(Ekbạtana).

Hovedstaden i oldtidens Media fra omkring 700 f.v.t. Perserkongen Kyros II erobret byen fra den mediske kongen Astyages, og mederne og perserne ble så forent under Kyros. Ifølge Bibelen lå Ekbatana i provinsen Media da Dareios I (Hystaspes) var konge i Perserriket. – Esr 6: 1, 2.

I Esra 6: 2 blir navnet på denne byen blant annet i Ny verden-oversettelsen gjengitt med «Ekbatana». Denne gjengivelsen svarer til den formen som står i den latinske oversettelsen Vulgata og i de apokryfiske skrifter som ble tatt med i den greske oversettelsen Septuaginta, mens den massoretiske tekst og den syriske oversettelsen Peshitta har formen «Akmeta». Det ser ut til at tidlige greske forfattere har brukt navnet Ekbatana om flere steder. Det er imidlertid i dag alminnelighet enighet blant forskerne om at den byen som ble erobret av Kyros (altså den som er nevnt i Esra 6: 2), lå der hvor vår tids Hamadan ligger. Denne byen er et viktig handelssentrum i Iran og ligger ved foten av fjellet Kuh-e Alvand, 290 km vestsørvest for Teheran. Oldtidens Ekbatana var en betydningsfull by som lå ved den hovedveien som førte fra Mesopotamia til steder lenger øst. Gjennom vår tids Hamadan går det også flere viktige veier, deriblant veien fra Bagdad til Teheran.

Da noen embetsmenn i Perserriket på Serubabels tid satte spørsmålstegn ved jødenes rett til å gjenoppbygge templet i Jerusalem, sendte de et brev til perserkongen Dareios I der de bad om å  få en bekreftelse på Kyros’ dekret, som hadde gitt jødene bemyndigelse til å gjenoppbygge templet. (Esr 5: 1–17) Dareios iverksatte en undersøkelse, og Kyros’ dekret ble funnet i Ekbatana. Jødenes rett til å gjenoppbygge templet ble dermed stadfestet. Dareios utstedte til og med en befaling som gjorde at jødenes arbeid kunne foregå uhindret, og deres motstandere fikk beskjed om å gi dem forskjellige ting som de trengte, noe de gjorde «omgående». Templet ble til slutt fullført, på «den tredje dagen i månemåneden adar, det vil si i det sjette året av kong Dareios’ regjering», henimot våren i 515 f.v.t. – Esra 6: 6–15.