[mur].

Et geografisk navn som av ulike bibelkommentatorer er blitt satt i forbindelse med en by, en rekke grensefestninger, et område og en fjellkjede. Det blir sagt at Sjur lå «foran Egypt», det vil si enten på Egypts østgrense eller øst for Egypt. Sammenhengen viser at Sjur lå i den nordvestlige delen av Sinaihalvøya. (1Mo 25: 18) Etter at israelittene hadde gått over Rødehavet, ledet Moses dem fra Rødehavet og inn i «Sjur-ødemarken». – 2Mo 15: 22.

Ved en vannkilde «på veien til Sjur» hadde Jehovas engel på et tidligere tidspunkt talt til Abrahams egyptiske slavekvinne, Hagar (som trolig var på vei tilbake til Egypt). (1Mo 16: 7) Abraham brøt med tiden opp fra traktene ved Hebron (1Mo 13: 18) og slo seg ned mellom Kadesj (Kadesj-Barnea, som lå i Negev, sør for Be’er-Sjeba) og Sjur; han bodde imidlertid også en tid i Gerar, en filisterby som lå et godt stykke nord for Kadesj. (1Mo 20: 1) «Havila nær Sjur» var et av endepunktene for det området nomadefolket ismaelittene opererte i. (1Mo 25: 18) Kong Saul slo en gang amalekittene «helt til Sjur», men på Davids tid bodde det fremdeles amalekitter, og også gesjuritter og girsitter, i et tilsvarende område. – 1Sa 15: 7; 27: 8.

Noen av disse skriftstedene synes å referere til et bestemt sted snarere enn til et større område. Hvis Sjur var en by eller et sted, kan uttrykket «Sjur-ødemarken» referere til ødemarksområdene i nærheten av byen eller stedet Sjur. – 2Mo 15: 22; jf. «Damaskus-ødemarken» i 1Kg 19: 15 og «Sif-ødemarken» i 1Sa 23: 14.

På grunn av navnets betydning («mur») har noen prøvd å identifisere Sjur med den gamle forsvarsmuren langs Suez-eidet, som ifølge egyptiske innskrifter ble bygd på et meget tidlig tidspunkt. Andre er av den oppfatning at navnet betegner en rekke egyptiske festninger langs Egypts østgrense mot Sinaihalvøya. Det som blir sagt i 2. Mosebok 15: 22, tyder imidlertid på at Sjur lå på østsiden av Rødehavet, altså utenfor Egypt, ikke innenfor landets grenser. Derfor er det også blitt framsatt en teori om at navnet refererer til den nordvestlige delen av den fjellkjeden som dekker en stor del av Sinaihalvøya. Sett fra den egyptiske siden av Suezbukta kan de hvite fjellsidene i denne langstrakte fjellkjeden minne om en mur. Det er mulig at det fantes en by eller landsby oppe i eller ved foten av fjellkjeden; i så fall kan den ha vært den siste arabiske byen før grensen til Egypt. På det nåværende tidspunkt er det imidlertid ikke mulig å si sikkert hvor Sjur lå, og hva navnet refererer til.