En romersk sølvmynt som veide ca. 3,85 g og således hadde en verdi som i våre dager tilsvarer 5,20 kroner. Denaren var forsynt med et bilde av keiseren og var den «koppskattens mynt» som romerne krevde inn i skatt av jødene. (Mt 22: 19–21) Da Jesus var på jorden, fikk  en jordbruksarbeider vanligvis en denar for en arbeidsdag på tolv timer. (Mt 20: 2) Det er derfor en ekstraordinær situasjon som blir skildret i Åpenbaringen 6: 6 når det sies at en liter hvete eller tre liter bygg skulle komme til å koste en denar (en hel daglønn).

Hvis den kostbare nardusoljen som Maria, Lasarus’ søster, helte over Jesu legeme, var blitt solgt for 300 denarer (nesten en årslønn), ville en betydelig sum penger sannsynligvis ha blitt lagt i den pengekassen som Judas Iskariot hadde hånd om. Det er derfor ikke så merkelig at den uærlige Judas Iskariot kom med sterke innvendinger mot den måten oljen ble brukt på, ettersom han nå ikke engang kunne stikke til seg så mye som en brøkdel av denne store summen. – Joh 12: 3–6; 13: 29; Mr 14: 3–11.

Den nestekjærlige samaritanen i Jesu illustrasjon gav to denarer (to daglønner) for å hjelpe et menneske han ikke kjente, og han sa seg villig til å betale enda mer. (Lu 10: 33–35) I en annen illustrasjon, hvor Jesus understreket behovet for å tilgi, fortalte han imidlertid om en slave som hadde fått strøket en gjeld på 60 000 000 denarer, men som ikke var villig til å ettergi en medslaves gjeld til ham på 100 denarer. – Mt 18: 24–33.