Lysere hårfarge som skyldes redusert pigmentdannelse i hårcellene på grunn av endringer i kroppens kjemiske prosesser. Det forekommer at folk blir gråhåret mens de er forholdsvis unge, men vanligvis følger grått hår med høyere alder. Det er i den forbindelse det hebraiske verbet siv (bli grå) og oftere det hebraiske substantivet sevạh (grått hår, gråhårethet, alderdom) forekommer i Bibelen. (Ru 4: 15; 1Sa 12: 2; 1Kg 2: 6, 9; Job 15: 10; Sl 71: 18) Abraham, Gideon og David levde til de kom opp i «en god alderdom [sevạh]». – 1Mo 15: 15; 25: 8; Dom 8: 32; 1Kr 29: 28.

Bibelen taler positivt både om de unges pryd og de gamles prakt. «Unge menns pryd er deres kraft, og gamle menns prakt er deres grå hår.» (Ord 20: 29) Det siste gjelder spesielt hvis de gamle tilber og tjener Jehova. «Grått hår er en vakker krone når det finnes på rettferdighetens vei.» (Ord 16: 31) «De som er plantet i Jehovas hus, . . . skal fortsatt trives når de har fått grått hår.» (Sl 92: 13, 14) Deres Gud svikter dem ikke. (Jes 46: 4) I Jehovas lov heter det: «For grått hår skal du reise deg, og du skal ta hensyn til en person som er gammel.» – 3Mo 19: 32.

At håret gråner, har ikke noe å gjøre med et menneskes kjønn eller naturlige hårfarge, enten den er lys, mørk eller rød. Man har lenge erkjent at det ikke står i menneskelig makt å hindre at håret gråner eller å gjenopprette den opprinnelige hårfargen, for eksempel ved hjelp av medisinske tiltak. Dette var noe Jesus pekte på etter å ha sagt at vi ikke skal sverge ved vårt hode. – Mt 5: 36.

Hårfargemidler er ingen ny oppfinnelse; slike preparater var allerede i bruk blant grekerne og romerne. Ifølge Josefus ble det fortalt at Herodes den store farget sitt grånende hår for å skjule sin høye alder. – Jewish Antiquities, XVI, 233 (viii, 1).