(Abạddon) [fra hebr.: tilintetgjørelse].

I Åpenbaringen 9: 11 finner vi en transkripsjon av dette hebraiske ordet i bibelteksten. Vi leser der om den symbolske gresshoppeplagen: «De [gresshoppene] har en konge over seg, avgrunnens engel. På hebraisk er hans navn Abaddon, men på gresk har han navnet Apollyon.»

På hebraisk betyr ordet ʼavaddọn «tilintetgjørelse», og det kan også sikte til «tilintetgjørelsens sted». Det forekommer i alt fem ganger i den hebraiske grunntekst, og i fire av disse tilfellene blir det brukt parallelt med ’gravsted’, «Sjeol» eller «døden». (Sl 88: 11; Job 26: 6; 28: 22; Ord 15: 11) Ordet ʼavaddọn sikter i disse skriftstedene tydeligvis til de nedbrytningsprosesser som settes i gang når et menneske dør, og skriftstedene viser at nedbrytingen eller tilintetgjørelsen finner sted i Sjeol, menneskehetens felles grav. I Job 31: 12 står ʼavaddọn for den skadelige virkningen av en kurs som fører til ekteskapsbrudd. Job sa: «Det [en slik kurs] er en ild som ville fortære helt til tilintetgjørelse [ʽadh-ʼavaddọn], og blant all min grøde ville den slå rot.» – Jf. Ord 6: 26–28, 32; 7: 26, 27.

Hvem er Abaddon, avgrunnens engel?

I Åpenbaringen 9: 11 blir imidlertid ordet «Abaddon» brukt som navn på «avgrunnens engel». Det tilsvarende greske navnet, «Apollyon», betyr «ødelegger, tilintetgjører». På 1800-tallet ble det gjort forsøk på å vise at disse ordene fikk en profetisk anvendelse på slike personer som keiser Vespasian, Muhammed og til og med Napoleon, og engelen ble som regel betraktet som «satanisk». Det er imidlertid verdt å merke seg at det i Åpenbaringen 20: 1–3 blir vist at den engelen som har «avgrunnens nøkkel», er Guds representant fra himmelen, og at han i stedet for å være «satanisk» binder Satan og kaster ham i avgrunnen. The Interpreter’s Bible sier i en kommentar til Åpenbaringen 9: 11: «Abaddon er imidlertid en engel som ikke kommer fra Satan, men fra Gud, og som utfører sitt ødeleggelsesarbeid på Guds befaling.»

 Som tidligere nevnt er det tydelig at ʼavaddọn i De hebraiske skrifter blir brukt parallelt med Sjeol og døden. I Åpenbaringen 1: 18 finner vi denne uttalelsen av Kristus Jesus: «Jeg lever for evig og alltid, og jeg har nøklene til døden og til Hades.» Hvilken makt han har når det gjelder avgrunnen, framgår av Lukas 8: 31. At han har makt til å tilintetgjøre – også makt til å tilintetgjøre Satan – ser vi av Hebreerne 2: 14, hvor det sies at Jesus fikk del i blod og kjød for at han «ved sin død skulle gjøre til intet ham som har midlene til å volde død, det vil si Djevelen». I Åpenbaringen 19: 11–16 blir han tydelig framstilt som Guds utnevnte Ødelegger eller Tilintetgjører, som hans Domsfullbyrder. – Se APOLLYON.