I Forkynnerens bok sies det: «For alt er det en fastsatt tid, . . . en tid til å gråte og en tid til å le; en tid til å holde klage og en tid til å springe omkring.» (For 3: 1, 4) Ordet «le» er her oversatt fra det hebraiske verbet sachạq. Dets grunnbetydning er «le», men dette ordet og det beslektede ordet tsachạq blir også oversatt med uttrykk som «feire», «leke», «være til atspredelse», «være til forlystelse», «more seg» og «hygge seg». (2Sa 6: 21; Job 41: 5; Dom 16: 25; 2Mo 32: 6; 1Mo 26: 8) I Ordspråkene 8: 30, 31 blir ordet sachạq brukt i forbindelse med ’mesterarbeideren’ som ’gledet seg’ framfor Jehova da jorden ble skapt, og i Jobs bok og i Salmene blir det brukt for å beskrive hvordan dyrene «leker» på marken og i havet. – Job 40: 20; Sl 104: 26.

Uttrykk for glede. Bibelen inneholder ikke noen inngående beskrivelse av israelittenes former for underholdning og atspredelse, men det framgår likevel tydelig at dette ble betraktet som både passende og ønskverdig så lenge nasjonens religiøse prinsipper ikke ble krenket. De mest alminnelige formene for underholdning og atspredelse var musikk, sang, dans, samtaler og forskjellige slags spill og leker. Gåter og vanskelige spørsmål var noe man satte stor pris på. – Dom 14: 12.

Like etter at israelittene var blitt utfridd ved Rødehavet, priste de Jehova ved å synge og danse og spille på tamburiner. (2Mo 15: 20, 21) Da Aron senere utropte en «høytid for Jehova» etter at gullkalven var blitt laget, fortelles det at folket spiste og drakk og så stod opp «for å more seg [letsachẹq]». I dette tilfellet var deres sang og dans imidlertid forbundet med avgudsdyrkelse, noe som ble til vanære for dem. – ⁠2Mo 32: 5, 6, 18, 19, 25.

Ved de tre årlige høytidene hadde israelittene anledning til å more seg og hygge seg samtidig med at de oppfylte Lovens krav når det gjaldt tilbedelsen. I forbindelse med den høytiden som ble holdt en gang om året i Sjilo, blir «ringdanser» nevnt. (Dom 21: 21) Andre anledninger til sang, spill og dans var seiersfester (Dom 11: 34; 1Sa 18: 6, 7) og innsettelse av konger (1Kg 1: 40). Det var hovedsakelig kvinner som deltok i dansen, men det hendte også at menn danset, slik som David gjorde da han førte Arken opp til Jerusalem. (2Sa 6: 5, 14, 21; 1Kr 13: 8; 15: 29) Tiden for vinhøsten og tiden for saueklippingen var også anledninger til glede og fest. (Jer 25: 30; 2Sa 13: 23–28) Også ved brylluper gledet man seg og moret seg, og Jesus bidrog til dette ved et bryllup i Kana. (Jer 7: 34; 16: 9; Joh 2: 1–10) I Lukas 15: 25 sies det at den bortkomne sønnens hjemkomst ble feiret med blant annet musikk og dans.

I Egypt fikk slavene undervisning i musikk og dans for at de skulle kunne underholde familien og dens gjester. Og grekerne ansatte profesjonelle danserinner og musikere for at de skulle underholde gjester. På fødselsdagen til Herodes, ble det underholdt med dans. (Mt 14: 6–8) Blant grekerne var dans en populær form for atspredelse, men opprinnelig var den greske dansen knyttet til gudsdyrkelsen.

Et likevektig syn på atspredelser. I noen skriftsteder blir det advart mot upassende former for atspredelser, og det blir understreket at atspredelser bør holdes på sin rette plass. Ordspråkene sier at for tåpen er løsaktig oppførsel som «atspredelse [sechọq]», og beskriver mannen som narrer sin neste og sier: «Jeg gjorde det jo bare for moro [mesachẹq] skyld!» (Ord 10: 23; 26: 19) At morskap har forholdsvis liten verdi, framgår av Ordspråkene 14: 13, hvor det sies: «Selv under latter [bisechọq] kan hjertet lide; og fryd ender i sorg.» (Jf. For 2: 2; 7: 2, 3, 6.) Filisterne tilkalte den blinde Samson for at han skulle være til forlystelse (sachạq) for dem, med det resultat at han fikk huset til å falle over dem. – Dom 16: 25–30.

Jeremia, som var klar over hvilken alvorlig tid han levde i, og som ble forfulgt på grunn av sin forkynnelse, gav uttrykk for at han ikke hadde sittet sammen med «spilloppmakere [mesachaqịm]» og jublet. (Jer 15: 17) Men selv om han forutsa Jerusalems ødeleggelse, profeterte han også om en tid da byens innbyggere igjen ville gå ut i de leendes dans, prydet med tamburiner. (Jer 30: 19; 31: 4) Sakarja profeterte på lignende måte om en dag da torgene i det gjenoppbygde Jerusalem ville være fylt med lekende barn. – Sak 8: 5; se DANS; SPILL, LEKER; TEATER.