Stattholdere i bibelsk tid hadde vanligvis militær og rettslig myndighet og hadde ansvaret for å kreve inn tributt, skatt og avgift til kongen, eller den overordnede herskeren, fra de provinsene som de styrte. (Lu 2: 1, 2) Mange av dem la tunge byrder på folket, ettersom stattholderen selv og hans store tjenerstab hadde sitt underhold av det som ble innkrevd. – Ne 5: 15–18.

Kong Salomo satte stattholdere over de forskjellige delene av Israel. Disse stattholderne, som blir nevnt i 1. Kongebok 10: 15, kan være identiske med de tolv fogdene som omtales i 1. Kongebok 4: 7–19, som hver hadde ansvaret for å skaffe mat til kongen og hans husstand i én av årets måneder.

Det blir sagt om praktisk talt alle større riker i bibelsk tid at de hadde underordnede herskere med stattholderstatus. Det kunne dreie seg om både lokale herskere og slike som var innsatt som stattholdere over erobrede områder. (Syria: 1Kg 20: 24; Assyria: Ese 23: 5, 6, 12, 23; Babylonia: Jer 51: 57; Persia: Esr 8: 36 og Ne 2: 7, 9; Arabia: 2Kt 11: 32; Romerriket: Lu 3: 1) Josef var en meget høytstående stattholder – han var satt over hele Egypt og var bare underlagt kongen. (1Mo  41: 40, 41; Apg 7: 9, 10) Rabsjaken, en av assyrerkongen Sankeribs offiserer, hånte Hiskia ved å si at Jerusalem var en svak by som ikke engang ville være i stand til å hindre en av Sankeribs ringeste stattholdere i å erobre den. Rabsjaken gjorde imidlertid ikke regning med Jehovas overveldende makt, som Hiskia støttet seg til. – Jes 36: 4, 9; 37: 36.

Nebukadnesar utnevnte Gedalja til stattholder over de israelittene som var igjen i Juda etter at store deler av befolkningen var blitt ført i landflyktighet i 607 f.v.t. Gedalja ble myrdet omkring to måneder senere. (2Kg 25: 8–12, 22, 25) Da de 70 årene i landflyktighet nærmet seg slutten, utnevnte Kyros, kongen i Persia, Sjesbassar (trolig Serubabel) til stattholder over de jødene som i 537 f.v.t. skulle vende tilbake til Jerusalem. (Esr 5: 14; Hag 1: 1, 14; 2: 2, 21) I perserkongen Artaxerxes’ regjeringstid ble Nehemja utnevnt til stattholder i forbindelse med at han i 455 f.v.t. reiste til Jerusalem for å gjenoppbygge bymuren – Ne 5: 14; se TIRSJATA.

Da Judea var underlagt romersk herredømme, var området en keiserlig provins – stattholderne var direkte ansvarlige overfor keiseren for sine handlinger. Pilatus var den femte i rekken av stattholdere over Judea. (Mt 27: 2; Lu 3: 1) Feliks og Festus var henholdsvis Judeas ellevte og tolvte stattholder (hvis vi ikke regner med Publius Petronius og hans etterfølger, Marsus, som var utnevnt til stattholdere over Syria, men som samtidig tok hånd om saker som gjaldt jødene). (Apg 23: 24–26; 24: 27) Disse romerske stattholderne hadde myndighet til å felle dødsdommer, som i tilfellet med Jesus, som ble dømt av Pilatus. – Mt 27: 11–14; Joh 19: 10.

Jesus omtalte stattholdere generelt da han sa til disiplene sine at de kom til å bli ført fram for blant andre stattholdere for å avlegge vitnesbyrd. De kristne behøvde ikke å nære frykt for disse herskerne selv om de hadde stor makt, og de behøvde heller ikke å være bekymret for hva de skulle si når de avla vitnesbyrd for dem. (Mt 10: 18–20, 26) Alle slike herskere hører med til de høyere myndigheter som de kristne er forpliktet til å underordne seg under, skjønt i relativ, ikke i absolutt, forstand. (Ro 13: 1–7; Tit 3: 1; 1Pe 2: 13, 14; Apg 4: 19, 20; 5: 29; Mt 22: 21) Da Paulus stod tiltalt framfor stattholderen Festus, tiltalte han ham altså med den respekt som tilkom ham på grunn av hans stilling, da han sa: «Høyt ærede Festus.» (Apg 26: 25) I motsetning til apostlene, som først og fremst æret Jehova, den øverste Hersker, sank Israels nasjon så dypt at man viste stattholdere større respekt enn man viste Jehova. Ved profeten Malaki gav Jehova nasjonen en streng irettesettelse for dette. – Mal 1: 6–8; se HØYERE MYNDIGHETER, DE.

Med et sitat fra Mika 5: 2 påviste Matteus at Betlehem, som riktignok var en meget ubetydelig by hva herskermakt i Juda angikk, skulle bli betydningsfull, fordi den største av alle regenter, en hyrde for Jehovas folk, Israel, skulle komme fra denne byen. Profetien blir oppfylt på Kristus Jesus, den største av alle herskere under Faderen, Jehova Gud. – Mt 2: 6.