[hebr. pẹsjeth, pisjtạh; gr. lịnon].

En plante som har vært dyrket helt siden oldtiden, og som har vært brukt til framstilling av klær; også garn og stoff framstilt av linplanten.  Linplanten (Linum usitatissimum) blir fra 30 til 120 cm høy. Den slanke stengelen, som har lysegrønne, linjeformete blad, forgrener seg ved toppen. Hver forgrening ender i en dypblå eller lyseblå (i sjeldne tilfeller hvit) blomst med fem kronblad. – BILDE: bd. 1, s. 544.

Når linplantene «stod i knopp», var de modne for innhøsting. (2Mo 9: 31) Innhøstingen skjedde ved at plantene ble røsket opp med rot. Stenglene ble så tørket. Linstenglene på taket av Rahabs hus i Jeriko var utvilsomt lagt til tørk. – Jos 2: 6.

Den metoden hebreerne brukte når de bearbeidet linet, lignet trolig den metoden Plinius den eldre, som levde i det første århundre e.v.t., beskriver i sin naturhistorie (Natural History [XIX, III, 17, 18]), og den metoden som skildres på et hulemaleri i Beni Hassan i Egypt. Etter at frøkapslene var blitt fjernet, la man linstenglene i vann og tynget dem ned med steiner for at de skulle være fullstendig nedsunket. Etter hvert råtnet den vedaktige delen av stenglene, slik at fibrene kunne frigjøres. Når det ytre laget på stenglene løsnet, tok man stenglene ut av vannet og la dem til tørk i solen. Under tørkingen måtte de snus flere ganger. Når linet var helt tørt, ble det banket med treklubber på steinheller, og fibrene ble skilt ut og ble så renset ved hekling (kjemming). De ytterste fibrene var av dårligst kvalitet og ble brukt til lampeveker (se Jes 42: 3; 43: 17; Mt 12: 20), mens de innerste fibrene, som var hvitere og av bedre kvalitet, ble spunnet til et garn som ble glattet ved at man gjentatte ganger slo det mot en stein.

Lavtliggende land med jordsmonn dannet ved avleiringer, som er så typisk for deler av Egypt, skal være spesielt godt egnet for dyrking av lin. Oldtidens Egypt var berømt for lin av høy kvalitet. Det at Gud sendte en plage som bestod i et kraftig haglvær som ødela linet og byggen, var derfor et hardt slag mot Egypts økonomi. (2Mo 9: 23, 31) I det utsagnet mot Egypt som Jesaja (19: 9) senere nedskrev, ble «de som arbeider med heklet lin», nevnt blant dem som skulle bli til skamme.

Garn og stoff av lin. Garn og stoff av lin var i bruk i bibelsk tid. (2Mo 25: 4; Dom 15: 14) Blant hebreerne var de fleste klesplaggene enten av ull eller av lin. (3Mo 13: 47; Ord 31: 13, 22; Ho 2: 5, 9) Ifølge Moseloven var det forbudt for israelitter å blande de to garntypene i andre klær enn prestedrakter. (5Mo 22: 11) Man laget også andre ting av lin, for eksempel belter (Jer 13: 1) og seil (Ese 27: 7). Israelittene framstilte etter alt å dømme lin selv, men de importerte også en del fra Egypt. – Ord 7: 16.

Linkvaliteten varierte, noe som framgår av at det i Bibelen er brukt uttrykk som «fint lin» og «fin vevning». (Ese 16: 10; 27: 16) Rike personer, konger og menn i høye embeter bar linklær av meget høy kvalitet. (1Mo 41: 42; 1Kr 15: 27; Est 8: 15; Lu 16: 19) En rik mann fra Arimatea som het Josef, svøpte Jesu legeme i rent, fint lin. – Mt 27: 57–59.

Fint lingarn som israelittiske kvinner hadde spunnet, ble brukt da man laget teltdukene til tabernaklet, forhenget mellom Det hellige og Det aller helligste, avskjermingen for inngangen til tabernaklet, forgårdens omheng og avskjermingen for porten til forgården. (2Mo 35: 25; 36: 8, 35, 37; 38: 16, 18) Det ble dessuten brukt fint tvinnet lingarn i øversteprestens belte, efod og bryststykke. (2Mo 39: 2, 3, 5, 8) I tillegg ble det laget kjortler av fint lin til de andre prestene. (2Mo 39: 27–29) Når det gjelder forhengene til helligdommen og klær til bruk i helligdommen, ser det ut til at det var lin som var basismaterialet, og at gull og farget ull ble brukt til dekorasjon og brodering. – 2Mo 35: 35; 38: 23.

Brukt billedlig. Babylon den store blir skildret som kledd i fint lin og purpur og skarlagen, noe som betegner luksus. (Åp 18: 16) Om det fine linet som Kristi brud er kledd i, blir det derimot uttrykkelig sagt at det står for «de helliges rettferdige gjerninger». De himmelske hærer blir likeledes framstilt som kledd i hvitt, rent, fint lin, et bilde på at de fører krig med rettferdighet. – Åp 19: 8, 11, 14; se også Da 10: 5; Åp 15: 6.