(tirsjạta).

Den persiske tittelen på en stattholder i en provins. De fem gangene den forekommer i Bibelen, står den bestemte artikkelen på hebraisk, ha, foran. På norsk er tittelen derfor også gjengitt i bestemt form – «tirsjataen».

De embetsmennene som i Bibelen er nevnt ved tittelen «tirsjata», hersket over Juda, en av de persiske provinsene. Den tirsjataen som er omtalt i Esra 2: 63 og Nehemja 7: 65, 70, var øyensynlig Serubabel. Da Nehemja senere ble stattholder, var det han som var tirsjata, og han blir omtalt som det i Nehemja 8: 9 og 10: 1.