(Ẹnosj) [dødelig menneske].

En sønn av Set som Set fikk da han var 105 år gammel. Enosj var 90 år da han ble far til Kenan, og han ble 905 år gammel. (1Mo 5: 6–11) Navnet hans er oppført i slektsregistrene i 1. Krønikebok 1 (v. 1) og Lukas 3 (v. 38). På hans tid «begynte en å påkalle Jehovas navn». (1Mo 4: 26) Det er tydelig at det ikke siktes til at man begynte å påkalle Jehova i tro og utøve en ren tilbedelse, noe Abel hadde gjort mer enn 105 år før Enosj ble født. Noen hebraiskkyndige hevder at ordlyden bør være «begynte en spottende å påkalle» eller «da begynte vanhelligelsen». Den jerusalemske targum sier følgende om den tiden som Enosj levde på: «Dette var den generasjon i hvis dager de begynte å fare vill og gjøre seg avguder og gi sine avguder Herrens Ords navn som tilnavn.» Det er mulig at menneskene anvendte Jehovas navn på seg selv eller på visse personer som de benyttet som mellommenn når de foregav å tilbe Jehova Gud, eventuelt på avguder.