(Ẹfesos).

En rik oldtidsby av stor religiøs og handelsmessig betydning på vestkysten av Lilleasia, nesten tvers overfor øya Samos. Efesos var anlagt i skråningene og ved foten av flere høyder, hvorav de viktigste var Pion og Koressos. Denne havnebyen lå langs den viktigste handelsruten mellom Roma og Orienten. Det at den lå nær elven Kaystros’ munning, med adgang til områdene omkring elvene Gediz (oldtidens Hermos) og Menderes (oldtidens Maiandros), gjorde den til et knutepunkt for de forskjellige handelsveiene i Lilleasia. Et veinett knyttet Efesos til de viktigste byene i distriktet Asia.

 Ruinene av Efesos ligger nå flere kilometer inne i landet, men på grunnlag av det den romerske forfatteren Plinius den eldre og den greske geografen Strabon (som begge levde i det første århundre) skrev i sine verker, har man ment at en bukt av Egeerhavet en gang gikk helt inn til Efesos, og at kystlinjen gradvis flyttet seg mot vest. De funn arkeologen J.T. Wood gjorde i Efesos, fikk ham imidlertid til å trekke den slutning at byen i gammel tid lå 6,5 km fra Egeerhavet. Hvis det er tilfellet, må skipene på Paulus’ tid ha seilt inn ved elven Kaystros’ munning til en kunstig anlagt innlandshavn, som hele tiden måtte mudres opp for å holdes seilbar. I århundrenes løp er imidlertid havnen og elvemunningen blitt fylt med avleiringer fra elven.

Artemis-templet. Byens mest iøynefallende byggverk var Artemis-templet, som i oldtiden ble regnet som et av verdens sju underverker. Det templet som lå der i det første århundre, da apostelen Paulus besøkte byen, var blitt oppført etter samme plan og på samme sted som et tidligere jonisk tempel, som skal ha blitt satt fyr på av Herostratos i 356 f.v.t.

Utgravninger på stedet som ble gjort i siste halvdel av 1800-tallet, viser at templet stod på en plattform som var 127 m lang og 73 m bred. Selve templet målte omkring 105 × 50 m. Det hadde 100 nesten 17 m høye marmorsøyler. Ved foten målte disse søylene 1,8 m i diameter, og i hvert fall noen av dem var utsmykket med relieffer opp til en høyde av ca. 6 m. Den indre helligdommen var omkring 32 m lang og 21 m bred og rommet et alter som målte 6 × 6 m. Det er mulig at Artemis-bildet stod like bak dette alteret.

De restene som man har funnet av templet, tyder på at det var prydet med kraftige farger og skulpturer og relieffer. Taket var dekket med store, hvite marmorfliser, og det skal ha blitt brukt gull i stedet for mørtel i fugene mellom marmorblokkene.

Stadionet og teatret. Omkring 1,5 km sørvest for Artemis-templet lå det et stadion som var blitt gjenoppbygd under Nero (54–68 e.v.t.). Her ble det trolig arrangert idrettskonkurranser og muligens også gladiatorkamper. Hvis apostelen Paulus’ ord i 1. Korinter 15: 32 om at han hadde kjempet med villdyr i Efesos, skal oppfattes bokstavelig, var det kanskje på dette stadionet det hadde foregått.

Knapt 800 m sør for stadionet lå det teatret hvor efeserne laget opptøyer etter å ha blitt hisset opp av sølvsmeden Demetrius. (Apg 19: 23–41) Det var anlagt i åssiden nedenfor Pion-høyden. Fasaden var utsmykket med søyler, nisjer og vakre statuer. Marmorbenkene var arrangert i en halvsirkel med 66 rader, og det anslås at det var plass til omkring 25 000 tilskuere. Akustikken var utmerket. Den dag i dag kan det som sies med lav stemme på scenen, oppfattes på øverste rad. – BILDE: bd. 2, s. 748.

Fra teatret og ned til havnen gikk det en bred, marmorbelagt gate. Den var nesten 500 m lang og omkring 11 m bred. På begge sider av denne gaten var det 4,5 m brede søyleganger, og bak dem lå det butikker, verksteder og andre bygninger. I hver ende av gaten lå det en imponerende portbygning.

Paulus’ tjeneste i Efesos. Sannsynligvis i år 52 kom Paulus til Efesos, et knutepunkt i oldtidens verden, sammen med Akvilas og Priskilla. Han gikk straks til den jødiske synagogen for å forkynne der. Selv om man bad ham om å bli en tid i Efesos, forlot han snart byen, men han sa at han ville komme tilbake hvis det var Jehovas vilje. (Apg 18: 18–21) Akvilas og Priskilla, som ble værende i Efesos, traff Apollos, en jøde fra Alexandria i Egypt som bare var kjent med Johannes’ dåp, og «forklarte Guds vei mer nøyaktig for ham». – Apg 18: 24–26.

Da Paulus vendte tilbake til Efesos, sannsynligvis i løpet av vinteren 52/53, fant han noen menn som var blitt døpt med Johannes’ dåp. Da han hadde gitt dem en klarere forståelse av dåpen, ble de døpt på nytt. (Apg 19: 1–7) Denne gangen underviste Paulus i den jødiske synagogen i tre måneder. Men da han møtte motstand, flyttet han til auditoriet i Tyrannus’ skole sammen med dem som var kommet til troen. Her holdt han foredrag hver dag i to år. (Apg 19: 8–10) Dessuten utførte Paulus en omfattende forkynnelse fra hus til hus. – Apg 20: 20, 21.

Paulus’ forkynnelse og de miraklene han utførte ved å helbrede syke og drive ut demoner, førte til at mange efesere ble troende. Det vakte også stor interesse for kristendommen at sju sønner av en jødisk overprest som het Skevas, gjorde et mislykket forsøk på å drive ut en ond ånd i Jesu navn. Slike som tidligere hadde drevet med magiske kunster, brente offentlig sine bøker, som hadde en samlet verdi av 50 000 sølvstykker (ca. 260 000 kr, hvis det siktes til denarer). (Apg 19: 11–20) Efesos var så kjent for sine magiske kunster at greske og romerske forfattere omtalte bøker, eller bokruller, med besvergelser og trylleformularer som «efesiske skrifter».

Ettersom mange efesere hadde sluttet å dyrke Artemis, gjorde sølvsmeden Demetrius de andre sølvsmedene oppmerksom på at Paulus’ forkynnelse utgjorde en trussel mot deres beskjeftigelse  og også brakte dyrkelsen av Artemis i fare. Fulle av harme ropte sølvsmedene: «Stor er efesernes Artemis!» Byen kom i opprør, og det hele nådde sitt klimaks i opptøyer som varte i to timer, og det i et teater som altså kunne romme ca. 25 000 tilskuere. – Apg 19: 23–41.

Etter dette forlot Paulus Efesos. Senere sendte han fra Milet bud etter de eldste i menigheten i Efesos. Han kastet et tilbakeblikk på sin tjeneste i distriktet Asia og gav dem instrukser med hensyn til hvordan de skulle ivareta sine plikter. (Apg 20: 1, 17–38) Ved denne anledningen sa han at han hadde vært i Efesos i «tre år». Dette skal tydeligvis oppfattes som et rundt tall. – Apg 20: 31; jf. Apg 19: 8, 10.

Etter hvert som årene gikk, ble de kristne i Efesos utsatt for mange prøvelser, og de viste stor utholdenhet. Noen mistet imidlertid den kjærlighet de først hadde. – Åp 2: 1–6; se ARTEMIS; DEMETRIUS nr. 1; EFESERBREVET.