’En stor skare’ hyller Kongen
Kapittel 16
’En stor skare’ hyller Kongen
1, 2. a) Hva gjorde Jehova for at hans profeti i Jesaja 60: 22 skulle bli oppfylt? b) Hvilken bemerkelsesverdig sannhet ble åpenbart i 1935?
JEHOVA uttalte gjennom sin profet: «Den minste skal bli til en ætt på tusen, den ringeste til et mektig folk. Jeg er [Jehova]. Når tiden kommer, vil jeg la dette skje i hast.» (Jesaja 60: 22) Og Jehova gjorde virkelig noe forunderlig for at dette skulle «skje i hast». I 1935 kom Jehovas vitner sammen til et stevne i Washington, D.C., i USA. Der ble det gjort kjent at Jehova nå skulle samle inn ’en stor skare’ av gudfryktige mennesker som skulle oppnå evig liv på en paradisisk jord når Guds rike er ’kommet’. Det var dem som den gode hyrde kalte de «andre sauer». — Johannes 10: 16; Åpenbaringen 7: 9.
2 I Åpenbaringen, kapittel 7, beskriver Johannes det på denne måten: «Deretter,» etter at den «lille hjord» av Rikets arvinger, som består av 144 000, var blitt beseglet, «så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål» som stod foran Guds trone. De anerkjenner Jehovas overherredømme, slik det blir utøvd gjennom hans Kristus. Fylt av glede tilskriver de Gud og Lammet frelsen. Som gruppe betraktet behøver de aldri å dø, for de er «de som kommer ut av den store trengsel» for å arve evig liv på en renset jord. — Åpenbaringen 7: 4, 9, 10, 14; Lukas 12: 32.
3. a) Har «den minste» blitt til «en ætt på tusen»? b) Hvordan kan du få del i oppfyllelsen av Åpenbaringen 7: 15—17?
3 Er du blitt en del av denne ’store skare’ av tilbedere i dag? Er du en av de over to millioner av disse som ’tjener Gud dag og natt’ over hele jorden? Du er riktignok fortsatt omgitt av Satans ugudelige, undertrykkende verden, og du må kanskje utholde stort press i det daglige liv. Men hvis du er en av dem som Herren betrakter som sine «sauer», nyter du godt av Guds beskyttende omsorg. Du behøver ikke å sulte eller tørste mer fordi du mangler åndelig føde. Du behøver ikke lenger frykte Guds brennende mishag, for Lammet er din hyrde og fører deg til «kilder med livets vann». På denne måten får du allerede nå på en billedlig måte del i oppfyllelsen av dette løftet: «Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.» — Åpenbaringen 7: 15 — 17.
KONGEN VELSIGNER SINE «SAUER»
4. Hvilket forhold står Jesus i til sin «lille hjord»?
4 I bibelsk tid og helt fram til vår tid har det vært vanlig at en orientalsk hyrde har hatt et nært forhold til sauene sine. Han kaller hver enkelt av dem ved navn. De kjenner stemmen hans og reagerer villig når han fører dem inn i og ut av sauekveen. I Johannes, kapittel 10, brukte Jesus dette bildet for i første rekke å illustrere det kjærlige forhold som eksisterer mellom ham og hans «lille hjord» av 144 000 salvede etterfølgere. Han sa: «Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene.» Disse blir en del av «Abrahams ætt», som «alle slekter på jorden» skal velsignes i. — Johannes 10: 14, 15; 1. Mosebok 12: 3; Galaterne 3: 28, 29.
5. a) Hvilket annet godt forhold omtales i Johannes 10: 16? b) Hvilke privilegier nyter de «andre sauer» godt av nå? Hvilke framtidsutsikter har denne gruppen?
5 Hvilket forhold har så «den gode hyrde» til de slekter av menneskeheten som skal leve for alltid på jorden? Et svært godt forhold! For Jesus sier om dem:
«Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken [denne kve, LB; hvor den «lille hjord» befinner seg]. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.»
I dag ser vi en ’stor skare’ av disse «andre sauer» som beiter sammen med den «lille hjord». I forening adlyder de alle sammen deres hyrdes «røst» ved å forkynne «dette gode budskap om riket . . . på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene». Lykkelig er du hvis du er en av dem! (Johannes 10: 16; Matteus 24: 14, NW) Under Rikets styre vil antallet av «andre sauer» komme opp i flere milliarder når de døde blir oppreist, etter hvert som Guds hensikt med å befolke jorden med rettferdige mennesker blir gjennomført. — 1. Mosebok 1: 28.
6. Hvordan viser Jesu profeti når de «andre sauer» skulle bli brakt i forgrunnen?
6 At de «andre sauer» blir brakt i forgrunnen ved «avslutningen på tingenes ordning», fremgår av denne lignelsen som Jesus avslutter sin profeti om «tegnet» på sitt nærvær med. (Matteus 24: 3, NW) Han sier:
«Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene til høyre for seg, og geitene til venstre.” (Matteus 25: 31—33)
Siden den herlige Kongen og hans engler er usynlige for menneskeøyne, kan en spørre: Hvordan utfører han arbeidet med å skille sauene fra geitene?
7. a) Hvordan ledes atskillelsesarbeidet? b) Hva må du gjøre for å få en gunstig dom? Hvorfor?
7 De hellige engler leder dette arbeidet. (Åpenbaringen 14: 6—12; jevnfør Apostlenes gjerninger 8: 26—29; 10: 1—8.) Og de av den «lille hjord» som er igjen her på jorden, og som omtales som Kongens «brødre» i Matteus 25: 40, tar ledelsen i forkynnelsen av det «gode budskap». Kongen dømmer menneskene på grunnlag av den måten de reagerer på overfor hans «brødre» og budskapet om Riket, som de forkynner. Han betrakter det de gjør mot hans «brødre», som om de gjorde det mot ham selv. Folk som tar gjestfritt imot Kongens «brødre», vil bli velsignet. Gjør du det? Du må naturligvis følge opp ved å ta imot budskapet om Riket helhjertet og bli en innviet, døpt tjener for Jehova. En slik innvielse og dåp må finne sted i Jesu navn, for «det er ikke frelse i noen annen». — Apostlenes gjerninger 4: 12; Matteus 25: 35—40.
8. Hvilken invitasjon og hvilke løfter kan du få?
8 Hvis du er en av dem som Herren omtaler som sine «andre sauer», hva kan du da se fram til? Hva vil det føre til at du adlyder din ’gode hyrdes’ og ’konges’ «røst»? Når Kongen uttaler sin dom, sier han til de ydmyke «sauene», som står til høyre for ham, på gunstens side: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand til dere fra verdens grunnvoll ble lagt.» Du kan vente å få del i disse Rikets velsignelser som vår Far vil utøse, for ’de rettferdige går bort til evig liv’. (Matteus 25: 34, 46) Ja, du kan vente å få del i oppfyllelsen av mange profetiske løfter, for eksempel dette i Jesaja, som sier om Jehova: «Han skal oppsluke døden for evig. [Jehova] vår Gud skal tørke tårene bort fra hvert ansikt. Fra hele jorden skal han ta bort den skjensel hans folk lider. For [Jehova] har talt.» Ugudelige mennesker vil ikke kunne fortsette å spotte deg stort lenger. For Guds løfte går ut på at alle som håper på Jehova, snart vil få oppleve et «gjestebud» med mye godt på en ’ny jord’. Du ønsker helt sikkert å få være med på dette ’gjestebudet’, gjør du ikke? — Jesaja 25: 6—9; 66: 22.
«GEITENE» OG FORFØLGELSE
9, 10. a) Hvorfor er det ikke lett å følge en rettferdig handlemåte i dag? b) Hvilken holdning bør du innta til motstandere? Hvilken hjelp kan du vente å få av Gud?
9 Det er kanskje ikke så lett for deg å følge en rettferdig handlemåte nå i de «siste dager». Satan og hans håndlangere vil kanskje spotte deg mens de gjør sitt siste, altomfattende forsøk på å ødelegge jorden og menneskeheten. (2. Peter 3: 3, 4; 2. Timoteus 3: 1) Når du oppsøker dine medmennesker med budskapet om Riket, vil du kanskje treffe noen som har en geit-lignende innstilling. Dette fremgår av at de er likegyldige eller uhøflige, eller av at de øver direkte motstand mot forkynnelsen. — Matteus 25: 33, 42—45.
10 Men som en av Herrens «sauer» bør du ikke forsøke å avgjøre hvem som er ’geiter’. Det er opp til Kongen, ikke opp til hans «sauer» her på jorden, å avgjøre dette. (Jevnfør Romerne 14: 10—12.) Og hvis du blir forfulgt fordi du begynner å forkynne det «gode budskap», vil Gud styrke deg til å gjøre hans vilje. Dette fremgår av disse ordene av apostelen Peter: «All nådes Gud . . . skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn.» (1. Peter 5: 10; jevnfør 2. Korinter 12: 10.) Dessuten kommer apostelen Paulus med denne gode formaningen: «Bli ikke slappe [i tjenesten for Riket], vær brennende i Ånden, tjen Herren! Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, utholdende i bønnen.» — Romerne 12: 11, 12.
11. Hva kan bli følgen av at en oppfører seg på en eksemplarisk måte som en kristen?
11 Når du tjener Jehova lojalt, ber inderlige bønner til ham og oppfører deg på en eksemplarisk måte som en kristen, kan det føre til at noen som til å begynne med så ut til å være ’geiter’, til syvende og sist viser seg å være «sauer». Kristne hustruer har ved sin tålmodige, respektfulle oppførsel ofte klart å vinne sin vantro ektemann «uten ord». (1. Peter 3: 1, 2, EN) Vi ønsker så visst ikke å se folk «gå bort til evig straff». Vi bør i stedet ønske å hjelpe dem til å avlegge geitaktige tilbøyeligheter, slik at de vil kunne oppnå evig liv. — Matteus 25: 41, 46.
LOJALE «SAUER» BEVARER ULASTELIGHETEN
12. Hvordan har Kongens «brødre» og de symbolske «sauene» støttet hverandre i nyere tid?
12 Vi bør legge merke til at «sauene» i Jesu lignelse gjorde alt hva de kunne for å tjene Kongens «brødre» mens disse var syke og satt i fengsel. Og i noen deler av verden i dag har ikke bare den «lille hjord», men også de «andre sauer», som tjener så lojalt og forent sammen med den, lidd mangel, vært syke og blitt fengslet. For eksempel i løpet av årene 1933 til 1945, da nazisten Hitler gjorde alt han kunne for å oppnå verdensherredømme, ble Jehovas vitner utsatt for hard forfølgelse. Først ble de forfulgt i de nazistiske og facistiske landene og senere i alle de krigførende landene. Mange av dem som tilhørte den «lille hjord», og mange av Herrens «andre sauer» ble drept. Men de seiret på en vidunderlig måte ved å bevare sin ulastelighet overfor Kongen og hans rike!
13, 14. Hvilken kontrast mellom det standpunkt kristenhetens religionssamfunn har inntatt, og Jehovas vitners standpunkt er blitt lagt merke tid?
13 Forskjellen mellom de kompromisser kristenhetens religionssamfunn har inngått, og den ulastelighet Jehovas vitner har lagt for dagen under press, er noe som historikere ofte har kommentert. Et eksempel på dette har vi i en bok som forfatteren Paul Johnson utgav i London i 1976. Han omtaler først den katolske kirke og den evangeliske kirke i Hitler-Tyskland: «Begge disse kirkene gav i det store og hele fullstendig støtte til regimet. De katolske biskopene hilste velkommen ’den nye, sterke vekt som ble lagt på makt i den tyske stat’. Biskop Bornewasser sa til de katolske ungdommene i Trier-katedralen: ’Med løftet hode og faste skritt har vi trådt inn i det nye riket. Vi er beredt til å tjene det med hele vårt legemes og hele vår sjels kraft.’ I januar 1934 kom Hitler sammen med 12 evangeliske ledere, og etter dette møtet . . . sendte de ut et kommuniké hvor lederne innen den tyske evangeliske kirke enstemmig erklærte at de ville vise Det tredje rike og dets fører betingelsesløs lojalitet.» — A History of Christianity.
14 Og så skriver Johnson om de få kristne som ifølge ham «holdt fast ved sine prinsipper»: «De tapreste var Jehovas vitner, som på grunnlag av sin lære helt fra begynnelsen av erklærte sin direkte motstand, og som led deretter. De nektet ethvert samarbeid med den nazistiske stat, som de stemplet som tvers igjennom ond. . . . Mange ble dømt til døden fordi de nektet å utføre militærtjeneste . . .; eller de endte i Dachau eller på sinnssykehus. En tredjedel av dem ble drept. Nittisju prosent ble forfulgt på en eller annen måte. Dette var den eneste gruppe kristne som vakte Himmlers beundring.»
15. a) Hvordan reagerer du på det brevet som er gjengitt her? b) Hva bestrebet Satan seg på under den annen verdenskrig, og hva er det som viser at han ikke lyktes?
15 Unge vitner ble fengslet og henrettet, ikke fordi de var pasifister, men fordi de som nøytrale kristne støttet det kommende Guds rike. De valgte å gjøre dette framfor å bryte sin ulastelighet, slik det fremgår av et typisk brev med en ’siste hilsen’, som vi har gjengitt her. Kongens «brødre» og deres medarbeidere, de symbolske «sauene», ble utsatt for pøbelangrep og ble slått, fengslet og mishandlet uansett hvor de befant seg på jorden, enten det var i land som tilhørte aksemaktene eller de allierte. Men de seiret i sin åndelige krigføring. Djevelen kunne ikke bryte deres lojalitet overfor Riket. I likhet med det Jesus hadde vist den gang han var på jorden, viste de at de ikke var av Satans verden. — Johannes 15: 19.
RIKETS UNDERVISNINGSPROGRAM
16, 17. a) Hvilket undervisningsprogram og arbeid ble nå påbegynt? b) Hvilken frukt av dette arbeidet kan vi se nå?
16 Selskapet Vakttårnets president J. F. Rutherford døde i 1942 og ble etterfulgt av Nathan H. Knorr. Kort tid deretter ble Den teokratiske tjenesteskole innført i alle Jehovas vitners menigheter. Denne skolen har vært av uvurderlig betydning når det gjelder å lære opp mannlige og kvinnelige vitner til å forkynne budskapet om Riket på en mer effektiv og overbevisende måte for andre. I årenes løp er det blitt utgitt en rekke lærebøker for denne skolen. Misjonsmarken ble heller ikke oversett. Den 1. februar 1943 ble Vakttårnets bibelskole Gilead opprettet i staten New York. Mange tusen erfarne heltidstjenere («pionerer») fra mange land er blitt sendt til De forente stater, opplært der og sendt ut «over hele jorden» for å forkynne «dette gode budskap om riket». — Matteus 24: 14, NW; Romerne 10: 18.
17 Dette verdensomspennende undervisningsarbeidet har virkelig båret frukt! Antallet av dem som forsyner seg av brødet og vinen ved den årlige høytiden til minne om Jesu død og derved viser at de håper å bli forent med Jesus i hans himmelske rike, har nå i 80-årene sunket til under 10 000, idet stadig flere av Kongens «brødre» fullfører sitt jordiske løp i ulastelighet. Men antallet av andre som er til stede, og som er interessert i å leve for alltid på jorden som undersåtter av Riket, har kommet opp i over 5 700 000. I Jehovas vitners mer enn 43 000 menigheter over hele jorden i dag utfører den ’store skare’ av de «andre sauer» langt den største delen av forkynnelsesarbeidet. Du har nå den enestående mulighet å få tilhører denne skaren!
18. a) Hvordan har den ’tro og kloke tjener’ fortsatt sin tjeneste? b) Hvilket betydningsfullt arbeid kan du nå ta del i?
18 Selv om de som tilhører den salvede levning eller resten av Jesu «lille hjord», den ’tro og kloke tjener’-klasse, blir stadig færre, fortsetter de å føre tilsyn med Rikets virksomhet. (Matteus 24: 45—47) For å kunne gjøre dette virker de gjennom et styrende råd. Dette er en ordning som svarer til den ordning som den kristne menighet i det første århundre hadde. (Apostlenes gjerninger 15: 6; Lukas 12: 42—44) Da N. H. Knorr døde i 1977, ble Frederick W. Franz i en alder av 83 år Selskapet Vakttårnets fjerde president. Og den 1. juli 1979 ble bladet Vakttårnet 100 år! Dette bladet har forkynt om Riket i et helt århundre. Ja, både ved det trykte og ved det talte ord er dette «gode budskap» om det opprettede rike blitt forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd. Tar du del i dette priviligerte arbeidet i samsvar med det forbilde som Jesus etterlot seg? Paulus formante:
«La oss da ved ham stadig bære fram for Gud vårt lovprisningsoffer, det vil si frukt av lepper som priser hans navn.” — Hebreerne 13: 15.
19. a) Hva oppmuntrer Paulus oss til å gjøre i Romerne 10: 10? b) Hvilke spørsmål stilles her, og hvordan vil du besvare dem?
19 Apostelen Paulus sa i et annet brev: «Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.» (Romerne 10: 10) Viser du tro på det «gode budskap», som dreier seg om Guds rike, som ble opprettet i himmelen i 1914? ’Bekjenner du så du blir frelst’, mens du ber om at Guds rike må «komme» med all sin ødeleggende kraft for å fjerne Satans organisasjon fra jorden? Er du ivrig etter å fortelle andre «offentlig og fra hus til hus» om de velsignelser som Riket vil utøse over hele menneskeheten når Guds vilje om kort tid skjer «på jorden som i himmelen»? Støtter du lojalt den salvede ’tro og kloke tjener’-klasse av sanne kristne mens den fortsetter å ta ledelsen i arbeidet med å kunngjøre Rikets budskap «over hele jorden», helt «til verdens ende», og ’gjøre disipler av mennesker av alle nasjoner, idet den døper dem og lærer dem’? — Matteus 6: 10; 24: 14, 45—47; 28: 19, 20; Apostlenes gjerninger 5: 42; 20: 20, NW; Romerne 10: 18.
20. Hvilket storslagent privilegium kan du nå ha del i?
20 Du kan således glede deg over å ha del i et storslagent privilegium i dag ved å ’tjene Gud dag og natt foran hans trone’. Samtidig kan du ha håp om å få være blant den ’store skare’ som vil arve evig liv på en paradisisk jord. (Åpenbaringen 7: 9—17) Men først må Riket «komme» for å utkjempe Harmageddon-krigen! Hva vil Harmageddon komme til å bety for menneskeheten og for jorden?
[Studiespørsmål]
[Ramme på side 159]
NØYTRAL INNTIL DØDEN
Under den annen verdenskrig måtte mange unge vitner for Jehova bøte med sitt liv for å kunne bevare sin nøytralitet. Det brevet som er gjengitt her, er et typisk eksempel på alle de brevene med en ’siste hilsen’ som slike modige vitner skrev til sin familie. Det ble skrevet av den 23 år gamle Marcel Sutter fra Alsace-Lorraine noen få timer før han ble halshogd i fengslet i Torgau i Tyskland i august 1942.
«Mine kjære foreldre og søstre!
Når dere mottar dette brevet, vil jeg ikke lenger være i live. Bare noen få timer skiller meg fra døden. Jeg ber dere om å være sterke og modige. Gråt ikke, for jeg har seiret. Jeg har fullført løpet og bevart troen. Måtte Jehova Gud hjelpe meg helt inntil enden. Bare en kort tid skiller oss fra vår Herre Jesu Kristi rike. Snart vil vi se hverandre igjen i en bedre verden hvor fred og rettferdighet rår. Jeg gleder meg ved tanken på den dagen, for fra da av skal det ikke lenger være sorg og sukk. Hvor vidunderlig det vil bli! Jeg lengter etter fred. I løpet av de siste timene har jeg tenkt på dere, og jeg er litt bitter ved tanken på at jeg ikke vil kunne kysse dere farvel. Men vi må være tålmodige. Den tid er nær da Jehova skal herliggjøre sitt navn og bevise for hele skapningen at han er den eneste sanne Gud. Nå ønsker jeg å vie mine siste timer til ham, så jeg vil avslutte dette brevet og si farvel — til vi snart møtes igjen. Lovet være vår Gud Jehova! Jeg sender dere de kjærligste hilsener.
Deres kjære sønn og bror,
Marcel»
