(Eurakỵlon).

En voldsom nordøstlig storm som rammet det skipet som Paulus seilte med da han skulle fra Godhavnene til Føniks, en havn på sørkysten av Kreta. (Apg 27: 14) Denne vinden, som sjøfolk på Middelhavet kjenner som gregalen, er den mest voldsomme vinden som blåser på dette havet, og den var ytterst farlig for et skip med store seil, som lett kunne kantre i en slik storm. Så da båten ikke lenger kunne holde baugen opp mot vinden og sjømennene fryktet for å grunnstøte på kvikksandbankene utenfor nordkysten av Afrika, «tok de ned riggutstyret og ble således drevet av sted». (Apg 27: 15–17) Alle de fem typene av gregaler som meteorologene regner med, dannes av lavtrykksområder over Libya eller Gabèsbukta som forårsaker sterke luftstrømmer fra Hellas. I bibeloversettelser som er basert på Textus Receptus, for eksempel King James Version, kalles vinden «Euroclydon» eller «evroklydon» (av euros [sørøstlig eller østlig vind] og klỵdon [havbølge]). Men det er ordet Eurakỵlon (av lat. eurus [østlig (ev. sørøstlig) vind] og aquilo [nordavind]) som er brukt i noen av de beste håndskriftene. «Eurakylon» er den beste gjengivelsen, ettersom den forteller at vinden blåste fra østnordøst.