En håndverker eller kunsthåndverker som arbeidet i tre. Det hebraiske ordet charạsj er en generell betegnelse på en fagarbeider, håndverker eller kunsthåndverker som arbeidet i forskjellige materialer, for eksempel tre, metall eller stein. (2Kg 12: 11; 2Kr 24: 12; 2Mo 28: 11; 1Kr 14: 1) Det tilsvarende greske ordet er tẹkton, som i Matteus 13: 55 og Markus 6: 3 er gjengitt med ’tømmermann’.

Noah og hans tre sønner måtte utføre et omfattende tømmermannsarbeid da de bygde den store arken etter Jehovas anvisninger. – 1Mo 6: 14–16.

I Israel arbeidet en tømmermann med å bygge hus og, senere, større bygninger, for eksempel synagoger. Størstedelen av bygningene den gang var laget av stein eller leire, men man brukte også tre, til for eksempel bjelker og dører. I bibelsk tid laget en tømmermann også møbler, som bord, stoler og benker. Mange redskaper, deriblant ploger og treskesleder, var helt eller delvis laget av tre. (2Sa 24: 22) I forbindelse med oppføringen av tabernaklet og framstillingen av dets utstyr ble Besalel og Oholiab ledet av Jehova Gud på en spesiell måte. Hans ånd virket på deres evner og ferdigheter, slik at disse dyktige håndverkerne ble enda dyktigere til å arbeide i tre og andre materialer. (2Mo 31: 2–11) Da Davids hus skulle bygges, kom det kyndige folk fra Tyrus «som kunne arbeide i tre», for å hjelpe til med arbeidet. (2Sa 5: 11) Og Serubabel brukte tømmermenn da det andre templet i Jerusalem ble oppført. – Esr 3: 7.

Jesus ble ikke bare kalt «tømmermannens sønn» (Mt 13: 55), men også «tømmermannen». (Mr 6: 3) Ettersom hebraiske gutter vanligvis lærte sin fars håndverk, hadde Jesus uten tvil lært tømmermannsfaget av sin adoptivfar, Josef.