(Ba’ạlat-Bẹ’er) [brønnens herskerinne (eierinne)].

En av Simeons stammes byer som lå som enklaver i Judas territorium, også kalt «Rama i sør» (dvs. i Negev). (Jos 19: 1, 8) Den er tydeligvis identisk med den byen som ganske enkelt kalles Ba’al i 1. Krønikebok 4: 33, og kan også være identisk med den «Ramot i sør» som er nevnt i 1. Samuelsbok 30: 27. Omtalen av byen tyder på at den lå sør for Be’er-Sjeba, altså i Negev.