Kapittel 2

Hvorfor er det forskjellige meninger om utviklingslæren?

Da det skulle utgis en spesiell hundreårsutgave av Darwins verk Origin of Species (Artenes opprinnelse), ble W. R. Thompson, den daværende direktøren for samveldelandenes institutt for biologisk kontroll i Ottawa i Canada, bedt om å skrive en innledning til dette verket. I denne innledningen sa han: «Som vi vet, er det store meningsforskjeller blant biologene, ikke bare når det gjelder utviklingens årsaker, men også når det gjelder selve prosessen. Disse meningsforskjellene gjør seg gjeldende fordi bevismaterialet er utilfredsstillende og ikke gir rom for noen sikker konklusjon. Det er derfor rett og riktig å henlede den ikkevitenskapelige offentlighets oppmerksomhet på de ulike meninger i forbindelse med evolusjonen»^a

1, 2. a) Hvordan er ordene «kjensgjerning» og «faktum» blitt definert? b) Nevn noen eksempler på kjensgjerninger eller fakta.

DE SOM tror på evolusjonsteorien, mener at den nå er bevist. De tror at evolusjonen er en «kjensgjerning» eller et «faktum», noe «hvis virkelighet er fastslått gjennom iakttagelse ell[er] ved fullgyldig vitnesbyrd».¹ Men er den det?

² La oss nevne noen eksempler på kjensgjerninger: Før i tiden trodde folk at jorden var flat. Nå er det fastslått at den har form som en kule. Det er et faktum. Før i tiden trodde folk at jorden var universets sentrum, som himmellegemene roterte omkring. Nå vet vi med sikkerhet at jorden går i bane omkring solen. Dette er også et faktum. Mange forhold som en gang var omdiskuterte teorier, er blitt fastslått ved hjelp av beviser som et faktum, en kjensgjerning, virkelighet, sannhet.

3. a) Hva er det som viser at det fortsatt ikke er bevist at utviklingslæren er riktig? b) Hva vil være nyttig å gjøre når vi skal undersøke utviklingslæren?

 ³ Ville en undersøkelse av det materialet som brukes til støtte for utviklingslæren, være like overbevisende? Det er interessant å merke seg at helt siden Charles Darwins bok Arternes oprindelse ble utgitt på originalspråket i 1859, har det vært betydelige meningsforskjeller til og med blant de fremste evolusjonister om forskjellige sider av teorien. I dag er denne diskusjonen mer intens enn noen gang før. Og det er opplysende å undersøke hva utviklingslærens forsvarere selv sier om dette.

Utviklingslæren angrepet

4—6. Hva har skjedd blant dem som forsvarer utviklingslæren?

⁴ Det vitenskapelige tidsskriftet Discover omtalte situasjonen på denne måten: «Utviklingslæren . . . blir ikke bare angrepet av fundamentalistiske kristne, men den blir også dratt i tvil av aktede vitenskapsmenn. Stadig flere paleontologer, vitenskapsmenn som studerer fossilene, er uenige i det fremherskende darwinistiske syn.»² Francis Hitching, en evolusjonist og forfatter av boken The Neck of the Giraffe, uttalte: «Tatt i betraktning hvor mange i vitenskapelige kretser som godtar darwinismen som det store forenende prinsipp innen biologien, er den etter ett og et kvart århundre i forbausende store vanskeligheter.»³

⁵ Etter en viktig konferanse som om lag 150 spesialister på utviklingslæren holdt i Chicago, het det i en melding: «[Utviklingslæren] gjennomgår sin største og mest revolusjonerende forandring på nesten 50 år. . . . Nøyaktig hvordan utviklingen fant sted, er nå gjenstand for stor strid blant biologene. . . . Noen tydelig løsning på uoverensstemmelsene var ikke i sikte.»⁴

⁶ Paleontologen Niles Eldredge, en framstående evolusjonist, sa: «Den tvil som har trengt seg inn i den tidligere, selvtilfredse visshet som har kjennetegnet de siste 20 år av den evolusjonære biologi, har forårsaket voldsomme sinnsbevegelser.» Han snakket om «mangelen på fullstendig enighet selv innen de leirer som  strides», og han tilføyde: «Det er virkelig oppstyr nå om dagen . . . Noen ganger virker det som om det er like mange forskjellige meninger om hvert tema [innen utviklingslæren] som det er biologer.»⁵

7, 8. Hva sa en vel ansett skribent om Darwins verk Arternes oprindelse?

⁷ En skribent i London-avisen The Times, Christopher Booker (som er tilhenger av utviklingslæren), hadde dette å si: «Den var en ganske enkel og tiltalende teori. Det eneste problemet var at den var full av kjempemessige hull, noe Darwin selv i det minste delvis var klar over.» Angående Darwins verk Arternes oprindelse uttalte han: «Her har vi en ironi av beste sort: en bok som er blitt berømt for å redegjøre for artenes opprinnelse, gjør faktisk ikke det i det hele tatt.» — Uthevet av oss.

⁸ Booker sa også: «Et århundre etter Darwins død har vi fortsatt ikke det minste bevis for og ikke engang en eneste troverdig oppfatning av hvordan utviklingen egentlig har funnet sted. I de senere år har dette ført til uvanlig mange stridigheter om hele spørsmålet. . . . det er nærmest åpen krig blant evolusjonistene selv, og alle sekter [av evolusjonister] framholder kraftige argumenter for nye forandringer.» Han konkluderte med å si: «Vi har ikke den minste anelse om hvordan og hvorfor det egentlig fant sted, og det kommer vi sannsynligvis heller aldri til å få.»⁶

9. Hvordan er situasjonen blant evolusjonister i den senere tid blitt beskrevet?

⁹ Evolusjonisten Hitching var enig. Han sa: «Det oppstod kraftige feider om evolusjonsteorien . . . Fast forankrede synspunkter, for og imot, ble framholdt i ledende kretser, og fornærmelser ble slynget som granater fra begge sider.» Han sa at det er en akademisk diskusjon av vidtrekkende omfang, «muligens en av de ganger da en oppfatning som lenge har vært rådende  innen vitenskapen, blir veltet av tyngden av beviser som peker i motsatt retning, og en ny oppfatning trer i stedet for den».⁷ Og det britiske tidsskriftet New Scientist uttalte at «et økende antall vitenskapsmenn, særlig et økende antall evolusjonister, . . . hevder at Darwins utviklingsteori ikke er noen virkelig vitenskapelig teori i det hele tatt. . . . Mange av kritikerne har de beste intellektuelle anbefalinger».⁸

Opprinnelsen er et problem

10. Er det blitt fastslått som et faktum at livet på jorden er blitt til ved en utvikling?

¹⁰ Astronomen Robert Jastrow sa angående spørsmålet om livets opprinnelse: «Til sin ergrelse har ikke [vitenskapsmennene] noe klart svar, for kjemikerne har aldri lykkes i sine forsøk på å etterligne naturens eksperimenter med hensyn til å skape liv av livløst stoff. Vitenskapsmennene vet ikke hvordan det skjedde.» Ja, han tilføyde: «Vitenskapsmennene har ikke noe bevis for at livet ikke er blitt til som følge av en skapelsesakt.»⁹

11. Hvorfor er det vanskelig å tro at kompliserte organer er blitt til ved en utvikling?

¹¹ Men problemene slutter ikke med livets opprinnelse. Tenk på slike organer som øyet, øret og hjernen. Alle disse organene er uhyre komplisert, langt mer  komplisert enn de mest intrikate menneskelagde apparater. Ett problem har vært det forhold at alle delene i disse organene må virke sammen for at en person skal kunne se, høre eller tenke. Disse organene ville ha vært ubrukelige inntil alle delene var fullstendige. Derfor oppstår dette spørsmålet: Kunne tilfeldighetene, som en tenker seg er en av utviklingens drivende krefter, ha ført alle disse delene sammen på det riktige tidspunkt og frembrakt så innviklede mekanismer?

12. a) Hva sa Darwin om øyets opprinnelse? b) Har evolusjonistene funnet løsningen på dette problemet i dag?

¹² Darwin innrømmet at han så på dette som et problem. Han skrev for eksempel: «Å tenke seg [at] øyet . . . skulle være dannet ved [utvikling], det klinger, jeg tilstår det åpent, urimelig i aller høyeste grad.»¹⁰ Det har gått over 100 år siden den gang. Er problemet blitt løst? Nei. Det vi har lært om øyet siden Darwins tid, viser tvert imot at det er enda mer komplisert enn han var klar over. Jastrow sa derfor: «Det ser ut til at øyet er konstruert; ingen konstruktør av teleskoper kunne ha gjort det bedre.»¹¹

13. Hvilken slutning trakk en vitenskapsmann angående hjernen?

¹³ Når dette gjelder øyet, hva kan vi da si om den menneskelige hjerne? Siden ikke engang en enkel maskin utvikler seg ved tilfeldigheter, hvordan kan det da sies at det er et faktum at den uendelig mye mer kompliserte hjernen har gjort det? Jastrow trakk denne slutningen: «Det er vanskelig å akseptere at det menneskelige  øye er blitt til ved tilfeldigheter; det er enda vanskeligere å akseptere at utviklingen av menneskets intelligens skal være resultatet av vilkårlige forstyrrelser i våre forfedres hjerneceller.»¹²

Fossilene er et problem

14. Er det riktig at fossilenes vitnesbyrd støtter utviklingslæren?

¹⁴ Vitenskapsmennene har gravd fram millioner av ben og andre vitnesbyrd om liv i tidligere tider. Disse kalles fossiler. Hvis det var en kjensgjerning at det har funnet sted en utvikling, burde det absolutt ha vært rikelig med beviser for at én livsform har utviklet seg til en annen. Men et tidsskrift som utgis av Chicagos naturhistoriske museum, skrev om dette: «Darwins [utviklings]teori har alltid vært nær knyttet til fossilenes vitnesbyrd, og sannsynligvis tror de fleste at fossilene utgjør en svært viktig del av det generelle argument som støtter de darwinistiske  tolkninger av livets historie. Beklageligvis er dette strengt tatt ikke riktig.»

15. a) Hvordan så Darwin på fossilenes vitnesbyrd den gang han levde? b) Hva viser bevismaterialet i dag, etter at det er blitt samlet fossiler i over 100 år?

¹⁵ Hvorfor ikke? Det ovennevnte tidsskriftet sier videre at Darwin «ble forlegen på grunn av fossilenes vitnesbyrd, for det så ikke slik ut som han hadde forutsagt at det ville se ut . . . det geologiske vitnesbyrd bestod ikke den gang og består heller ikke i dag av en kjede med små, gradvise forandringer som ledd i en langsom og fremadskridende utvikling». Det samme tidsskriftet forklarte at det faktisk er slik at vi i dag, etter at det er blitt samlet fossiler i over 100 år, «har færre eksempler på overgangsformer enn vi hadde på Darwins tid».¹³ Hvorfor er det slik? Fordi det mer rikholdige fossilmaterialet som er tilgjengelig i dag, viser at enkelte av de eksemplene som tidligere ble brukt til støtte for utviklingslæren, ikke støtter den i det hele tatt.

16. Hva innrømmer mange vitenskapsmenn som tror på utviklingslæren?

¹⁶ Det forhold at fossilenes vitnesbyrd ikke vitner om  en gradvis utvikling, har foruroliget mange evolusjonister. I The New Evolutionary Timetable omtalte Steven Stanley «det forhold at fossilenes vitnesbyrd generelt sett ikke viser at det har foregått en overgang fra en større gruppe til en annen». Han sa: «Den del av fossilenes vitnesbyrd som er kjent, er ikke og har aldri vært i samsvar med [en langsom utvikling].»¹⁴ Niles Eldredge innrømmet også: «Det mønster vi i de siste 120 årene har fått høre at vi ville finne, eksisterer ikke.»¹⁵

Nyere teorier

17. Hva sa bladet Science Digest om de nyere teoriene?

¹⁷ Alt dette har fått mange vitenskapsmenn til å forfekte nye utviklingsteorier. Tidsskriftet Science Digest uttrykte det på denne måten: «Noen vitenskapsmenn tenker seg at det har funnet sted enda raskere evolusjonære forandringer, og sysler nå helt alvorlig med oppfatninger som tidligere bare ble popularisert i fantasifortellinger.»¹⁶

18. Hvilken innvending kan reises mot den teorien som går ut på at livet oppstod i verdensrommet?

¹⁸ Noen vitenskapsmenn har for eksempel trukket den slutning at livet ikke kan ha oppstått spontant her på jorden. De tenker seg at det må ha oppstått i verdensrommet og svevd ned til jorden. Men da skyver de bare problemet lenger tilbake og forutsetter at livet oppstod under enda mer ugjestmilde forhold. De farer liv utsettes for i det fiendtlige miljøet i verdensrommet, er velkjent. Er det på bakgrunn av dette sannsynlig at livet oppstod spontant et annet sted i universet, tålte de barske forholdene og nådde fram til jorden for senere å utvikle seg til de livsformene vi kjenner?

19, 20. Hvilken ny teori går enkelte evolusjonister inn for?

¹⁹ Siden fossilenes vitnesbyrd ikke viser at det har foregått en gradvis utvikling fra én livsform til en annen, har enkelte evolusjonister framsatt teorier som går ut på at utviklingen må ha foregått i hopp og sprang, ikke i et jevnt tempo. Som et oppslagsverk sa: «Mange biologer tror at nye arter kan frembringes ved plutselige, drastiske forandringer i genene.»¹⁷

 ²⁰ Noen tilhengere av denne teorien har kalt prosessen «avbrutt likevekt». Det vil si at artene bevarer ’likevekten’ (de fortsetter å være omtrent som de har vært hele tiden), men en gang iblant forekommer det et stort sprang som fører til at det blir utviklet noe annet. Dette er akkurat det motsatte av den teorien som har vært godtatt av nesten alle evolusjonister i mange tiår. Kløften mellom de to teoriene fremgår av en overskrift i The New York Times: «Teorien om en rask utvikling angrepet.» Artikkelen sa at den nyere «sprang»-teorien hadde «vakt ny motstand» blant dem som holdt fast ved det tradisjonelle syn.¹⁸

21. a) Hvilke beviser bør finnes uansett hvilken evolusjonsteori en framholder? b) Men hva viser kjensgjerningene?

²¹ Uansett hvilken teori en heller til, er det rimelig at det skulle være mulig å påvise i det minste noen eksempler på at et slag av levende organismer har utviklet seg til et annet. Men kløften mellom de forskjellige grupper av livsformer i fossilenes vitnesbyrd og kløften mellom de forskjellige grupper av livsformer som lever på jorden i dag, er fortsatt til stede.

22, 23. Hvilke innvendinger er i den senere tid blitt reist mot den oppfatning at «de best skikkede overlever», som Darwin framholdt?

²² Det er også avslørende å se hva som skjedde med det darwinistiske syn, som går ut på at «de best skikkede  overlever». Dette kalte Darwin «naturlig utvalg». Han trodde med andre ord at naturen «valgte ut» de best skikkede til å overleve. Etter hvert som disse «skikkede» angivelig tilegnet seg nye trekk som gav dem fordeler, utviklet de seg langsomt. Men det bevismaterialet som er skaffet til veie i løpet av de siste 125 år, viser at selv om det nok er slik at de best skikkede overlever, forklarer ikke dette hvordan de er blitt til. Én løve er kanskje bedre skikket enn en annen løve, men det forklarer ikke hvordan den er blitt en løve. Og alle de ungene den får, kommer til å fortsette å være løver. Ingen av dem vil være noe annet.

²³ Skribenten Tom Bethell hadde denne kommentaren i tidsskriftet Harper’s: «Darwin gjorde en feil som var alvorlig nok til at den kunne underminere hans teori. Og det er først ganske nylig at det er blitt innrømmet at dette var en slik feil. . . . En hvilken som helst organisme kan være ’bedre skikket’ enn en annen . . . Dette er selvsagt ikke noe som er med på å skape denne organismen, . . . Jeg synes det er tydelig at det var noe i aller høyeste grad galt med en slik oppfatning.» Bethell tilføyde: «Slik jeg ser det, er konklusjonen nokså forbløffende: Jeg tror at Darwins teori holder på å bryte sammen.»¹⁹

Kjensgjerning eller teori?

24, 25. a) På hvilke områder kan vi si at utviklingslæren har kommet til kort? b) Hvordan sa en evolusjonist at vi kan betrakte den moderne utviklingsteori?

²⁴ Francis Hitching oppsummerte noen av de uløste problemene i forbindelse med utviklingsteorien på denne måten: «På de tre sentrale områdene hvor [den moderne utviklingsteori] kan testes, har den ikke maktet å gi et helhetlig bilde av utviklingen: Fossilmaterialet avslører ofte sprang i utviklingen og ikke gradvise forandringer. Genene er kraftige stabiliseringsmekanismer, som først og fremst hindrer at nye former utvikler seg. Tilfeldige mutasjoner på det molekylære plan kan vanskelig forklare livets ordnede og voksende mangfold.» — Uthevet av oss.

²⁵ Hitching trakk denne konklusjonen: «For å si det  mildt kan en stille seg tvilende til en utviklingsteori som også blir dratt i tvil av dem som underviser i den. Hvis darwinismen virkelig er det store samlende prinsipp innen biologien, omfatter den uvanlig store områder med uvitenhet. Den kan ikke forklare noen av de mest grunnleggende spørsmålene: hvordan livet oppstod av livløse kjemiske stoffer, hvilke grammatiske regler som gjelder for den genetiske koden, og hvordan genene frembringer de levende organismers form.» Ja, Hitching sa at han anså den moderne evolusjonsteori for å være «så utilstrekkelig at den fortjener å bli ansett som en trossak».²⁰

26. Hvorfor er det ikke akseptabelt å fortsette å påstå at det er en kjensgjerning at det har funnet sted en utvikling?

²⁶ Likevel er det mange forsvarere av utviklingslæren som mener at de har tilstrekkelige grunner til å påstå at det er et faktum at det har funnet sted en utvikling. De sier at det bare er detaljer de er uenige om. Men hvis det var så store vanskeligheter knyttet til en hvilken som helst annen teori og det kom så vesentlige motstridende uttalelser fra dem som forsvarte den, ville den da like raskt bli omtalt som en bevist teori? Bare det å gjenta at noe er bevist, gjør det ikke til et faktum. Som biologen John R. Durant skrev i London-avisen The Guardian: «Mange vitenskapsmenn faller for den fristelse det er å være dogmatisk, . . . spørsmålet om artenes opprinnelse er gang på gang blitt lagt fram som om det har vært endelig avgjort. Ikke noe er fjernere fra sannheten enn det. . . . Men tendensen til å være dogmatisk gjør seg fortsatt gjeldende, og den gjør ikke vitenskapen noen tjeneste.»²¹

27. Hvilken annen forklaring kan hjelpe oss til å forstå hvordan livet har oppstått?

²⁷ Hva kan vi på den annen side si om skapelsesberetningen som en forklaring på hvordan livet er blitt til her på jorden? Stemmer kjensgjerningene mer overens med den enn med de påstandene som ofte brukes for å underbygge utviklingslæren? Ettersom skapelsesberetningen i 1. Mosebok er den som er best kjent, kan vi spørre: Er det mulig å tro på det den sier om hvordan jorden og livsformene på jorden er blitt til?

[Studiespørsmål]

[Uthevet tekst på side 14]

«Etter ett og et kvart århundre [er darwinismen] i forbausende store vanskeligheter»

[Uthevet tekst på side 15]

«Nøyaktig hvordan utviklingen fant sted, er nå gjenstand for stor strid blant biologene»

[Uthevet tekst på side 18]

«Det ser ut til at øyet er konstruert; ingen konstruktør av teleskoper kunne ha gjort det bedre»

[Uthevet tekst på side 21]

«Det mønster vi i de siste 120 årene har fått høre at vi ville finne, eksisterer ikke»

[Uthevet tekst på side 21]

«Noen vitenskapsmenn . . . sysler nå helt alvorlig med oppfatninger [om utviklingen] som tidligere bare ble popularisert i fantasifortellinger»

[Uthevet tekst på side 22]

Nye teorier er i strid med det som har vært akseptert i mange tiår

[Uthevet tekst på side 23]

«Jeg tror at Darwins teori holder på å bryte sammen»

[Uthevet tekst på side 24]

«Spørsmålet om artenes opprinnelse er gang på gang blitt lagt fram som om det har vært endelig avgjort. Ikke noe er fjernere fra sannheten enn det»

[Ramme/bilde på sidene 18 og 19]

«Dataeksperter må gi opp forsøket på å etterligne menneskets synsevne»

Under denne overskriften kunne en lese følgende i avisen The New York Times: «Eksperter som forsøker å realisere en av menneskets største drømmer — å lage maskiner som tenker — har snublet mens de har vært i ferd med å ta et tilsynelatende elementært skritt. De klarer ikke å mestre synsevnen.

Etter 20 års forskning har de ennå ikke klart å lære en maskin den tilsynelatende enkle oppgaven å gjenkjenne dagligdagse gjenstander og skjelne én fra en annen.

De har i stedet fått en ny og dypere respekt for den svært avanserte synsevnen hos mennesket. . . . Menneskets netthinne er gjenstand for dataekspertenes misunnelse. Dens 100 millioner staver og tapper og dens nevronlag utfører minst ti milliarder beregninger i sekundet.»^b

[Bilde på side 16]

En skribent i London-avisen The Times som er tilhenger av utviklingslæren, skrev om Darwins bok The Origin of Species (Artenes opprinnelse): «Her har vi en ironi av beste sort: en bok som er blitt berømt for å redegjøre for artenes opprinnelse, gjør faktisk ikke det i det hele tatt»

[Bilde på side 17]

En evolusjonist sa: «Fast forankrede synspunkter, for og imot, ble framholdt . . . fornærmelser ble slynget som granater fra begge sider»

[Bilde på side 19]

Astronomen Robert Jastrow sa: «Det er vanskelig å akseptere at det menneskelige øye er blitt til ved tilfeldigheter; det er enda vanskeligere å akseptere at utviklingen av menneskets intelligens skal være resultatet av vilkårlige forstyrrelser i våre forfedres hjerneceller»

[Bilder på side 20]

«Noen av de klassiske tilfellene av darwinistiske forandringer i fossilenes vitnesbyrd . . . måtte forkastes eller modifiseres som følge av mer detaljerte opplysninger.»^c — David Raup ved Chicagos naturhistoriske museum

Eohippus

Archaeopteryx

Lungefisk

[Bilde på side 22]

Selv om det nok er slik at de best skikkede overlever, forklarer ikke dette hvordan de er blitt til