dugg om sommeren. Det var følgelig velegnet for fedrift. Området var særlig berømt for sin balsam. I dag er det kjent for sine utsøkte druer. (4. Mos. 32: 1; 1. Mos. 37: 25; Jer. 46: 11) Det var til Gileads land David flyktet for Absalom, og Jesus forkynte i den vestlige delen, i «Dekapolis-traktene». — 2. Sam. 17: 26—29; Mark. 7: 31.
29. Hvilke land lå i den sørlige delen av området øst for Jordan, og hva var de kjent for?
29 «Ammonittenes land» (E-3) ligger like sør for Gilead, og halvparten av det ble gitt til Gads stamme. (Jos. 13: 24, 25; Dom. 11: 12—28) Det er en kupert høyslette som egner seg best til sauebeite. (Esek. 25: 5) Enda lenger sør ligger Moab. (5. Mos. 5: 1) Moabittene var dyktige sauegjetere, og saueavl er den dag i dag den viktigste næringsveien i dette området. (2. Kong. 3: 4) Så, sørøst for Dødehavet, kommer vi til Edoms fjell-land (E-4). Ruinene av dets store, befestede handelsbyer, for eksempel Petra, ligger der den dag i dag. — 1. Mos. 36: 19—21; Ob. 1—4.
30. Hva grenser høyslettene til i øst?
30 Øst for disse fjellene og høyslettene ligger en vidstrakt, kupert ødemark som setter en effektiv stopper for direkte samferdsel mellom det lovte land og Mesopotamia, slik at karavaneveiene må gjøre en mange kilometer lang omvei mot nord. I sør støter denne ødemarken opp mot den store arabiske ørkens sanddyner.
F. LIBANON-FJELLENE
31. a) Beskriv Libanon-fjellene. b) Hvilke trekk ved Libanon er de samme som i bibelsk tid?
31 Libanon-fjellene rager høyt over landskapet i det lovte land. De utgjør i virkeligheten to fjellkjeder som løper parallelt. Utløpere av de egentlige Libanon-fjellene fortsetter inn i Øvre Galilea. Mange steder når disse utløperne helt ut til kysten. Den høyeste toppen i denne fjellkjeden rager cirka 3000 meter over havet. Den høyeste fjelltoppen i den parallelle fjellkjeden Antilibanon er det vakre Hermon-fjellet, som er 2814 meter høyt. Smeltevann fra snøen på Hermon utgjør en viktig vanntilførsel til Jordan, og snøen bidrar til at det blir dannet dugg i den tørre tiden sist på våren. (Sal. 133: 3) Libanon-fjellene var særlig kjent for sine gigantiske sedertrær, som ble brukt til byggingen av Salomos tempel. (1. Kong. 5: 6—10) I dag er det bare noen få sedertrelunder igjen, men det finnes fremdeles vingårder, olivenlunder og frukthager i de nederste skråningene, akkurat som i bibelsk tid. — Hos. 14: 6—8.
32. Hvilken god beskrivelse kom Moses med av løftets land?
32 Når vi nå avslutter vårt besøk i Jehovas løftets land der det ligger mellom den ugjestmilde ørkenen i øst og Storhavet, kan vi danne oss et bilde av den herlighet det hadde på Israels tid. Det var virkelig «et meget godt land . . . et land som [fløt] med melk og honning». (4. Mos. 14: 7, 8; 13: 23) Moses sa om det: «[Jehova] din Gud vil føre deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og vann fra dypet, som strømmer fram i dal og på fjell; et land med hvete og bygg, med vintrær, fikentrær og granatepletrær, et land med oliventrær og honning. Der skal du ikke leve i fattigdom og ikke mangle noen ting. Der inneholder steinene jern, og du kan utvinne kobber av fjellet. Når du så får spise deg mett, skal du prise [Jehova] din Gud for det gode landet han har gitt deg.» (5. Mos. 8: 7—10) Måtte alle som elsker Jehova, på lignende måte nå takke ham for at han vil gjøre hele jorden til et herlig paradis, etter det mønster som løftets land i gammel tid utgjorde. — Sal. 104: 10—24.
[Fotnoter]
[Studiespørsmål]
[Kart på side 272]
(Se den trykte publikasjonen)
GEOGRAFISKE OMRÅDER I DET LOVTE LAND
(og tilstøtende landområder)
km 0 20 40 60 80
(Tverrsnittene V—V, W—W, X—X, Y—Y og Z—Z er vist på motsatt side)
TEGNFORKLARING
MIDDELHAVET
A Kysten ved Storhavet
Jaffa
B-1 Asjer-sletten
B-2 Kyststripen ved Dor
Dor
B-3 Beitemarkene i Saron
B-4 Filistersletten
Asjdod
Askalon
Ekron
Gat
Gaza
B-5 Den øst-vestgående dalen midt i landet (Megiddo-sletten, Jisre’el-sletten)
Bet-Sjean
C-1 Galileas høyland
Kana
Nain
Nasaret
Tyrus
C-2 Karmels høyland
C-3 Samarias høyland
Betel
Jeriko
Samaria
Tirsa
Sikem
C-4 Sjefela
Lakisj
C-5 Fjellbygdene i Juda
Betlehem
Geba
Hebron
Jerusalem
C-6 Juda ødemark (Jesjimon)
C-7 Negev
Be’er-Sjeba
Kadesj-Barnea
Egypterelven
C-8 Paran-ørkenen
D-1 Hulebekkenet
Dan
Cæsarea Filippi
D-2 Området omkring Galilea-sjøen
Betsaida
Kapernaum
Korasin
Galilea-sjøen
Tiberias
D-3 Jordan-dalen (al-Ghor)
Jordan-elven
D-4 Saltsjøen (Døde-havet, Araba-sjøen)
Saltsjøen
D-5 Araba-sletten (sør for Saltsjøen)
Esjon-Geber
Rødehavet
E-1 Basan-landet
Damaskus
Edre’i
E-2 Gilead
Rabba
Ramot i Gilead
Jabbok-elven
E-3 Ammonittenes land og Moab
Hesjbon
Kir-Hareset
Medeba
Arnon-elven
Sered-bekken
E-4 Edoms fjelland
Petra
F Libanon-fjellene
Sidon
Libanon-fjellene
Hermon-fjellet
[Kart på side 273]
(Se den trykte publikasjonen)
TYPISKE TVERRSNITT AV DET LOVTE LAND
(Beliggenheten er vist på kartet på motsatt side)
Den loddrette målestokk er ca. 10 ganger den vannrette
Vest-østlig snitt gjennom Efraim (V—V)
Middelhavet
B-3 Beitemarkene i Saron
C-3 Samarias høyland
D-3 Araba eller Jordan-elven (al-Ghor)
Qattara
Zor
E-2 Gilead
KM 0 8 16
Høyde i METER
+900
+600
+300
0 (Havoverflaten)
−300
−600
Vest-østlig snitt gjennom Juda (W—W)
Middelhavet
B-4 Sanddyner
Filistersletten
C-4 Sjefela
C-5 Fjellbygdene i Juda
Jerusalem
C-6 Juda ødemark
D-4 Sprekkedalen
E-3 Ammonittenes land og Moab
KM 0 8 16
Høyde i METER
+900
+600
+300
0 (Havoverflaten)
−300
−600
Vest-østlig snitt gjennom Juda (X—X)
Middelhavet
B-4 Sanddyner
Filistersletten
C-4 Sjefela
C-5 Fjellbygdene i Juda
C-6 Juda ødemark
D-4 Sprekkedalen
Saltsjøen
E-3 Ammonittens land og Moab
KM 0 8 16
Høyde i METER
+900
+600
+300
0 (Havoverflaten)
−300
−600
−900
Sør-nordlig snitt langs fjellene vest for Jordan (Y—Y)
C-7 Negev
C-5 Fjellbydene i Juda
C-3 Samarias høyland
B-5 Jisre’el-sletten
C-1 Galileas høyland
F
KM 0 8 16 32
Høyde i METER
+900
+600
+300
0 (Havoverflaten)
Sør-nordlig snitt langs Araba eller sprekkedalen (Z—Z)
D-5
D-4 Saltsjøen
D-3 Araba eller Jordan-dalen (al-Ghor)
D-2 Galilea-sjøen
D-1 Hulebekkenet
F
KM 0 8 16 32
Høyde i METER
+900
+600
+300
0 (Havoverflaten)
−300
−600
−900
