Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Tabor

Tabor

(Tạbor).

1. Et iøynefallende fjell i Jissakars område, ved nordgrensen. (Jos 19: 17, 22) På arabisk heter fjellet Jabal al-Tur, og på hebraisk Har Tavor. Det ligger 20 km vest for sørenden av Galilea-sjøen og 8 km østsørøst for Nasaret.

Tabor ligger for seg selv og reiser seg bratt fra Jisre’el-sletten til en høyde på 562 m over havets overflate. Fra vestnordvest ser det ut som en avskåret kjegle, og sett fra sørvest ligner det den øverste delen av en kule. Fra toppen, et forholdsvis flatt, elliptisk område som er ca. 400 m bredt i retningen nord-sør og dobbelt så langt i retningen øst-vest, er det en storslått utsikt i alle retninger. Det er trolig på grunn av Tabors imponerende utseende salmisten nevner dette fjellet sammen med Hermon som et enestående eksempel på Skaperens majestetiske verk. (Sl 89: 12) Jehova brukte også dette imponerende, massive fjellet som står for seg selv på Jisre’el-sletten, som bilde på Nebukadnesar da han gikk inn i Egypt med en veldig hær. – Jer 46: 13, 18.

Tabor-fjellet reiser seg bratt fra Jisre’el-sletten

Tabor ble særlig berømt da Barak, under Guds ledelse, samlet 10 000 mann fra stammene Naftali og Sebulon mot Sisera og hans hær, som blant annet omfattet 900 stridsvogner med «jernljåer». På et gitt signal stormet Barak og hans hær ned fra Tabor-fjellet, og etter at Jehova hadde forårsaket forvirring blant kanaaneerne, vant israelittene en avgjørende seier over Siseras styrker, som la på flukt. – Dom 4: 4–16.

Noen år senere ble Gideons brødre drept av Midjans konger Sebah og Salmunna på Tabor. (Dom 8: 18, 19) Ved midten av 700-tallet f.v.t. var Israels troløse presteskap og kongehus som «et nett spent ut over Tabor», kanskje i den forstand at man brukte dette fjellet like vest for Jordan som et senter for avgudsdyrkelsen i den hensikt å lokke israelittene til å tilbe falske guder; Mispa på østsiden av Jordan kan ha blitt brukt på samme måte. – Ho 5: 1.

Tabors topp var et ypperlig sted å anlegge en befestet by på. Ruiner på stedet viser at det var en by der både før og etter det første århundre e.v.t. Dette gir grunn til å sette spørsmålstegn ved den tradisjonen som sier at det var på Tabor Jesu forvandling fant sted, ettersom beretningene sier at Jesus og de tre apostlene han hadde med seg, var «for seg selv», «for seg selv, alene», ved den anledningen. Det er mer sannsynlig at det ’høye fjellet’ var Hermon, som ligger i nærheten av Cæsarea Filippi ved Jordan-elvens utspring, hvor Jesus hadde vært like forut for forvandlingen. – Mt 17: 1, 2; Mr 8: 27; 9: 2.

2. En av de byene i Sebulons område som ble gitt til levittene i Meraris slekt. Dens beliggenhet er i dag ukjent. – 1Kr 6: 1, 77.

3. «Det store treet ved Tabor» stod trolig i Benjamins område. Det var et landemerke som Samuel henviste til da han, etter å ha salvet Saul, gav ham instrukser om hvor han skulle møte tre menn som var på vei til Betel. Man vet ikke i dag hvor dette var. – 1Sa 10: 1–3.