[hebr. ʼahalịm (flt.) og ʼahalọth (flt.); gr. alọe].

Navnet blir brukt om et treslag som inneholdt et velluktende eller aromatisk stoff som i bibelsk tid ble anvendt som parfyme. (Sl 45: 8; Ord 7: 17; Høy 4: 14) De fleste kommentatorer anser det bibelske aloetreet for å være identisk med Aquilaria agallocha, undertiden kalt ørnetreet, som nå hovedsakelig vokser i India og omkringliggende områder. Treet er stort, og grenene brer seg vidt utover. I noen tilfeller blir det over 30 m høyt. Stammens og grenenes innerste ved er gjennomtrukket med harpiks og en duftende olje, som den høyt verdsatte parfymen utvinnes av. Ettersom treets vellukt er størst når det er delvis nedbrutt, graver man det ofte ned for på den måten å framskynde nedbrytningsprosessen. Deretter selges det finpulverisert som «aloe».

Da profeten Bileam sa at israelittenes telt var «som aloeplanter som Jehova har plantet, som sedrer ved vannene», kan han ha tenkt på trærnes form, med de lange grenene som bredte seg ut til sidene. En klynge aloetrær kunne godt minne om en teltleir. (4Mo 24: 6) Dette skriftstedet har imidlertid gitt anledning til en del diskusjon, ettersom treslaget Aquilaria agallocha ikke finnes i Palestina. At det ikke finnes der i dag, behøver imidlertid ikke å bety at det ikke vokste der den gang, for nesten 3500 år siden. På den annen side behøver ikke de trærne Bileam nevnte, å ha vokst akkurat i det området hvor han befant seg. Hvis de sedrene han nevnte like etterpå, var Libanons sedrer, vokste i hvert fall de i et annet område, og det samme kan ha vært tilfellet med aloetrærne. De andre skriftstedene hvor aloe er nevnt, refererer bare til treets aromatiske egenskaper og gir således rom for at aloen kan ha vært importert.

Etter Jesu død kom Nikodemus med «en rull med myrra og aloe» på omkring hundre romerske pund (33 kg) som skulle brukes da man gjorde i stand Jesu legeme til begravelsen. (Joh 19: 39) Selv om det ikke sies noe om hvor stor del av denne mengden som bestod av den mindre kostbare myrraen, må gaven ha representert en betraktelig utgift for Nikodemus. Noen forbinder ordet «aloe» i dette skriftstedet med en plante av liljefamilien som i dag har det botaniske navnet Aloe vera. Men produktet av denne planten (en tyktflytende saft fra bladene) brukes ikke på grunn av sin vellukt, men som avføringsmiddel og til andre helsemessige formål. Den aloen som Nikodemus kom med, var sannsynligvis det samme produktet som det som nevnes i De hebraiske skrifter.