Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Isop

Isop

[hebr. ʼezọv; gr. hỵssopos].

Det kan ikke sies med sikkerhet hvilken plante det siktes til med det hebraiske og det greske ordet. De kan begge brukes om forskjellige plantearter.

Flere forskere i nyere tid mener at den isop som er nevnt i De hebraiske skrifter, sannsynligvis er en merianplante, Origanum maru, en plante i leppeblomstfamilien som er utbredt i Palestina. Under gunstige forhold kan den bli fra 50 til 90 cm høy. Stengelen og de tykke bladene er hårete, og i samsvar med beskrivelsen i 1. Kongebok 4: 33 kan man finne den i bergsprekker og på murer.

Før israelittene drog ut fra Egypt, brukte de isop da de skulle stryke blod fra påskeofferet på de to dørstolpene og på dørbjelken over inngangen til husene sine. (2Mo 12: 21, 22) Ved innvielsen av lovpakten brukte Moses isop til å stenke blod på lovboken og folket. (He 9: 19) Isop ble også brukt i forbindelse med den seremonielle renselsen av mennesker og hus som hadde vært angrepet av spedalskhet. (3Mo 14: 2–7, 48–53; se REN, RENHET [Spedalskhet].) Isop ble videre brukt ved framstillingen av den asken som skulle tilsettes «renselsesvannet», og det ble brukt når dette vannet skulle stenkes på visse ting og på mennesker. (4Mo 19: 6, 9, 18) Det passet derfor godt at David bad om å bli renset fra synd med isop. – Sl 51: 7.

Noen mener at den isop som blir nevnt i forbindelse med pælfestelsen av Jesus Kristus (Joh 19: 29), var en varietet av durra (Sorghum vulgare). Dette er en høy plante med lange, brede blad og små korn. Siden denne planten vanligvis blir minst 1,8 m høy i Palestina, er det godt mulig at den stengel eller «rørstav» som ble brukt til å rekke en svamp med sur vin til Jesus, kom fra nettopp en slik plante. (Mt 27: 48; Mr 15: 36) Andre mener at det også i dette tilfellet kan dreie seg om en merianplante, og sier at en bunt av en slik plante kan ha vært festet til den ’rørstaven’ som blir nevnt av Matteus og Markus. Atter andre mener at det opprinnelig stod hyssoi (spyd) i Johannes 19: 29, og ikke hyssọpoi (isop), og de gjengir det derfor med «på et spyd» (EG, AT, Mo).