(Hẹrmon) [noe som er viet; noe som er bannlyst].

Hermon er Bibelens navn på det høyeste fjellet i Palestina-traktene; av araberne blir det kalt Jabal al-Sheikh (muligens: «Den gamles fjell») eller Jabal al-Talj («Snøfjellet»). Disse navnene har etter alt å dømme forbindelse med at det ligger snø på Hermon nesten hele året. Den snødekte toppen ligner på det hvite håret til en gammel mann. I oldtiden kalte sidonerne dette fjellet «Sirjon», mens amorittene kalte det «Senir». (5Mo 3: 8, 9) Det ser ut til at det sistnevnte navnet også ble brukt om en del av fjellkjeden Antilibanon. (1Kr 5: 23) «Sijon-fjellet» (må ikke forveksles med Sion) var enda et navn som ble brukt om Hermon. (5Mo 4: 47, 48) Salmisten sa at Hermon og også Tabor ropte av glede i Jehovas navn. – Sl 89: 12.

Hermon utgjør den sørlige delen av Antilibanon. Fjellet rager 2814 m over havoverflaten og strekker seg ca. 30 km i retningen nord-sør. Det har flere tinder som reiser seg fra et fjellplatå. (Sl 42: 6) Hermon består av kalkstein, men har utløpere av basalt på østsiden og på vestsiden. Ser man bort fra noen lave busker noen steder, er den øvre delen av fjellet helt ubevokst. Men lenger ned vokser det grantrær, frukttrær og busker. I skråningene ved foten av fjellet på vestsiden og på sørsiden er det mange vingårder.

Fra toppen av Hermon er det i klarvær flott utsikt over store deler av Palestina. Mot vest ser man Libanon-fjellene, Tyrus-sletten og Middelhavet, mot sørvest Karmel-fjellet, mot sør Jordandalen med Hula-bekkenet og Galilea-sjøen og mot øst Damaskus-sletten.

Hermons snødekte topp får vanndampen i natteluften til å kondensere, slik at det danner seg store mengder dugg. «Større mengder med dugg har vi aldri opplevd,» skrev naturforskeren H.B. Tristram, som levde på 1800-tallet. «Alt ble gjennomvætt av den, og teltene var ikke til særlig beskyttelse.» (The Land of Israel, London 1866, s. 608, 609) Den forfriskende duggen fra Hermon bevarer vegetasjonen i den lange tørketiden. (Sl 133: 3; se DUGG.) Størstedelen av vannet i Jordan kommer fra snøsmeltingen på Hermon.

 Før i tiden var Hermon et tilholdssted for ville dyr som løver og leoparder. (Høy 4: 8) I nyere tid har man observert rev, ulv, leopard og syrisk bjørn i området.

Hermon dannet den nordlige grensen for det lovte land. (Jos 12: 1; 13: 2, 5, 8, 11) Hevittene, som bodde ved foten av fjellet, ble beseiret av Josva. (Jos 11: 1–3, 8, 16, 17) Det kan ha vært på dette fjellet Jesu Kristi forvandling fant sted (Mt 17: 1; Mr 9: 2; Lu 9: 28; 2Pe 1: 18), for like forut for denne hendelsen var Jesus i Cæsarea Filippi, som ligger like i nærheten. – Mr 8: 27; se BA’AL-HERMON; FORVANDLINGEN.