(Elịsjah).

En sønn av Javan; et av de familieoverhodene som ’befolkningen på nasjonenes øyer ble spredt omkring fra’. (1Mo 10: 4, 5; 1Kr 1: 7) Det eneste stedet hvor navnet Elisjah ellers forekommer i Bibelen, er i klagesangen om Tyrus, hvor det opptrer som navnet på et land eller et område som drev handel med Tyrus. Tyrus blir her billedlig beskrevet som et skip med en utrustning som kommer fra mange land. «Elisjahs øyer» har levert «blå tråd og purpurrødfarget ull» til skipets overdekning (kanskje et slags solseil eller tak som skulle beskytte mot sol og regn). – Ese 27: 1–7.

Den jødiske historieskriveren Josefus, som levde i det første århundre, brukte navnet Halisas (Elisjah) om haliseerne (aiolerne), et av de folkeslagene grekerne stammer fra. (Jewish Antiquities, I, 127 [vi, 1]) På Esekiels tid var navnet Aiolis blitt betegnelsen på et område på Lilleasias vestkyst. En viss likhet med navnet Elisjah finner man i navnet Elis, betegnelsen på landskapet på den nordvestlige kysten av Peloponnes (Hellas’ sørlige halvøy). Man vet også at grekerne grunnla kolonier i Sør-Italia og på Sicilia, og i en kommentar til Esekiel 27: 7 i den arameiske targum blir Elisjah identifisert som «provinsen Italia». Beretningen i Esekiels bok kan stemme med ethvert av disse stedene, som alle kan ha vært produksjonssted for den høyt verdsatte purpurfargen, men det kan ikke sies noe bestemt om deres forbindelse med Elisjah, bortsett fra at de sterkeste vitnesbyrdene peker i retning av Hellas snarere enn Nord-Afrika eller Kypros. Det er også rimelig å anta at Elisjahs etterkommere ikke er blitt boende på samme sted, men at de i århundrenes løp har flyttet eller har spredt seg, og at navnet Elisjah derfor kan ha betegnet forskjellige områder på forskjellige tidspunkter.