Årsteksten for 1984

’Tal Guds ord uten frykt.’ — Fil. 1: 14, NW.

Bibelen inneholder mange beretninger om mennesker som har talt Guds Ord uten frykt, og som er blitt rikt velsignet for det. Det må ha krevd stort mot av Enok å forkynne Jehovas dom i tiden før vannflommen og si at Jehova ville kreve alle de gudløse syndere til regnskap for de trassige ord de rettet mot ham. Noah måtte også være fryktløs for å kunne være rettferdighetens talsmann i de ugudeliges verden, som var dømt til undergang. Men både Enok og Noah ble velsignet for at de vandret med Gud. — Jud. 15; 2. Pet. 2: 5; 1. Mos. 5: 24, NW; 6: 9, 22; 7: 1, 23.

Senere gav Jehova sine trofaste profeter styrke til å tale uten frykt når de skulle kunngjøre den kommende dom over Jerusalem. Han forsikret den unge Jeremia om at han skulle gjøre ham til en fast borg mot fiendene. Og til Esekiel sa Gud: «Til disse menneskene med frekk mine og harde hjerter sender jeg deg, og du skal si til dem: Så sier [Jehova] Gud. Og enten de vil høre eller ikke — for de er en trassig ætt — så skal de skjønne at en profet har vært midt iblant dem.» Disse profetene kunngjorde Guds advarsel uten frykt. — Esek. 2: 4, 5; Jer. 1: 6, 18.

Men det største eksempel på en som uten frykt forkynte et upopulært budskap, er Herren Jesus Kristus. Til og med de vaktene som ble sendt for å arrestere ham, kom tilbake med uforrettet sak og sa: «Aldri har noe menneske talt slik som denne mannen.» Jesus forkynte modig om Guds rike helt til døden brakte ham til taushet. — Joh. 7: 46; 18: 36, 37.

Jesus oppfordret disiplene til å være like fryktløse når de skulle forkynne Guds Ord. I den tjenestetalen som er  gjengitt i Matteus 10: 5—42, sa han at de ikke måtte være redde for dem som kan drepe legemet, men ikke kan drepe sjelen. De skulle i stedet frykte Jehova Gud, som deres håp om evig liv er avhengig av. Disiplene kunngjorde sannheten frimodig, akkurat som sin Mester. Rådsherrene ’kjente dem derfor igjen, at de hadde vært med Jesus’. — Apg. 4: 13, EN.

Og hvordan er det i dag? Som Jehovas vitner har vi det privilegium å utgjøre den ene organisasjon av kristne som er forent verden over, og som følger profetenes, Jesu og de første disiplenes eksempel. Ved Jehovas kraft går vi fryktløst på i vårt gudgitte arbeid. (Sak. 4: 6) Konsentrasjonsleirer, fengsler, slag, motstand fra familien, hån og spott på arbeidsplassen eller på skolen — ikke noe av dette kan få oss til å slutte å forkynne Guds Ord med frimodighet. Nå i 1984 vil Rikets arbeid uten tvil ha enda større fremgang, for selv om forholdene i verden er vanskelige, ’har vi så meget mer mot til å tale Guds ord uten frykt’.