Det hebraiske ordet som oversettes slik, har grunnbetydningen «noe som er reist eller stilt opp». Det dreide seg tydeligvis om et fallossymbol for Ba’al eller, i noen tilfeller, andre falske guder. (2Mo 23: 24; 2Kg 3: 2; 10: 27) Flere steder i Midtøsten har man funnet opprettstående steinstøtter som ikke synes å ha hatt noen byggeteknisk funksjon. De er blitt funnet sammen med religiøse kulturgjenstander, noe som tyder på at det dreier seg om hellige støtter. Noen av disse er utilhogd og er over 1,8 m høye.

Før israelittene gikk inn i det lovte land, fikk de forbud mot å reise hellige støtter, og de skulle rive ned eller knuse de hellige støttene som kanaaneerne hadde reist. (2Mo 34: 13; 3Mo 26: 1; 5Mo 12: 3; 16: 22) Den måten de skulle ødelegges på, tyder på at de var av stein. I 2. Kongebok 10: 26 fortelles det imidlertid at hellige støtter ble brent, noe som skulle tilsi at noen var av tre. I slike tilfeller kan det være at ordet betegner en hellig pæl, eller Asjera. – Se HELLIG PÆL.

Israel ignorerte de klare advarslene Gud hadde gitt ved Moses. Både i Juda rike og i tistammeriket Israel ble det reist hellige støtter overalt. (1Kg 14: 22, 23; 2Kg 17: 10) Noen trofaste konger i Juda, som Asa, Hiskia og Josjia, slo imidlertid i stykker de hellige støttene (2Kg 18: 4; 23: 14; 2Kr 14: 3), og da Jehu utryddet Ba’al-dyrkelsen av tistammeriket, ble Ba’als hellige støtte revet ned (2Kg 10: 27, 28).