(Hẹsron) [gård; bosetning].

1. Sønn av Ruben; stamfar til ’hesronittene’. – 1Mo 46: 9; 2Mo 6: 14; 4Mo 26: 4–6; 1Kr 5: 3.

2. Sønn av Peres og familieoverhode for ’hesronittene’ i Juda stamme; en av kong Davids og Jesu Kristi forfedre. (1Mo 46: 12; 4Mo 26: 20, 21; Ru 4: 18–22; Mt 1: 3; Lu 3: 33) Da Hesron var 60 år gammel, giftet han seg med Makirs datter og fikk sønnen Segub med henne. (1Kr 2: 21) Han hadde tydeligvis fått sønnene Jerahme’el, Ram og Kelubai (Kaleb) tidligere. – 1Kr 2: 9, 18, 25.

 Ifølge ordlyden i 1. Krønikebok 2: 24 i den massoretiske tekst døde Hesron i Kaleb-Efrata, og deretter ble hans enke Abija mor til Asjhur, Tekoas far. Noen bibelkommentatorer mener imidlertid at den opprinnelige ordlyden ikke er bevart i den massoretiske tekst, ettersom Hesron er nevnt blant de «sytti sjeler» som «utgjorde Jakobs hus, som kom til Egypt», og derfor må ha dødd i Egypt (1Mo 46: 12, 26, 27), og de finner det usannsynlig at et sted i Egypt skulle ha det hebraiske navnet Kaleb-Efrata. Mange oversettere har derfor justert ordlyden i 1. Krønikebok 2: 24 så den svarer mer til ordlyden i den greske oversettelsen Septuaginta og i den latinske oversettelsen Vulgata. I Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85 er skriftstedet oversatt slik: «Etter at Hesron var død, levde Kaleb sammen med Efrat, som hadde vært gift med hans far, og med henne fikk han sønnen Asjkur, far til Tekoa.» (Se også JB.) J.B. Rotherhams gjengivelse lyder: «Og etter at Hesron var død, gikk Kaleb inn i Efrata, og Hesrons hustru var Abija, som fødte ham Asjhur, Tekoas far.» Legger man dette til grunn, var Asjhur (Asjkur) enten «sønn» av Kaleb og Efrat (Efrata) eller «sønn» av Hesron og Abija.

3. En by ved Judas sørgrense, mellom Kadesj-Barnea og Addar. (Jos 15: 1–3) I den parallelle grensebeskrivelsen i 4. Mosebok 34: 4 nevnes imidlertid ikke Hesron og Addar hver for seg, men omtales som «Hasar-Addar», noe som tyder på at Hesron, eller Hasar, lå i nærheten av Addar, eller at det dreide seg om samme sted. – Se ADDAR nr. 2.