[hebr. ʼelạh; ʼelọn; ʼallạh, ʼallọn].

Disse hebraiske ordene er i flere norske oversettelser (NO, EN, NB) stort sett gjengitt med «terebinte» og «eik». Den engelske oversettelsen King James Version har dessuten «alm» og «lind». Mange mener imidlertid at ordene i bibelsk tid ganske enkelt betegnet store trær i sin alminnelighet.

I Amos 2: 9 sies det at amorittene var høye som sedrer og kraftfulle som «store trær». Disse ’store trærne’ var det spesielt mange av i Basjan, øst for Jordan, og de blir omtalt i sammenligninger sammen med Libanons sedrer. (Jes 2: 13; Sak 11: 1, 2) Av trevirket laget man årer. (Ese 27: 6) Debora ble begravet under et slikt tre ved Betel, noe som førte til at det fikk navnet Allon-Bakut, som betyr «gråtens store tre». (1Mo 35: 8) Når slike trær stod på høytliggende steder, søkte gjerne avgudsdyrkere ly i deres skygge for å utøve sin falske tilbedelse. – Ho 4: 13.

Et av Basjans store trær var uten tvil eika. Eiketrærne er kjent for sin styrke og hardførhet, og de blir svært gamle. Det vokser fortsatt forskjellige slags eiketrær i Basjan og også i de høyereliggende områdene i Hauran, Gilead, Galilea og Libanon. Noen av dem er eviggrønne, mens andre feller bladene om høsten. Frukten, eikenøtten, som sitter i en liten skål, er rik på garvesyre. Man mener at fargen på det ’kermesrøde’ materialet som ble brukt i helligdommen (2Mo 25: 4; 26: 1), ble utvunnet av en skjoldlus som angriper grenene på en spesiell eikeart. – Se FARGING.

Et annet av Bibelens «store trær» var sannsynligvis terebinten (Pistacia palaestina, et terpentintre, eller Pistacia atlantica, et mastikstre).  (1Mo 12: 6; 14: 13) Terebinten er et vanlig tre i Palestina. Den har tykk stamme og grener som strekker seg vidt utover. Noen slike trær kan bli opptil 15 m høye og gir god skygge. Ved å gjøre innsnitt i barken på terpentintreet kan man utvinne en duftende harpiks som brukes til framstilling av terpentin.