Målesnor
En snor til å måle med. (1Kg 7: 15, 23; Am 7: 17; Sak 2: 1, 2) Noen målesnorer var øyensynlig inndelt i alen. (2Kr 4: 2) Man målte størrelsen av et landområde ved å strekke eller kaste en målesnor ut over det. (Jf. Job 38: 4, 5; Sl 78: 55; Mi 2: 4, 5.) Bygningsarbeidere brukte målesnor, for eksempel når de anla en by (Jer 31: 38, 39; Sak 1: 16), og treskjærere brukte målesnor når de bestemte hvilke dimensjoner en gjenstand skulle ha. (Jes 44: 13) En gang brukte kong David åpenbart en målesnor for å avgjøre hvem av de beseirede moabittene som skulle slås i hjel, og hvem som skulle få leve. – 2Sa 8: 2.
Brukt billedlig. I overført betydning betegner en målesnor en norm eller en regel for hvordan man skal handle. (Jes 28: 10, 13) Jehova ’gjorde rett til målesnor’ da han grep inn overfor sitt troløse folk. (Jes 28: 17) Det at han skulle bruke den samme målesnoren på Jerusalem som den han hadde brukt på Samaria, betydde at Jerusalem skulle bli utsatt for en tilsvarende ødeleggelse. (2Kg 21: 13; Kla 2: 8) Det at han strakte ut «tomhetens målesnor» over Edom, var også et varsel om ødeleggelse, og bruken av denne målesnoren betydde at landet ble gitt til dyrene, som ville begynne å slå seg ned i Edoms øde områder. – Jes 34: 5–17.
David betraktet sitt forhold til Jehova som noe som var blitt tilmålt ham. Hans verdsettelse av denne dyrebare arven fikk ham til å si: «Målesnorene har for meg falt på fagre steder.» – Sl 16: 5, 6; jf. 4Mo 18: 20.
Himmellegemene vitner om Guds skapergjerninger, og ettersom deres tause vitnesbyrd kan oppfattes overalt på jorden, kunne salmisten si om dem: «Deres målesnor er gått ut til hele jorden.» – Sl 19: 1–4; Ro 1: 20.
Se også SIV, RØR, RØRSTAV.