Den mørke delen av døgnet, fra solnedgang til soloppgang, ble av Jehova Gud kalt «Natt». (1Mo 1: 5, 14) Fra solen går ned, inntil det er helt mørkt, er det en kort periode med skumring da de første stjernene blir synlige på himmelen. Dette tidsrommet kalte hebreerne nẹsjef (Ord 7: 9), og det er tydeligvis dette det siktes til med uttrykket «mellom de to kveldene» i 2. Mosebok 12: 6. På lignende måte er det ved slutten av natten, like før daggry, en morgenlysning som det samme hebraiske ordet blir brukt om. Salmisten sier i Salme 119: 147: «Jeg har vært oppe tidlig i morgenlysningen.»

Hebreernes inndeling. Hebreerne delte inn natten i nattevakter. «Når jeg kommer deg i hu på mitt leie, mediterer jeg over deg gjennom nattevaktene.» (Sl 63: 6) Ettersom Dommerne 7: 19 taler om «den mellomste nattevakten», ser det ut til at man tidlig regnet med tre nattevakter, som hver omfattet en tredjedel av tiden mellom solnedgang og soloppgang, det vil si omkring fire timer, avhengig av årstiden. Den første nattevakten varte fra ca. kl. 18 til omkring kl. 22. «Den mellomste nattevakten» begynte  omkring kl. 22 og varte til ca. kl. 2. Dette var et gunstig tidspunkt for Gideons overraskelsesangrep på midjanittenes leir. Den tredje nattevakten, som ble kalt «morgenvakten», varte fra ca. kl. 2 til soloppgang. Det var under morgenvakten Jehova skapte alvorlige vanskeligheter for de egyptiske styrkene som forsøkte å forfølge israelittene gjennom Rødehavet. – 2Mo 14: 24–28; se også 1Sa 11: 11.

Romernes inndeling. Senest under romernes herredømme antok jødene grekernes og romernes inndeling i fire nattevakter. Jesus siktet tydeligvis til denne inndelingen da han sa: «Hold dere derfor våkne, for dere vet ikke når husets herre kommer, om det blir sent på dagen eller ved midnatt eller ved hanegal eller tidlig om morgenen.» (Mr 13: 35) «Sent på dagen» var perioden fra solnedgang til ca. kl. 21. Den andre nattevakten, som ble kalt «midnatt», begynte ca. kl. 21 og endte ved midnatt. (Lu 12: 38) «Hanegal» varte fra midnatt til ca. kl. 3. Det var sannsynligvis i denne perioden de hanegalene som blir nevnt i Markus 14: 30, ble hørt. (Se HANEGAL.) Til slutt var det den fjerde nattevakt, «tidlig om morgenen», fra kl. 3 til soloppgang. – Mt 14: 25; Mr 6: 48.

I et enkelt tilfelle nevner Bibelen en bestemt time av nattens tolv timer. Det er i Apostlenes gjerninger 23: 23, hvor det sies at den militære befalingsmannen ved «den tredje time», eller ca. kl. 21, gav soldatene befaling om å føre Paulus fra Jerusalem til Cæsarea.

Mens den nye dagen for jødene begynte ved solnedgang, betraktet romerne midnatt som skillet mellom den ene dagens slutt og den neste dagens begynnelse. Dermed unngikk de at døgnets begynnelse ble forskjøvet fordi dagslyset varte lenger om sommeren enn om vinteren (slik som tilfellet var når dagen begynte ved solnedgang), og de kunne dermed inndele døgnet i to like lange perioder på tolv timer hele året rundt. Denne praksis blir også fulgt de fleste steder i dag.

Brukt billedlig. Ordet «natt» blir noen ganger brukt i billedlig, eller symbolsk, betydning i Bibelen. I Johannes 9: 4 talte Jesus om «natten . . . da ingen kan arbeide». Han siktet her til den tiden da han ville bli domfelt, pælfestet og drept og ikke ville kunne utføre sin Fars gjerning. – Se For 9: 10; Job 10: 21, 22.

I Romerne 13: 11, 12 hentyder «natten» til en periode med mørke som er forårsaket av Guds Motstander, og som vil bli brakt til opphør av Kristus Jesus og hans herredømme. (Se Ef 6: 12, 13; Kol 1: 13, 14.) I 1. Tessaloniker 5: 1–11 blir Guds tjenere, som er blitt opplyst av hans sannhet, stilt opp som en motsetning til mennesker i denne verden, som ikke er blitt det. Guds tjenere viser ved den måten de lever på, at de er «lysets sønner og dagens sønner. [De] hører verken natten eller mørket til». (Se Joh 8: 12; 12: 36, 46; 1Pe 2: 9; 2Kt 6: 14.) Ordet er brukt på lignende måte i Mika 3: 6, hvor profeten sier til dem som forkaster den sanne Guds veiledning: «Derfor skal dere ha natt, så det ikke skal være noe syn; og mørke skal dere ha, så dere ikke kan utøve spådomskunst. Og solen skal med sikkerhet gå ned over profetene, og dagen skal bli mørk over dem.» – Jf. Joh 3: 19–21.

Natten blir også satt i forbindelse med en tid med store vanskeligheter, ettersom det er i nattens mulm og mørke at ville dyr streifer omkring, hærer foretar overraskelsesangrep, tyver bryter seg inn og andre onde gjerninger blir begått. (Sl 91: 5, 6; 104: 20, 21; Jes 21: 4, 8, 9; Da 5: 25–31; Ob 5) Det er i disse forskjellige billedlige betydningene ordet skal oppfattes i Åpenbaringen 21: 2, 25 og 22: 5, hvor det blir gitt en forsikring om at det i «Det nye Jerusalem» ’ikke skal være natt mer’.