Lær opp barnet fra den tidligste barndom
Femte kapittel
Lær opp barnet fra den tidligste barndom
1, 2. Hvor bør foreldre søke hjelp i forbindelse med barneoppdragelsen?
«SØNNER er en arv fra Jehova,» utbrøt en takknemlig far for omkring 3000 år siden. (Salme 127: 3) Gleden ved å få barn er en dyrebar lønn fra Gud som de fleste ektepar kan få del i. Men når man får barn, innser man snart at dette er noe som ikke bare medfører glede, men også forpliktelser.
2 Spesielt i vår tid er det å oppdra barn en formidabel oppgave. Mange har likevel oppnådd gode resultater med sin barneoppdragelse, og salmisten viser under inspirasjon hva som er nøkkelen: «Hvis ikke Jehova bygger huset, er det forgjeves at de som bygger det, har arbeidet hardt på det.» (Salme 127: 1) Jo nøyere du følger Jehovas veiledning, desto bedre vil du utføre din oppgave som far eller mor. Bibelen sier: «Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen forstand.» (Ordspråkene 3: 5) Er du villig til å lytte til Jehovas råd når du går i gang med det 20-årsprosjektet som det å oppdra et barn er?
BIBELENS SYN
3. Hvilket ansvar hviler på fedrene?
3 Mange menn er av den oppfatning at det først og fremst er kvinnens oppgave å oppdra barna. Sant nok viser Guds Ord at det i første rekke er mannen som skal forsørge familien. Men Guds Ord sier også at mannen har forpliktelser i hjemmet. Vi leser: «Ta hånd om ditt arbeid utendørs, og gjør deg ferdig med det ute på marken. Deretter må du også bygge opp din husstand.» (Ordspråkene 24: 27) Gud vil at faren og moren skal samarbeide om barneoppdragelsen. — Ordspråkene 1: 8, 9.
4. Hvorfor må vi ikke betrakte gutter som bedre enn jenter?
4 Hvordan ser du på barna dine? Meldinger fra Asia går ut på at «jenter [ofte er] lite velkomne når de blir født». Også i Latin-Amerika, selv blant «mer opplyste familier», vil mange helst ha gutter. Men jenter er ikke annenrangs barn. Jakob, en kjent far i gammel tid, omtalte alle barna sine, også de døtrene han eventuelt hadde fått fram til da, som «de barna som Gud har begunstiget [meg] med». (1. Mosebok 33: 1—5; 37: 35) Og Jesus velsignet alle «de små barna» (gutter og jenter) som ble ført til ham. (Matteus 19: 13—15) Vi kan være sikker på at han gjenspeilte Jehovas syn. — 5. Mosebok 16: 14.
5. Hva bør et ektepar ta hensyn til når de skal bestemme seg for hvor mange barn de skal ha?
5 Er det en vanlig oppfatning der du bor, at en kvinne bør få så mange barn som mulig? Hvor mange barn et ektepar skal sette til verden, er det naturligvis opp til dem å avgjøre. Men sett at de ikke er i stand til å skaffe mat, klær og skolegang til en stor barneflokk. Det er noe de bør ta hensyn til når de bestemmer familiens størrelse. Noen foreldre, som ikke klarer å forsørge alle barna sine, overlater ansvaret for noen av barna til slektninger av seg. Er det en ønskelig løsning? Egentlig ikke. Og den fritar ikke foreldrene for de forpliktelser de har overfor barna. Bibelen sier: «Hvis noen ikke sørger for sine egne, og særlig for dem som er medlemmer av hans husstand, da har han fornektet troen.» (1. Timoteus 5: 8) Ansvarsbevisste ektepar forsøker å planlegge størrelsen på sin «husstand» slik at de kan ’sørge for sine egne’. Kan de bruke prevensjon? Det er også noe de selv må bestemme, og det samme gjelder valget av prevensjonsmidler. «Hver enkelt skal bære sin egen bør.» (Galaterne 6: 5) Men metoder som innebærer svangerskapsavbrudd, er i strid med Bibelens prinsipper. Jehova Gud er «livets kilde». (Salme 36: 9) Å avbryte et liv etter unnfangelsen vitner om grov mangel på respekt for Jehova og er ensbetydende med mord. — 2. Mosebok 21: 22, 23; Salme 139: 16; Jeremia 1: 5.
BARNETS BEHOV
6. Når bør opplæringen av et barn begynne?
6 Ordspråkene 22: 6 sier: «Lær opp en gutt i samsvar med den vei han skal gå.» Opplæringen av barna er en annen viktig oppgave som hviler på foreldrene. Når bør opplæringen begynne? Svært tidlig. Apostelen Paulus sa at Timoteus var blitt opplært «fra den spede barndom av». (2. Timoteus 3: 15) Det greske ordet som er brukt her, kan sikte til et spedbarn eller til og med et ufødt barn. (Lukas 1: 41, 44; Apostlenes gjerninger 7: 18—20) Timoteus fikk følgelig opplæring helt fra han var ganske liten — og det var riktig. Spedbarnsalderen er den ideelle tid å begynne opplæringen av et barn. Selv et lite spedbarn tørster etter kunnskap.
7. a) Hvorfor er det viktig at begge foreldrene får et nært forhold til spedbarnet? b) Hvordan var forholdet mellom Jehova og hans enbårne Sønn?
7 «Det var kjærlighet ved første blikk da jeg fikk se sønnen min,» forteller en mor. De fleste mødre føler det slik. Dette båndet mellom mor og barn blir sterkere når moren bruker tid sammen med barnet etter fødselen. Ammingen styrker det nære forholdet. (Jevnfør 1. Tessaloniker 2: 7.) Det er viktig at moren omfavner barnet og snakker med det, for at det skal få dekket sine følelsesmessige behov. (Jevnfør Jesaja 66: 12.) Men hva med faren? Han bør også ha et nært forhold til spedbarnet. Jehova er selv et eksempel når det gjelder dette. I Ordspråkene leser vi om Jehovas forhold til sin enbårne Sønn, her omtalt som Jehovas mesterarbeider: «Jehova selv frambrakte meg som sin veis begynnelse . . . jeg var den han holdt særlig av dag etter dag.» (Ordspråkene 8: 22, 30; Johannes 1: 14) En god far sørger på samme måte for at det helt fra første stund er et varmt, kjærlig forhold mellom ham og barnet. «Vis masse kjærlighet,» sier en far. «Ingen barn har noensinne dødd av klemmer og kyss.»
8. Hvilken mental stimulans bør foreldre gi sitt barn så tidlig som mulig?
8 Men små barn har behov for mer enn det. Helt fra fødselsøyeblikket er hjernen deres klar til å motta og lagre opplysninger, som de i første rekke får overbrakt fra foreldrene. La oss ta språket som et eksempel. Forskere sier at hvor godt et barn lærer å snakke og å lese, «antagelig har nær sammenheng med kontakten med foreldrene tidlig i livet». Prat med barnet og les for det fra det er født. Snart vil det prøve å etterligne deg, og før det har gått lang tid, er du i ferd med å lære det å lese. Barnet vil sannsynligvis ha lært å lese før det begynner på skolen. Det er noe som særlig vil komme godt med hvis dere bor i et land hvor det er få lærere og store klasser.
9. Hva er det aller viktigste mål for foreldre?
9 Det som kristne foreldre først og fremst er opptatt av, er å dekke barnets åndelige behov. (Se 5. Mosebok 8: 3.) Og hva ønsker de å oppnå? De ønsker å hjelpe barnet til å utvikle en kristuslignende personlighet, til å ta på «den nye personlighet». (Efeserne 4: 24) Med tanke på det må de bruke de rette byggematerialer og de rette byggemåter.
INNPRENT SANNHETEN I BARNET
10. Hvilke egenskaper trenger barna å utvikle?
10 Hvor solid en bygning er, avhenger for en stor del av hva slags materialer som har vært brukt. Apostelen Paulus sa at de beste byggematerialer når man skal bygge en kristen personlighet, er «gull, sølv, edelstener». (1. Korinter 3: 10—12) De står for slike egenskaper som tro, visdom, skjelneevne, lojalitet, respekt, kjærlighet til Jehova og verdsettelse av hans lover. (Salme 19: 7—11; Ordspråkene 2: 1—6; 3: 13, 14) Hvordan kan foreldre hjelpe barna sine til å utvikle slike egenskaper fra de er ganske små? Ved å følge en framgangsmåte som ble stukket ut for lang tid siden.
11. Hvordan hjalp foreldre i Israel sine barn til å utvikle gudlignende egenskaper?
11 Like før Israels nasjon gikk inn i det lovte land, sa Jehova til israelittiske foreldre: «Disse ord som jeg gir deg befaling om i dag, skal være i ditt hjerte; og du skal innprente dem i dine sønner og tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» (5. Mosebok 6: 6, 7) Ja, foreldre må være gode eksempler for barna sine, bruke tid sammen med dem, kommunisere med dem og undervise dem.
12. Hvorfor er det viktig at foreldrene er gode eksempler?
12 Vær et godt eksempel. Det første Jehova sa, var: «Disse ord . . . skal være i ditt hjerte.» Deretter tilføyde han: «Du skal innprente dem i dine sønner.» Foreldrene må altså først ha guddommelige egenskaper i sitt hjerte. De må elske sannheten og leve etter den. Først da kan de nå barnets hjerte. (Ordspråkene 20: 7) Hvorfor? Fordi barn lettere lar seg påvirke av det de ser, enn av det de hører. — Lukas 6: 40; 1. Korinter 11: 1.
13. Hvordan kan kristne foreldre etterligne Jesus med hensyn til å vie barna oppmerksomhet?
13 Bruk tid sammen med dem. Jehova sa til foreldre i Israel: ’Snakk med barna når dere sitter i deres hus, og når dere går på veien.’ Det krever at foreldrene bruker tid sammen med barna, uansett hvor travelt de har det. Jesus mente tydeligvis at barn fortjente at han brukte tid på dem. Helt mot slutten av hans forkynnergjerning «begynte folk å komme med små barn til ham for at han skulle røre ved dem». Hvordan reagerte Jesus? «Han tok barna i armene sine og begynte å velsigne dem.» (Markus 10: 13, 16) Tenk på det — dette var kort tid før Jesus skulle dø! Likevel viet han disse barna tid og oppmerksomhet. For et godt eksempel!
14. Hvorfor er det viktig at foreldre bruker tid sammen med barnet?
14 Kommuniser. Når du er sammen med barnet, får du anledning til å kommunisere med det. Jo mer dere kommuniserer, jo bedre vil du kunne se hvordan barnets personlighet utvikler seg. Men husk at å kommunisere innebærer mer enn å snakke. «Jeg måtte lære meg kunsten å lytte, spesielt å lytte med hjertet,» sa en mor i Brasil. Hennes tålmodighet bar frukt da sønnen begynte å fortelle henne hva han følte i forskjellige situasjoner.
15. Hva må en huske når det gjelder avkobling?
15 Barn trenger «en tid til å le» og «en tid til å springe omkring», tid til avkobling. (Forkynneren 3: 1, 4; Sakarja 8: 5) Å koble av kan være svært oppbyggende når foreldre og barn gjør det sammen. Men det er et sørgelig faktum at avkobling i mange hjem betyr det samme som å se på fjernsyn. Noen fjernsynsprogrammer kan være underholdende, men mange av dem ødelegger gode verdinormer, og fjernsynsseing har en tendens til å kvele kommunikasjonen i familien. Hvorfor ikke gjøre noe kreativt sammen med barna? Dere kan synge, spille forskjellige spill, være sammen med venner eller besøke interessante og morsomme steder. Slike aktiviteter oppmuntrer til kommunikasjon.
16. Hva bør foreldrene lære barna sine om Jehova, og hvordan bør de gjøre det?
16 Undervis dem. «Du skal innprente [disse ord] i dine sønner,» sa Jehova. Sammenhengen viser hva du skal lære dem, og hvordan. Det sies først at «du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel og hele din virkekraft». (5. Mosebok 6: 5) Deretter sies det at det er «disse ord . . . du skal innprente». Undervis barna med tanke på at de skal framelske helhjertet kjærlighet til Jehova og hans lover. (Jevnfør Hebreerne 8: 10.) Ordet «innprente» vil si å undervise ved å repetere. Så Jehova sier i virkeligheten at det beste du kan gjøre for å hjelpe barna dine til å framelske en gudlignende personlighet, er at du alltid snakker om ham. Det innebærer å ha et regelmessig bibelstudium med dem.
17. Hva kan det være nødvendig for foreldre å framelske hos barnet? Hvorfor?
17 De fleste foreldre vet at det ikke er enkelt å få opplysninger inn i et barns hjerte. Apostelen Peter kom med denne oppfordringen til sine trosfeller: «Framelsk som nyfødte spedbarn en lengsel etter den uforfalskede melk som hører ordet til.» (1. Peter 2: 2) Uttrykket ’framelsk en lengsel’ antyder at mange ikke har en naturlig trang til å tilegne seg åndelig føde. Foreldre må prøve å framelske en slik lengsel hos barnet.
18. Nevn noen av Jesu undervisningsmetoder som foreldre blir oppmuntret til å etterligne.
18 Jesus nådde sine tilhøreres hjerte ved å bruke illustrasjoner. (Markus 13: 34; Lukas 10: 29—37) Denne undervisningsmetoden er særlig effektiv overfor barn. Lær barna bibelske prinsipper ved hjelp av spennende, innholdsrike fortellinger, for eksempel fra Min bok med fortellinger fra Bibelen. * Engasjer barna. La dem utfolde sin kreativitet ved å tegne bibelske hendelser og spille bibelske personer. Jesus brukte også spørsmål. (Matteus 17: 24—27) Bruk den metoden under familiestudiet. I stedet for bare å si hvordan Guds lov lyder, kan du spørre: Hvorfor har Jehova gitt oss denne loven? Hvordan går det hvis vi holder den? Hvordan går det hvis vi ikke holder den? Slike spørsmål hjelper barnet til å resonnere og til å se at Guds lover er praktiske og gode. — 5. Mosebok 10: 13.
19. Hvilke store fordeler vil barna ha hvis foreldrene følger Bibelens prinsipper overfor dem?
19 Når du er et godt eksempel, gir av din tid, kommuniserer og underviser, kan du hjelpe barnet fra den tidligste barndom til å bygge opp et nært, personlig forhold til Jehova Gud. Et slikt forhold vil hjelpe barnet til å finne glede i å være en kristen. Barnet vil bestrebe seg på å leve i samsvar med sin tro selv om det blir utsatt for gruppepress og fristelser. Hjelp barnet til alltid å verdsette dette dyrebare forholdet. — Ordspråkene 27: 11.
BEHOVET FOR TUKT
20. Hva er tukt, og hva bør tukten være basert på?
20 Tukt er opplæring som korrigerer sinnet og hjertet. Barn trenger hele tiden tukt. Paulus gir fedre det råd at de skal ’fortsette å oppdra sine barn i Jehovas tukt og formaning’. (Efeserne 6: 4) Foreldre skulle tukte i kjærlighet, slik Jehova gjør. (Hebreerne 12: 4—11) Tukt basert på kjærlighet kan gis ved at man hjelper den man vil tukte, til å resonnere. Det er derfor det står: «Hør på tukt.» (Ordspråkene 8: 33) Hvordan bør tukten gis?
21. Hvilke prinsipper må foreldre huske når de tukter sine barn?
21 Noen foreldre er av den oppfatning at å tukte barna simpelthen vil si å snakke til dem i en truende tone, skjenne på dem eller håne dem. Men Paulus sier i forbindelse med tukt: «Dere fedre, irriter ikke deres barn.» (Efeserne 6: 4) Alle kristne blir oppfordret til å være ’milde mot alle og med mildhet veilede dem som ikke er velvillig innstilt’. (2. Timoteus 2: 24, 25) Kristne foreldre prøver å huske disse ordene når de tukter barna sine, selv om de vet at det er nødvendig å opptre bestemt. Men noen ganger er det kanskje ikke nok å resonnere, og det kan være nødvendig med en eller annen form for straff.
22. Hva må et barn hjelpes til å forstå hvis det trenger straff?
22 Forskjellige barn trenger forskjellige former for tukt. Noen «lar seg ikke tilrettevise med ord alene». (Ordspråkene 29: 19) De trenger av og til en eller annen form for straff når de har vært ulydige. Et barn må imidlertid forstå hvorfor det blir straffet. «Lær meg, så skal jeg for min del være taus, og få meg til å forstå hvilken feil jeg har begått.» (Job 6: 24) Straff må dessuten gis innenfor visse grenser. «Jeg blir nødt til å tukte deg i passende grad,» sa Jehova til sitt folk. (Jeremia 46: 28b) Bibelen støtter på ingen måte at foreldre slår et barn i sinne. — Ordspråkene 16: 32.
23. Hva bør et barn kunne føle når det blir straffet av foreldrene?
23 Da Jehova sa til sitt folk at han skulle tukte dem, sa han først: «Vær ikke redd, . . . for jeg er med deg.» (Jeremia 46: 28a) Når foreldrene gir barnet en passende form for tukt, må de aldri la det få følelsen av at de ikke er glad i det. (Kolosserne 3: 21) Nei, barnet bør kunne føle at foreldrene tukter det fordi de er ’med det’, fordi de står på dets side.
BESKYTT BARNET
24, 25. Hvilken uhyggelig utvikling må barna beskyttes mot i vår tid?
24 Mange voksne ser tilbake på sin barndom som en lykkelig tid. De husker den gode og trygge følelsen det gav å vite at foreldrene ville passe på dem, uansett hva som skjedde. Foreldre vil at barna deres skal føle det slik, men i vår degenererte verden er det ikke alltid så lett å sørge for at barna er trygge.
25 En skremmende utvikling er at stadig flere barn blir utsatt for seksuelle overgrep. I Malaysia er tallet på rapporterte tilfeller av slike overgrep blitt firedoblet i løpet av ti år. I Tyskland blir 300 000 barn seksuelt misbrukt hvert år, og ifølge en undersøkelse som har vært foretatt i et land i Sør-Amerika, er det bare i det landet hvert år ni millioner barn som blir misbrukt! Det tragiske er at de fleste av disse barna blir misbrukt i sitt eget hjem, av noen de kjenner og stoler på. Men barn bør ha et sterkt forsvar i sine foreldre. Hvordan kan foreldre beskytte barna sine?
26. Hva er noe av det foreldre kan gjøre for å beskytte barna, og hvordan kan kunnskap være en beskyttelse?
26 Erfaringen viser at barn som har fått lite seksualopplysning, kan være et lett bytte for overgripere, og et viktig forebyggende skritt er derfor å undervise barnet, selv om det ikke er så gammelt. Kunnskap kan beskytte det mot «den onde vei, [mot] den mann som taler fordervede ting». (Ordspråkene 2: 10—12) Hva slags kunnskap? Kunnskap om bibelske prinsipper, om hva som er riktig og galt i moralsk henseende. Barna må også få lære at noen voksne gjør gale ting, og at et barn ikke må adlyde når en voksen foreslår noe som er galt. (Jevnfør Daniel 1: 4, 8; 3: 16—18.) Nøy deg ikke med å snakke om slike ting én gang. De fleste barn trenger å få tingene repetert for at de skal huske dem godt. Etter hvert som barna blir litt eldre, vil en kjærlig far respektere sin datters rett til privatliv og en mor sin sønns — og dermed underbygge barnets følelse av hva som passer seg. Og noe av det som best kan beskytte barnet mot overgrep, er naturligvis at dere foreldre fører nøye tilsyn med det.
SØK GUDS VEILEDNING
27, 28. Hvor kan foreldre vende seg for å få den beste hjelp i barneoppdragelsen?
27 Å lære opp et barn fra den tidligste barndom er absolutt en utfordring, men troende foreldre trenger ikke å møte den utfordringen alene. I dommertiden var det en mann i Israel som het Manoah. Da han fikk vite at han skulle bli far, bad han til Jehova om hjelp til oppdragelsen av barnet. Jehova bønnhørte ham. — Dommerne 13: 8, 12, 24.
28 Troende foreldre i vår tid kan også vende seg til Jehova og be ham om hjelp i forbindelse med oppdragelsen av barna. Det er hardt arbeid å være foreldre, men man har mye igjen for det man gjør. Et kristent ektepar på Hawaii sier: «Du har tolv år på deg før de avgjørende tenårene. Men hvis du har gått ordentlig inn for å følge Bibelens prinsipper, kommer den tiden da du kan høste glede og fred fordi barna ønsker å tjene Jehova av hjertet.» (Ordspråkene 23: 15, 16) Når ditt barn treffer en slik beslutning, vil også du få lyst til å utbryte: «Sønner [og døtre] er en arv fra Jehova.»
[Fotnote]
^ avsn. 18 Utgitt av Watchtower Bible and Tract Society.
HVORDAN KAN DISSE BIBELSKE PRINSIPPENE HJELPE . . . FORELDRE MED BARNEOPPDRAGELSEN?
Stol på Jehova. — Ordspråkene 3: 5.
Vær ansvarsbevisst. — 1. Timoteus 5: 8.
Jehova er en kjærlig Far. — Ordspråkene 8: 22, 30.
Foreldre er forpliktet til å undervise sine barn. — 5. Mosebok 6: 6, 7.
Tukt er nødvendig. — Efeserne 6: 4.
[Studiespørsmål]
[Ramme på side 61]
VIRKNINGSFULL TUKT
En meningsfylt form for tukt går ut på å la barna få føle de ubehagelige konsekvensene av urett oppførsel. (Galaterne 6: 7; jevnfør 2. Mosebok 34: 6, 7.) Hvis barnet søler på gulvet, vil det gjøre sterkest inntrykk på det hvis det må tørke opp etter seg. Har barnet behandlet noen urettferdig? En slik tilbøyelighet kan korrigeres ved at foreldrene forlanger at det skal be om unnskyldning. En annen form for tukt er å nekte barnet visse privilegier en tid for at det skal forstå hvor galt det har oppført seg. På denne måten lærer barnet at det lønner seg å følge rette prinsipper.
[Bilder på side 57]
Dere foreldre, vær gode eksempler, bruk tid sammen med barna, kommuniser med dem og undervis dem
