Kapittel seksten

Et håpets budskap for motløse fanger

Jesaja 55: 1—13

1. Beskriv den situasjonen de landflyktige jødene i Babylon befant seg i.

DET var en mørk tid i Judas historie. Guds paktsfolk var med makt blitt ført fra sitt hjemland og vansmektet nå som landflyktige i Babylon. De hadde riktignok et visst mål av frihet til å utføre sine daglige gjøremål. (Jeremia 29: 4—7) Noen tilegnet seg ferdigheter innen forskjellige yrker eller drev forretningsvirksomhet. * (Nehemja 3: 8, 31, 32) Likevel var ikke livet lett for de landflyktige jødene. De var i trelldom både i fysisk og i åndelig forstand. La oss se hvordan.

2, 3. Hvilken innvirkning hadde landflyktigheten på jødenes tilbedelse av Jehova?

² Da babylonske hærstyrker ødela Jerusalem i 607 f.v.t., gjorde de mer enn bare å ødelegge en nasjon; de tilføyde også den sanne tilbedelse et hardt slag. De utplyndret Jehovas tempel og ødela det og satte ordningen med et presteskap ut av funksjon ved at de tok noen av Levi stamme til fange og drepte andre av dem. Uten et hus for tilbedelse, uten et alter og uten et organisert presteskap var det umulig for jødene å frambære offer for den sanne Gud, slik det var foreskrevet i Loven.

 ³ Trofaste jøder kunne bevare sin religiøse identitet ved å praktisere omskjærelse og følge Loven i den grad det var mulig for dem. De kunne for eksempel avstå fra å spise forbudt mat, og de kunne holde sabbaten. Når de gjorde det, risikerte de å bli spottet av dem som holdt dem fanget, for i babylonernes øyne var jødenes religiøse ritualer latterlige. Hvor motløse de landflyktige var, framgår av salmistens ord: «Ved Babylons elver — der satte vi oss ned. Og vi gråt når vi kom Sion i hu. På poplene i hennes midte hengte vi våre harper. For der bad de oss, de som holdt oss fanget, om ordene i en sang, og de som spottet oss, om fryd: ’Syng en av Sions sanger for oss.’» — Salme 137: 1—3.

4. Hvorfor ville det være nytteløst for jødene å se hen til andre nasjoner for å bli utfridd, men hvem kunne de vende seg til?

⁴ Hvem kunne så de jødiske fangene vende seg til for å få trøst? Hvor ville deres frelse komme fra? I hvert fall ikke fra noen av de omkringliggende nasjonene! De stod alle sammen maktesløse overfor Babylons hærstyrker, og mange av dem var dessuten fiendtlig innstilt til jødene. Men situasjonen var ikke håpløs. Jehova, som jødene hadde gjort opprør mot da de var et fritt folk, kom i sin store godhet med en oppmuntrende innbydelse til dem, selv om de var i landflyktighet.

«Kom til vannet!»

5. Hva betyr ordene «kom til vannet»?

⁵ Gjennom Jesaja taler Jehova profetisk til de jødiske fangene i Babylon: «Hei der, alle dere tørste! Kom til vannet! Og de som ikke har penger! Kom, kjøp og spis! Ja, kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk.» (Jesaja 55: 1) Disse ordene er rike på symbolikk. Se for eksempel på innbydelsen: «Kom til vannet!» Uten vann  er det ikke noe liv. Uten denne dyrebare væsken kan vi mennesker bare holde oss i live i omkring en uke. Det er derfor passende at Jehova bruker vann som et bilde på den virkning hans ord vil ha på de jødiske fangene. Hans budskap vil forfriske dem, lik en kald drikk på en varm dag. Det vil gjøre slutt på deres fortvilte sinnstilstand og slokke deres tørst etter sannhet og rettferdighet. Og det vil gi dem et håp om å bli utfridd av fangenskapet. Men for å oppnå dette må de landflyktige jødene «drikke» Guds budskap, gi akt på det, og handle i samsvar med det.

6. Hva kommer jødene til å erfare hvis de kjøper «vin og melk»?

⁶ Jehova tilbyr også «vin og melk». Melk gir styrke til de unge og hjelper barn til å vokse. På lignende måte vil  Jehovas ord styrke hans folk i åndelig forstand og sette dem i stand til å bygge opp sitt forhold til ham. Men hva med vinen? Vin blir ofte brukt ved festlige anledninger. I Bibelen blir vin forbundet med velstand og glede. (Salme 104: 15) Når Jehova sier til sitt folk at de skal ’kjøpe vin’, forsikrer han dem om at hvis de av hele sitt hjerte vender tilbake til den sanne tilbedelse, ’skal de ikke annet enn glede seg’. — 5. Mosebok 16: 15; Salme 19: 8; Ordspråkene 10: 22.

7. Hvorfor er det bemerkelsesverdig at Jehova har medfølelse med de landflyktige, og hva lærer det oss om ham?

⁷ Så barmhjertig Jehova er som tilbyr de landflyktige jødene en slik åndelig forfriskning! Og når vi tenker på hvordan jødene til stadighet har gjort opprør og gått sine egne veier, er det enda mer bemerkelsesverdig at han viser en slik medfølelse. De har ikke gjort seg fortjent til Jehovas godkjennelse. Men flere hundre år tidligere skrev salmisten David: «Jehova er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på kjærlig godhet. Han skal ikke for alltid fortsette å klandre, og han skal ikke fortsette å være harmfull til uavgrenset tid.» (Salme 103: 8, 9) Jehova tenker så langt fra på å bryte forbindelsen med sitt folk; han tar det første skritt for å få i stand et forlik. Han er virkelig en Gud som «har behag i kjærlig godhet». — Mika 7: 18.

Tillit til feil kilde

8. Hvem har mange av jødene satt sin lit til, trass i hvilken advarsel?

⁸ Fram til nå er det mange jøder som ikke har hatt full tillit til at Jehova skal frelse dem. Før Jerusalems fall så byens herskere hen til mektige nasjoner for å få støtte. De prostituerte seg, billedlig talt, ved å inngå forbindelser både med Egypt og med Babylon. (Esekiel 16: 26—29;  23: 14) Det var med god grunn Jeremia advarte dem: «Forbannet er den sunne og sterke mann som setter sin lit til et menneske av jord og i virkeligheten gjør kjød til sin arm, og hvis hjerte vender seg bort fra Jehova.» (Jeremia 17: 5) Men det var nøyaktig det Guds folk gjorde!

9. På hvilken måte kan det være at mange av jødene ’betaler ut penger for det som ikke er brød’?

⁹ Nå er de slaver under en av de nasjonene som de satte sin lit til. Har de lært noe av denne erfaringen? Det kan være at mange ikke har lært noe, for Jehova spør: «Hvorfor fortsetter dere å betale ut penger for det som ikke er brød, og hvorfor sliter dere for det som ikke metter?» (Jesaja 55: 2a) Hvis de landflyktige jødene setter sin lit til noen annen enn Jehova, ’betaler de ut penger for det som ikke er brød’. Babylon kommer så visst ikke til å sette dem fri, for babylonerne har som politikk aldri å la sine fanger vende hjem. Babylon med dens imperialisme, kommersialisme og falske tilbedelse har virkelig ingenting å tilby de landflyktige jødene.

10. a) Hvordan vil Jehova belønne de landflyktige jødene hvis de hører på ham? b) Hvilken pakt hadde Jehova inngått med David?

¹⁰ Jehova oppfordrer sitt folk innstendig: «Hør oppmerksomt på meg, og spis det som er godt, og la deres sjel finne sin største glede i fete retter. Bøy deres øre hit og kom til meg. Hør, og deres sjel skal bli i live, og med dere skal jeg villig slutte en pakt som varer til uavgrenset tid, angående den kjærlige godhet overfor David, den som er trofast.» (Jesaja 55: 2b, 3) Det eneste sted hvor disse åndelig underernærte menneskene kan finne håp, er hos Jehova, som nå taler til dem profetisk gjennom Jesaja. Livet deres avhenger av at de hører på Jehovas budskap, for han sier at hvis de gjør det, skal deres ’sjel bli i live’. Hva er så den «pakt som varer til uavgrenset tid»,  og som Jehova skal slutte med dem som hører på ham? Pakten er «angående den kjærlige godhet overfor David». Flere hundre år tidligere lovte Jehova David at hans trone skulle bli «grunnfestet til uavgrenset tid». (2. Samuelsbok 7: 16) Den «pakt som varer til uavgrenset tid», og som er omtalt her, gjelder følgelig et herredømme.

En evig arving til et evig rike

11. Hvorfor kan det virke usannsynlig for de landflyktige jødene i Babylon at Guds løfte til David skal bli oppfylt?

¹¹ Tanken om et herredømme i Davids slektslinje virker kanskje usannsynlig for de landflyktige jødene. De har jo mistet sitt land og til og med sin nasjonale tilhørighet! Men det er bare midlertidig. Jehova har ikke glemt sin pakt med David. Jehovas hensikt angående et evig rike i Davids slektslinje kommer til å bli gjennomført, uansett hvor usannsynlig det virker fra et menneskelig synspunkt. Men hvordan og når? I 537 f.v.t. utfrir Jehova sitt folk av fangenskapet i Babylon og fører dem tilbake til deres hjemland. Fører det til at det blir opprettet et rike som består til uavgrenset tid? Nei, jødene fortsetter å være underlagt et annet hedensk verdensrike, Medo-Persia. De «fastsatte tider» da nasjonene skal herske, er ennå ikke utløpt. (Lukas 21: 24) Ettersom det ikke er noen konge i Israel, kommer det løftet som Jehova gav til David, til å forbli uoppfylt i flere hundre år framover.

12. Hvilket skritt tok Jehova for å oppfylle den pakten om Riket som han hadde inngått med David?

¹² Over 500 år etter at Israel var blitt utfridd av fangenskapet i Babylon, tok Jehova et viktig skritt i retning av å oppfylle pakten om Riket, da han overførte livet til sin førstefødte Sønn, sitt skaperverks begynnelse, fra himmelsk herlighet til den jødiske jomfruen Marias morsliv.  (Kolosserne 1: 15—17) Jehovas engel sa følgende til Maria da han kunngjorde denne begivenheten: «Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn; og Jehova Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal herske som konge over Jakobs hus for evig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» (Lukas 1: 32, 33) Så Jesus ble født i Davids kongelige slektslinje og arvet retten til kongedømmet. Når Jesus først var blitt innsatt på tronen, skulle han herske «til uavgrenset tid». (Jesaja 9: 7; Daniel 7: 14) Nå var veien følgelig åpen for at Jehovas mange hundre år gamle løfte om å gi kong David en evig arving, kunne bli oppfylt.

«Befalingsmann for folkegruppene»

13. Hvordan var Jesus «et vitne for folkegruppene» både mens han forkynte her på jorden, og etter sin himmelfart?

¹³ Hva kommer denne framtidige kongen til å gjøre? Jehova sier: «Se, som et vitne for folkegruppene har jeg gitt ham, som en leder og befalingsmann for folkegruppene.» (Jesaja 55: 4) Som voksen var Jesus Jehovas representant på jorden, Guds vitne for nasjonene. Mens han levde som menneske her på jorden, var hans forkynnergjerning rettet mot «de bortkomne sauene av Israels hus». Men kort tid før han fór opp til himmelen, sa han til sine etterfølgere: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene . . . Se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» (Matteus 10: 5, 6; 15: 24; 28: 19, 20) Med tiden ble Rikets budskap brakt ut til ikke-jøder, og noen av dem fikk del i oppfyllelsen av den pakten som var inngått med David. (Apostlenes gjerninger 13: 46) På denne måten fortsatte Jesus å  være Jehovas «vitne for folkegruppene» selv etter sin død, oppstandelse og himmelfart.

14, 15. a) Hvordan viste Jesus seg å være «en leder og befalingsmann»? b) Hvilke framtidsutsikter hadde Jesu etterfølgere i det første århundre?

¹⁴ Jesus skulle også være «en leder og befalingsmann». Mens han var her på jorden, påtok han seg dette ansvaret, i samsvar med denne profetiske beskrivelsen, og tok ledelsen i enhver henseende — han tiltrakk seg store menneskemengder, lærte dem sannhetens ord og viste hvilke goder de som lar seg lede av ham, oppnår. (Matteus 4: 24; 7: 28, 29; 11: 5) Han gav sine disipler effektiv opplæring og forberedte dem på den forkynnelseskampanjen som lå foran dem. (Lukas 10: 1—12; Apostlenes gjerninger 1: 8; Kolosserne 1: 23) I løpet av bare tre og et halvt år la Jesus grunnvollen for en forent, internasjonal menighet med tusener av medlemmer fra mange folkegrupper. Bare en virkelig «leder og befalingsmann» kunne utføre en så kolossal oppgave. *

¹⁵ De som ble samlet inn i den kristne menighet i det første århundre, ble salvet med Guds hellige ånd, og de hadde utsikter til å bli Jesu medregenter i hans himmelske rike. (Åpenbaringen 14: 1) Men Jesajas profeti strekker seg lenger fram enn til kristendommens første tid. Kjensgjerningene viser at Jesus Kristus ikke begynte å herske som Konge i Guds rike før i 1914. Kort tid etter det oppstod det en situasjon blant de salvede kristne på jorden  som hadde mange likhetspunkter med det de landflyktige jødene opplevde på 500-tallet f.v.t. Ja, det som skjedde med de salvede kristne, utgjør en større oppfyllelse av Jesajas profeti.

Fangenskap og utfrielse i nyere tid

16. Hva skjedde etter at Jesus var blitt innsatt på tronen i 1914?

¹⁶ Det at Jesus ble innsatt på tronen som Konge i 1914, ble markert av trengsler i verden som det aldri hadde vært maken til. Hvorfor? Fordi Jesus som nyinnsatt Konge kastet Satan og de andre onde åndeskapningene ut av himmelen. Satan, som derved fikk sitt virkeområde begrenset til jorden, begynte å føre krig mot dem som var igjen av de hellige, resten av de salvede kristne. (Åpenbaringen 12: 7—12, 17) Dette nådde et klimaks i 1918, da det offentlige forkynnelsesarbeidet praktisk talt stoppet opp og Selskapet Vakttårnets ansvarlige ledere ble arrestert, falskelig anklaget for oppvigleri. På denne måten kom Jehovas tjenere i nyere tid i et åndelig fangenskap, som minnet mye om det bokstavelige fangenskap jødene i gammel tid var i. Det var en vanærende situasjon.

17. Hvordan ble situasjonen forandret for de salvede i 1919, og hvordan ble de da styrket?

¹⁷ Men Guds salvede tjenere ble ikke værende lenge i fangenskap. Den 26. mars 1919 ble de fengslede lederne satt fri, og senere ble alle anklagene mot dem frafalt. Jehova utøste sin hellige ånd over sitt frigitte folk og gav dem styrke til å utføre det arbeidet som lå foran dem. De tok med glede imot innbydelsen til å «ta livets vann for intet». (Åpenbaringen 22: 17) De kjøpte ’vin og melk uten penger og uten betaling’ og ble åndelig styrket med tanke på en enestående vekst som lå foran dem, en vekst som de salvede ikke hadde forutsett.

 En stor skare kommer løpende til Guds salvede

18. Hvilke to grupper tilhører Jesu Kristi disipler, og hva utgjør de i vår tid?

¹⁸ Jesu disipler har ett av to håp. En ’liten hjord’ som teller 144 000 — salvede kristne med både jødisk og ikke-jødisk bakgrunn som utgjør «Guds Israel» — er blitt samlet inn og har håp om å regjere sammen med Jesus i hans himmelske rike. (Lukas 12: 32; Galaterne 6: 16; Åpenbaringen 14: 1) Og nå i de siste dager har «en stor skare» av «andre sauer» stått fram. De har håp om å få leve evig på en paradisisk jord. Denne store skaren er talløs, det vil si at det er ikke forutbestemt hvor mange som kommer til å utgjøre den. Før den store trengsel tjener den sammen med den lille hjord, og begge gruppene utgjør «én hjord» under «én hyrde». — Åpenbaringen 7: 9, 10; Johannes 10: 16.

19. Hvordan har «en nasjon» som Guds Israel tidligere ikke kjente, reagert på kallet fra den åndelige nasjonen?

¹⁹ Innsamlingen av denne store skare er omtalt i det neste verset i Jesajas profeti: «Se, en nasjon som du ikke kjenner, skal du kalle på, og folk fra en nasjon som ikke har kjent deg, skal løpe til deg, for Jehova din Guds skyld og på grunn av Israels Hellige, for han kommer til å ha prydet deg.» (Jesaja 55: 5) I den første tiden etter at den salvede rest var blitt utfridd av åndelig fangenskap, forstod de ikke at de før Harmageddon ville bli brukt til å kalle på en stor «nasjon» og lede den til tilbedelsen av Jehova. Men etter hvert som tiden gikk, var det mange oppriktige mennesker som ikke hadde et himmelsk håp, som begynte å komme sammen med de salvede og tjene Jehova med den samme nidkjærhet som dem. Disse nykommerne la merke til den prydede tilstand blant Guds folk og erkjente at Jehova er blant dem. (Sakarja 8: 23)  I 1930-årene fikk de salvede forståelse av hvem denne gruppen, som det ble stadig flere av blant dem, egentlig er. De forstod at det fremdeles lå et stort innsamlingsarbeid foran dem. Den store skare kom ’løpende’ for å slutte seg til Guds paktsfolk, og det med god grunn.

20. a) Hvorfor er det presserende å ’søke Jehova’ i vår tid, og hvordan er det noen som gjør det? b) Hvordan vil Jehova reagere overfor dem som søker ham?

²⁰ På Jesajas tid gikk dette kallet ut: «Søk Jehova mens han er å finne. Rop til ham mens han viser seg å være nær.» (Jesaja 55: 6) I dag er dette en aktuell oppfordring både til dem som utgjør Guds Israel, og til den stadig voksende store skare. Man får ikke del i Jehovas velsignelse uten å oppfylle visse betingelser, og innbydelsen blir ikke holdt fram i det uendelige. Det er nå vi må søke Jehovas gunst. Når den fastsatte tiden for hans dom kommer, vil det være for sent. Jesaja sier derfor: «La den onde forlate sin vei, og den mann som volder skade, sine tanker; og la ham vende om til Jehova, som vil ha barmhjertighet med ham, og til vår Gud, for han vil tilgi i rikt mål.» — Jesaja 55: 7.

21. Hvordan har Israels nasjon unnlatt å leve opp til den erklæringen deres forfedre kom med?

²¹ Mange sider ved denne delen av Jesajas profeti fikk sin første anvendelse på de landflyktige jødene i Babylon. Ordene «la ham vende om til Jehova» gjaldt også dem. Mange hundre år tidligere hadde deres forfedre erklært at de var fast besluttet på å adlyde Jehova, ved å si: «Det er utenkelig for oss å forlate Jehova for å tjene andre guder.» (Josva 24: 16) Historien viser at det ’utenkelige’ skjedde — gjentatte ganger! Det er på grunn av den mangel på tro som Guds folk har vist, at de er i landflyktighet i Babylon.

22. Hvorfor sier Jehova at hans tanker og veier er høyere enn menneskenes?

 ²² Hva kommer til å skje hvis de angrer? Gjennom Jesaja lover Jehova at han skal «tilgi i rikt mål». Og han tilføyer: «’For deres tanker er ikke mine tanker, og mine veier er ikke deres veier,’ lyder Jehovas utsagn. ’For som himlene er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker.’» (Jesaja 55: 8, 9) Jehova er fullkommen, og hans tanker og veier er uoppnåelig høye. Også hans barmhjertighet er på et nivå som vi mennesker aldri kan gjøre oss noen forhåpninger om å nå opp til. Tenk over dette: Når vi tilgir et medmenneske, er det en synder som tilgir en annen synder. Vi erkjenner at det før eller senere blir nødvendig at et av våre medmennesker tilgir oss. (Matteus 6: 12) Men Jehova, som aldri kommer til å ha behov for at noen skal tilgi ham, tilgir «i rikt mål». Han er virkelig en Gud som viser stor kjærlig godhet! Og i sin barmhjertighet åpner Jehova himlenes sluser og utøser velsignelser over dem som vender om til ham av hele sitt hjerte. — Malaki 3: 10.

 Velsignelser for dem som vender om til Jehova

23. Hvordan illustrerer Jehova at det er sikkert at hans ord kommer til å bli oppfylt?

²³ Jehova lover sitt folk: «Liksom øsregnet og snøen faller fra himlene og ikke vender tilbake dit uten å ha gjennomvætt jorden og fått den til å bære og spire — og det er blitt gitt såkorn til den som sår, og brød til den som spiser — slik skal mitt ord, som går ut av min munn, vise seg å være. Det skal ikke vende tilbake til meg med uforrettet sak, men det skal i sannhet gjøre det som jeg har funnet behag i, og det skal ha sikker framgang i det som jeg har sendt det til.» (Jesaja 55: 10, 11) Alt det Jehova sier, kommer til å bli oppfylt. Regnet og snøen som faller fra himmelen, væter jorden og får den til å gi sin grøde, i samsvar med det som er hensikten med det. På lignende måte er Jehovas ord, som går ut av hans munn, helt og fullt pålitelig. Det han lover, det holder han. — 4. Mosebok 23: 19.

24, 25. Hvilke velsignelser vil de landflyktige jødene som gir akt på Jehovas budskap gjennom Jesaja, få del i?

²⁴ Hvis jødene gir akt på de profetiske ord som er talt til  dem gjennom Jesaja, kan de være sikre på å motta den frelse som Jehova har lovt. Det vil føre til at de erfarer stor glede. Jehova sier: «Med fryd skal dere dra ut, og med fred skal dere bli ført inn. Fjellene og høydene skal glede seg framfor dere med fryderop, og alle trærne på marken skal klappe i hendene. I stedet for tornekrattet skal einertreet skyte opp. I stedet for brenneslen skal myrtetreet skyte opp. Og det skal bli til berømmelse for Jehova, et tegn til uavgrenset tid som ikke skal bli utslettet.» — Jesaja 55: 12, 13.

²⁵ I 537 f.v.t. drar virkelig jødene ut fra Babylon med fryd. (Salme 126: 1, 2) Da de kommer til Jerusalem, kommer de til et land som er fullt av torner og brennesler — det har jo ligget øde i flere tiår. Men Guds hjemvendte folk kan nå være med på å få i stand en vakker forvandling! Høye trær, som einertrær og myrtetrær, vil vokse opp i stedet for torner og brennesler. Jehovas velsignelse blir synlig for alle når hans folk tjener ham «med fryderop». Det er som om selve jorden gleder seg.

26. Hvilken velsignet tilstand befinner Guds folk seg i i vår tid?

²⁶ I 1919 ble resten av de salvede kristne utfridd av sitt åndelige fangenskap. (Jesaja 66: 8) Sammen med den store skare av andre sauer tjener de nå Gud «med fryd» i et åndelig paradis. Nå da alle spor etter babylonsk innflytelse er fjernet, er de i en begunstiget stilling, som er blitt «til berømmelse» for Jehova. Deres åndelige velstand bringer ære til hans navn og opphøyer ham som de sanne profetiers Gud. Det Jehova har gjort for dem, viser at han er den sanne Gud, og at han er tro mot sitt ord og viser dem som angrer og vender om, barmhjertighet. Måtte alle som fortsetter å ’kjøpe vin og melk uten penger og uten betaling’, glede seg over å tjene ham i all evighet!

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 234]

Jøder som tørster åndelig sett, blir innbudt til å ’komme til vannet’ og til å ’kjøpe vin og melk’

 [Bilde på side 239]

Jesus viste at han var «en leder og befalingsmann for folkegruppene»

[Bilder på sidene 244 og 245]

«La den onde forlate sin vei»