Et sted, vanligvis en bygning eller et rom, hvor penger eller andre verdisaker blir oppbevart. Det framgår av 4. Mosebok 31: 54 at «møteteltet» i en tidlig periode i en viss forstand tjente som et hellig skattkammer hvor det ble oppbevart gull som var gitt som bidrag. Verdisakene fra Jeriko, som ’tilhørte Jehova’, ble gitt «til skatten i Jehovas hus», noe som tyder på at det ble innrettet et slags skattkammer i tilknytning til tabernaklet. (Jos 6: 17, 24) Noen av levittene ble satt over de skattene som ble gitt til Jehovas hus, og over det krigsbyttet som ble helliget for Jehova. (1Kr 26: 20–28) Også i det templet som Salomo bygde, var det et skattkammer, hvor man oppbevarte gull og sølv og også de dyrebare tempelredskapene. – 1Kg 7: 51; 2Kr 5: 1.

På den tiden da Israel var et monarki, fantes det også et kongelig skattkammer. (2Kg 20: 13; 24: 13; 2Kr 32: 27, 28; Jer 38: 11) I årenes løp ble verdisakene i det kongelige skattkammer og også i skattkammeret i Jehovas hus gjentatte ganger tatt av fiender som plyndringsgods eller gitt til hedenske nasjoner som betaling eller bestikkelse. – 1Kg 14: 26; 15: 18; 2Kg 12: 18; 14: 14; 16: 8; 18: 15; 24: 13.

 Hva det babylonske skattkammer angår, sier Daniel 1: 2 at Nebukadnesar førte de verdifulle redskapene i Jehovas hus «til sin guds skattkammer». Ifølge en babylonsk innskrift tilskrives Nebukadnesar følgende uttalelse om Merodaks tempel: «I det samlet jeg sølv og gull og kostbare steiner . . . og innrettet der mitt rikes skattkammer.» (Jf. Esr 1: 8.) Babylonerne kan ha hatt sekundære skattkamre i forskjellige deler av riket. (Da 3: 2) Perserne hadde en slik ordning, og noen av de pengene som satrapene innkrevde, ble oppbevart i slike lokale skattkamre. (Esr 7: 20, 21) I Perserriket fungerte i hvert fall hovedskattkamrene også som kongelige arkiver og inneholdt ikke bare gull og andre verdisaker, men også viktige opptegnelser. – Esr 6: 1, 2; Est 3: 9.