En innretning til å presse saften av bær og frukt med. Ettersom olivenhøsten kom etter druehøsten, brukte man ofte de samme pressene til pressing av druesaft og olivenolje, selv om det også fantes en spesiell type presse med store støtter som ble brukt til oliven.

En vanlig presse bestod som regel av to grunne, karlignende fordypninger hogd ut i kalkstein – en høyereliggende og en lavereliggende som var forbundet med hverandre med en renne. (4Mo 18: 27, 30; 2Kg 6: 27) Druene eller olivenene ble tråkket eller knust i det øverste karet (gath, Ne 13: 15), og saften rant ned i det nederste (jẹqev, Dom 7: 25; Ord 3: 10; Joe 2: 24; Hag 2: 16). I Joel 3: 13 forekommer begge uttrykkene: «Kom, stig ned, for vinpressen [gath] er blitt full. Pressekarene [hajeqavịm, flt. av jẹqev] flyter virkelig over.» Ordet jẹqev ble tydeligvis også brukt om en presse som bare hadde ett kar, hvor både druene ble tråkket og saften ble samlet opp. (Job 24: 11; Jes 5: 2; 16: 10; Jer 48: 33) Bunnen i disse pressene skrånet mer enn i den vanlige typen med to kar for at saften skulle kunne samles i den lavestliggende enden. Hvis pressen var lang og smal som et trau, ble den kalt purạh. (Jes 63: 3; Hag 2: 16) De kristne greske skrifter omtaler også både «en vinpresse» (lenọs, Mt 21: 33) og «et kar til vinpressen» (hypolẹnion, Mr 12: 1).

Én slik vinpresse som er blitt funnet, hadde et øvre kar som målte 2,4 × 2,4 m og var 38 cm dypt. Det mindre karet, som saften rant ned i, lå ca. 60 cm lavere og målte 1,2 × 1,2 m og var 90 cm dypt. Det var i en slik vinpresse Gideon tresket hveten sin. – Dom 6: 11.

I disse pressene ble frukten som regel knust med bare føtter eller med tunge steiner. Fra to til sju mann, noen ganger flere, kunne sammen tråkke frukten i en slik presse. Det er derfor verdt å merke seg at Jesaja sa at Jehova vil tråkke vintrauet alene. (Jes 63: 3) Over vinpressen var det anbrakt en tverrbjelke, og ned fra den hang det noen tau som mennene kunne holde seg fast i. De som tråkket vinpressen, fikk klærne sine tilsølt av «drueblod». (1Mo 49: 11; Jes 63: 2) Selv om det å tråkke druer var hardt arbeid, var den tiden da det foregikk, som regel en glederik tid; gledesrop og sang hjalp dem som tråkket druene, til å holde rytmen. (Dom 9: 27; Jer 25: 30; 48: 33) Uttrykket «Gittit», som forekommer i overskriften til tre salmer (8, 81, 84), og som i den greske oversettelsen Septuaginta og i den latinske oversettelsen Vulgata er gjengitt med «vinpresser», kan tyde på at det ble sunget i forbindelse med vinhøsten.

Brukt billedlig. I Bibelen blir vinpressen flere ganger omtalt i billedlig sammenheng. (Jes 63: 2, 3; Kla 1: 15) På Jehovas dag, når skarene er samlet på «avgjørelsens lavslette», lyder befalingen: «Sving en sigd, for høsten er blitt moden. Kom, stig ned, for vinpressen er blitt full. Pressekarene flyter virkelig over; for deres ondskap er blitt stor.» (Joe 3: 13, 14) Og Johannes så i et syn «jordens vintre» bli kastet «i Guds vredes store vinpresse», hvor det ble tråkket inntil «blod kom ut av vinpressen og stod så høyt opp som til bislene på hestene». Det er han som kalles «Trofast og Sann», «Guds Ord», som tråkker denne vinpressen, «Guds, Den Allmektiges, harmes vredes vinpresse». – Åp 14: 19, 20; 19: 11–16.