Kapittel 5

Hinduismen — søken etter befrielse

«Ifølge religiøs skikk og bruk er det første man gjør om morgenen i det hinduiske samfunn, å bade i en elv eller hjemme hvis det ikke er noen elv i nærheten. Folk tror at de dermed blir hellige. Deretter, før de ennå har spist, går de til nærmeste tempel og ofrer blomster og mat til den lokale guden. Noen vasker gudebildet og pynter det med rødt og gult pulver.

I nesten hvert eneste hjem er det et hjørne eller et rom hvor den guden familien setter høyest, blir tilbedt. Noen steder er Ganesha, elefantguden, populær. Folk ber til ham om hjelp til å ha hell med seg, for han er kjent for å være en som fjerner hindringer. Andre steder er det Krishna, Rama, Shiva, Durga eller en annen guddom som blir satt høyest.» — Tara C., Katmandu, Nepal.

1. a) Beskriv noen hinduiske skikker. b) Hva er noe av det som skiller en vesterlendings syn på livet fra en hindus syn?

HVA er hinduismen? En sterkt forenklet vestlig oppfatning går ut på at det er en religion hvis tilhengere ærer dyr, bader i Ganges og er inndelt i kaster. Er det alt? Svaret er: Nei, hinduismen er mye mer. Hinduismen er en helt annen måte å forstå livet på, en måte som står vestlige verdinormer fjernt. Folk i den vestlige verden er tilbøyelige til å betrakte livet som en kronologisk rekke av begivenheter i  historien. For hinduene er livet et uendelig kretsløp som menneskenes historie spiller liten rolle for.

2, 3. a) Hvorfor er det vanskelig å gi en definisjon av hinduismen? b) Hvordan forklarer en indisk forfatter hinduismen og polyteismen?

² Det er ikke lett å gi en definisjon av hinduismen, for den har ingen trosbekjennelse, ikke noe hierarki og ingen sentral autoritet. Den har imidlertid swamier (lærere) og guruer (åndelige veiledere). En historiebok som gir en vid definisjon av hinduismen, sier at den er «alle de trosoppfatninger og institusjoner som har oppstått fra og med den tid da deres eldste (og helligste) skrifter, vedaene, ble avfattet, og fram til nå». En annen bok sier: «Vi kan kanskje si at hinduisme er å holde seg til eller tilbe gudene Vishnu eller Shiva eller gudinnen Shakti eller deres inkarnasjoner, aspekter, ektefeller eller barn.» Dette omfatter tilbedelsen av Rama og Krishna (inkarnasjoner av Vishnu), Durga, Skanda og Ganesha (henholdsvis hustruen og sønnene til Shiva). Det sies at hinduismen har 330 millioner guder, og likevel hevdes det at hinduismen ikke er polyteistisk. Hvordan kan det ha seg?

³ Den indiske forfatteren A. Parthasarathy forklarer: «Hinduene er ikke polyteister. Hinduismen taler om én Gud . . . De forskjellige gudene og gudinnene i det hinduiske panteon representerer bare den ene, høyeste Guds krefter og funksjoner i den manifesterte verden.»

4. Hva omfatter betegnelsen «hinduisme»?

⁴ Hinduene omtaler ofte sin tro som sanatana dharma, som betyr evig lov eller orden. Hinduisme * er egentlig et vidt begrep som omfatter en rekke religioner og sekter (sampradayas) som har utviklet seg og florert i årtusener innenfor rammen av den gamle hinduiske mytologi. Den  hinduiske mytologi er så komplisert at et leksikon sier: «Indisk mytologi er et villnis av frodige vekster. Når du går inn i det, blir dagslyset borte for deg, og du mister all klar retningssans.» (New Larousse Encyclopedia of Mythology) I dette kapitlet skal vi ikke desto mindre redegjøre for noen trekk ved hinduismen og noe av det læren går ut på.

Hinduismens røtter i oldtiden

5. Hvor utbredt er hinduismen?

⁵ Hinduismen er kanskje ikke like utbredt som flere av de andre store religionene, men den hadde nesten 700 millioner tilhengere i 1990, og det svarer til én av åtte (13 prosent) av dem som bor på jorden. De fleste av dem befinner seg i India. Det er derfor logisk å spørre: Hvordan gikk det til at hinduismen ble konsentrert i India?

6, 7. a) Hvordan kom hinduismen til India, ifølge noen historikere? b) Hva går hinduenes overlevering om vannflommen ut på? c) Hva slags religion ble ifølge en arkeolog utøvd i Indus-dalen før arierne kom dit?

⁶ Noen historikere sier at hinduismens røtter strekker seg over 3500 år bakover i tiden. Under en innvandringsbølge trakk lyshudete, ariske folk fra nordvest inn i Indus-dalen, hovedsakelig i det nåværende Pakistan og India. Derfra spredte de seg til slettene omkring elven Ganges og tvers over India. Noen eksperter sier at innvandrernes religiøse oppfatninger var basert på gammel iransk og babylonsk lære. Ett trekk som går igjen i mange kulturer, og som også finnes i hinduismen, er en legende om en vannflom. — Se rammen på side 120.

⁷ Men hva slags form for religion ble utøvd i Indus-dalen før arierne kom? Arkeologen sir John Marshall taler om «’den store morgudinnen’, som av og til blir fremstilt som små, gravide kvinnefigurer, men i de fleste tilfelle som nakne kvinnefigurer med brede halskjeder og hodepynt.  . . . Deretter kommer ’den mannlige gud’, ’som straks kjennes igjen som en prototyp på den historiske Shiva’, som sitter med fotsålene mot hverandre (i yogastilling), med oppreist penis (som bringer tankene hen på linga-kultusen), omgitt av dyr (et bilde på Shivas tilnavn, ’herre over villdyrene’). Det finnes en mengde steiner som forestiller fallos og vulva, . . . som peker hen på linga-yoni-kultusen av Shiva og hans gemalinne». (World Religions—From Ancient History to the Present) Shiva blir den dag i dag æret som fruktbarhetsgud, og fallos eller linga er hans symbol. Han rir på oksen Nandi.

8, 9. a) Hvilken annen oppfatning har en lærd hindu? b) Hvilke anklager retter hinduer og «kristne» mot hverandre med hensyn til å vise visse gjenstander ære? c) Hva danner grunnlaget for hinduismens hellige skrifter?

⁸ Den hinduiske forskeren Swami Sankarananda er ikke enig i Marshalls forklaring. Han sier at de steinene som det blir vist ærbødighet for (noen av dem kalles Shivalinga), opprinnelig var symboler på «himmelens ild eller solen og solens ild, solstrålene». (The Rigvedic Culture of the Pre-Historic Indus) Han sier at «sexkultusen . . . ikke oppstod  som en religiøs kultus. Det har kommet senere. Det er en degenerering av det opprinnelige. Det er folket som bringer idealet, som er for høyt til at de kan fatte det, ned på sitt nivå». Som et motargument til vestlig kritikk av hinduismen sier han at ettersom de kristne ærer korset, et hedensk fallossymbol, er de «tilhengere av en sexkultus».

⁹ Med tiden ble trosoppfatningene, mytene og legendene i India samlet i skriftlig form, og de utgjør i dag hinduismens hellige skrifter. Selv om disse hellige verkene er svært omfattende, gjør de ikke noe forsøk på å gi en enhetlig fremstilling av den hinduiske lære.

Hinduismens hellige skrifter

10. Nevn noen av hinduismens eldste skrifter.

¹⁰ De eldste skriftene er vedaene, en samling bønner og hymner som er kjent som Rigveda, Samaveda, Yajurveda og Atharvaveda. De ble avfattet i løpet av flere hundre år og ble fullført omkring 900 f.Kr. Vedaene ble senere komplettert av andre skrifter, deriblant brahmanas og upanishadene.

11. a) Hva er forskjellen mellom brahmanas og upanishadene? b) Hvilke lærepunkter blir framholdt i upanishadene?

¹¹ Brahmanas angir hvordan rituelle handlinger og ofringer, både private og offentlige, skal foregå, og behandler utførlig deres dypere mening. De ble avfattet fra omkring 300 f.Kr. eller senere. Upanishadene (bokstavelig: «sitte ved siden av [en lærer]»), som også er kjent som Vedanta og ble skrevet omkring 600—300 f.Kr., er skrifter som forklarer grunnen til all tanke og handling, ifølge hinduisk filosofi. Læren om samsara (sjelevandring) og karma (den tro at de handlinger man har utført i et tidligere liv, er årsaken til ens nåværende stilling i livet) ble uttrykt i disse skriftene.

12. Hvem var Rama, og hvor finner vi beretningen om ham?

 ¹² En annen skriftsamling er puranaene — lange, allegoriske beretninger som inneholder mange hinduiske myter om guder, gudinner og helter. Denne store hinduiske boksamlingen omfatter også eposene Ramayana og Mahabharata. Det første eposet er beretningen om «Herren Rama . . . den herligste av alle skikkelser i hellig litteratur», ifølge A. Parthasarathy. Ramayana er et av hinduenes mest populære skrifter. Det skriver seg fra omkring det fjerde århundre før Kristus. Det er beretningen om helten Rama eller Ramachandra, som av hinduene blir betraktet som en mønstergyldig sønn, bror og ektemann. Han blir regnet som den sjuende avatara (inkarnasjon) av Vishnu, og navnet hans blir ofte brukt som en hilsen.

13, 14. a) Hva er Bhagavadgita, ifølge én kilde? b) Hva står Sruti og Smriti for, og hva er Manu Smriti?

¹³ Bhaktivedanta Swami Prabhupada, grunnleggeren av Hare Krishna-bevegelsen (International Society for Krishna Consciousness), sier at «Bhagavadgita [en del av Mahabharata] er den høyeste moralske veiledning. Veiledningen i Bhagavadgita utgjør den høyeste religion og den høyeste moral. . . . Den siste befaling i Gitaen er det siste ord som gjelder all moral og religion: Overgi deg til Kṛṣṇa [Krishna]». — Bhagavad-gītā as It Is.

¹⁴ Bhagavadgita (den himmelske sang), som noen betrakter som «perlen av Indias åndelige visdom», er en samtale på en slagmark «mellom Herren Śrī Kṛṣṇa [Krishna], den høyeste guddomsperson, og Arjuna, hans nære venn og tilhenger, som han lærer kunsten å realisere seg selv». Men Bhagavadgita er bare en del av hinduenes omfattende samling av hellige skrifter. Noen av dem (vedaene, brahmanas og upanishadene) kalles Sruti, «hørt», og blir derfor betraktet som direkte åpenbarte hellige skrifter.  Andre, deriblant eposene og puranaene, kalles Smriti, «husket», og er følgelig utarbeidet av menneskelige forfattere, selv om de skriver seg fra åpenbaring. Ett eksempel er Manu Smriti, som redegjør for hinduisk religiøs og sosial lovgivning i tillegg til at den forklarer grunnlaget for kastevesenet. Hva er noen av de trosoppfatningene som er utledet av disse hinduiske skriftene?

Lære og oppførsel — ahimsa og varna

15. a) Forklar hva ahimsa er, og hvordan jainaene praktiserer ahimsa. b) Hvordan betraktet Gandhi ahimsa? c) Hvordan skiller sikhene seg ut fra hinduene og jainaene?

¹⁵ I hinduismen som i andre religioner er det visse grunnleggende oppfatninger som påvirker folks tenkemåte og daglige oppførsel. Et nøkkelbegrep er ahimsa (sanskrit: ahinsa) eller ikkevold, som Mohandas Gandhi (1869—1948), kjent som Mahatma, ble så berømt for. (Se rammen på side 113.) På grunnlag av denne filosofien skal hinduene ikke drepe eller øve vold mot andre skapninger. Det er en av grunnene til at de nærer stor ærbødighet for visse dyr, for eksempel kuer, slanger og aper. De strengeste representantene for læren om ahimsa og respekten for livet er tilhengerne av jainismen (som ble grunnlagt i det sjette århundre før Kristus). De går barføtt og bruker til og med maske for at de ikke ved et uhell skal komme til å svelge et insekt. (Se rammen på side 104 og bildet på side 108.) Sikhene derimot er kjent for sin krigertradisjon. Singh, et vanlig etternavn blant dem, betyr løve. — Se rammen på sidene 100 og 101.

16. a) Hvordan ser de fleste hinduer på kastevesenet? b) Hva sa Gandhi om kastevesenet?

¹⁶ Et alminnelig kjent trekk ved hinduismen er varna eller kastevesenet, en inndeling av samfunnet i strengt atskilte klasser. (Se rammen på side 113.) Det er fremdeles  et strengt klasseskille i det hinduiske samfunn på grunn av dette systemet, selv om det blir forkastet av buddhistene og jainaene. Men akkurat som rasediskriminering fremdeles er utbredt både i USA og andre steder, ser det ut til at kastevesenet er dypt forankret i indisk tankegang. Det er på en måte en form for klassebevissthet, som vi også finner i mindre grad i det britiske samfunn og i andre land. (Jakob 2: 1—9) I India blir folk derfor født inn i et strengt kastesystem, og det finnes omtrent ingen mulighet til å komme ut av det. Vanlige hinduer prøver heller ikke å komme ut av det. De betrakter det at de er født inn i en bestemt kaste, som sin forutbestemte og uunngåelige skjebne og tror at det er et resultat av deres handlinger i et tidligere liv, karma. Men hvor skriver kastevesenet seg fra? Enda en gang må vi vende oss til hinduisk mytologi.

17, 18. Hvordan fikk kastevesenet sin begynnelse, ifølge hinduisk mytologi?

¹⁷ Ifølge hinduisk mytologi fantes det opprinnelig fire hovedkaster som hadde oppstått av kroppsdelene til Purusha, menneskehetens opprinnelige farsskikkelse. I en av hymnene i Rigveda står det:

«Da de delte Purusha, hvor mange ble delenes tall?

 Hvilket navn fikk hans munn og hans armer, hans lår og føtter?

Prestene var hans munn, krigerne var hans sterke armer,

hans lår ble til kjøpmennene, av føttene skaptes arbeidernes slekt.» — Verdens store religioner, redigert av H. Ludin Jansen.

¹⁸ Prestekasten, brahmanene, den høyeste kasten, kom altså angivelig fra Purushas munn, den øverste delen av kroppen. Lederklassen eller krigerklassen (kshatriyaene eller rajanyaene) kom fra armene hans. Kjøpmannsklassen eller bondeklassen, vaishyaene, kom fra lårene hans. En lavere kaste, shudraene eller arbeiderklassen, kom fra den laveste delen av kroppen hans, føttene.

19. Hvilke andre kaster kom til senere?

¹⁹ I århundrenes løp oppstod det enda lavere kaster, de kasteløse og de «uberørbare». Mahatma Gandhi brukte en vennligere betegnelse, harijanene, «personer som tilhører guden Vishnu». Selv om det siden 1948 har vært forbudt i India å betrakte noen som «uberørbare», frister disse menneskene fremdeles en kummerlig tilværelse.

20. Nevn noen trekk ved kastevesenet.

²⁰ Med tiden oppstod det så mange kaster at det fantes en kaste for nær sagt ethvert yrke og håndverk i det indiske samfunn. Dette gamle kastevesenet, som holder alle på sin plass på samfunnsstigen, er i virkeligheten også rasebetont og «omfatter forskjellige rasetyper som varierer fra dem som er kjent som [de lyshudete] arierne, til [de mørkhudete] pre-dravidiske folkegruppene». «Varna» eller «kaste» betyr «farge». «De første tre kastene var ariere, de lyseste menneskene. Den fjerde kasten, som bestod av den mørkhudete urbefolkningen, var ikke-arisk.» (Myths and Legends Series—India av Donald A. Mackenzie) Det er en kjensgjerning at kastevesenet, som blir understøttet av den  religiøse læren om karma, har skylden for at millioner av indere lever i vedvarende fattigdom og under de mest urettferdige forhold.

Tilværelsens håpløse kretsløp

21. Hvilken innvirkning har karma på et menneskes skjebne, ifølge Garuda Purana?

²¹ En grunnleggende lære som påvirker hinduisk etikk og atferd, et av hovedbegrepene i hinduismen, er nettopp læren om karma. Grunntanken er at enhver handling har sine positive eller negative følger; karma bestemmer hva slags tilværelse sjelen skal bli gjenfødt eller reinkarnert til hver gang. Som det blir forklart i Garuda Purana:

«Et menneske skaper sin egen skjebne, og allerede på fosterstadiet er det under innflytelse av de krefter som det har utløst ved sine handlinger i et tidligere liv. Selv om et menneske skjuler seg i en fjellfestning eller driver omkring midt ute på havet, om det søker tilflukt på sin mors fang eller holdes høyt opp over hennes hode, kan det aldri flykte fra konsekvensene av sine egne handlinger i et tidligere liv. . . . Et menneskes lodd kan ikke endres.» — Verdens store religioner, redigert av H. Ludin Jansen.

Garuda Purana sier videre:

«Kunnskap som et menneske har tilegnet seg i sin tidligere fødsel, rikdom som det har gitt bort i veldedighet i sin tidligere tilværelse, og gjerninger som det har gjort i en tidligere inkarnasjon, går foran dets sjel der den oppholder seg.»

22. a) Hvilken forskjell er det mellom det hinduene tror skjer med sjelen når et menneske dør, og det kristenhetens tilhengere tror? b) Hva lærer Bibelen om sjelen?

²² Hvilket grunnlag hviler denne troen på? Læren om en udødelig sjel er vesentlig for læren om karma, og det er karma som gjør at hinduenes syn på sjelen skiller seg ut fra  kristenhetens. Hinduene tror at hver personlig sjel, jiva eller pran, * passerer gjennom mange reinkarnasjoner og muligens også «helvete». Den må strebe etter å bli forent med den «høyeste virkelighet», som også kalles brahman eller brahm (og som ikke må forveksles med den hinduiske guden Brahma). De valgmuligheter sjelen har ifølge kristenhetens lære, er derimot å komme til himmelen, helvete, skjærsilden eller limbus, avhengig av personens religiøse overbevisning. — Forkynneren 9: 5, 6, 10; Salme 146: 4.

23. Hvordan virker læren om karma på hinduenes syn på livet? (Jevnfør Galaterne 6: 7—10.)

²³ Som følge av læren om karma er hinduene tilbøyelige til å være fatalistiske. De tror at et menneskes nåværende status og stilling er et resultat av en tidligere tilværelse og derfor er fortjent, enten den er god eller dårlig. Hinduen kan prøve å bygge opp en større fortjenstfullhet, så hans neste tilværelse blir bedre. Han er derfor villigere til å akseptere sin lodd i livet enn et menneske i den vestlige verden. Hinduen oppfatter det hele som utslag av loven om årsak og virkning i forhold til hans tidligere tilværelse. Prinsippet er at man høster det man har sådd i et formentlig tidligere liv. Alt dette er naturligvis basert på den forutsetning at mennesket har en udødelig sjel som går over til et annet liv, det være seg som et menneske, som et dyr eller som en plante.

24. Hva er moksha, og hvordan mener hinduene at man oppnår det?

²⁴ Hva er så det endelige mål for hinduen? Det er å  oppnå moksha, som betyr befrielse eller frigjøring fra det knugende kretsløp av gjenfødelser og forskjellige tilværelser. Det er å unnslippe fra en legemlig tilværelse, ikke for legemet, men for «sjelen». «Ettersom moksha, frigjøring fra den lange rekken av inkarnasjoner, er målet for enhver hindu, er egentlig hans død den største begivenheten i hans liv,» sier én kommentator. Man kan oppnå moksha ved å følge de forskjellige margaer eller veier. (Se rammen på side 110.) Det er tydelig at mye i denne læren er basert på den gamle babylonske forestillingen om sjelens udødelighet.

25. Hva er forskjellen mellom hinduenes og Bibelens syn på livet?

²⁵ Ifølge Bibelen er imidlertid denne forakten og ringeakten for det materielle liv stikk i strid med det som var Jehova Guds opprinnelige hensikt med menneskeheten. Da Jehova skapte det første menneskepar, var det hans mening at de skulle glede seg over livet her på jorden. Den bibelske beretning sier:

«Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: ’Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!’ . . . Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt.» (1. Mosebok 1: 27—31)

Ifølge Bibelens profetier står vi like overfor en tid da det skal herske fred og rettferdighet på jorden, en tid da hver familie vil ha et skikkelig sted å bo, og da menneskenes evige lodd vil være fullkommen helse og et fullkomment liv. — Jesaja 65: 17—25; 2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 21: 1—4.

26. Hvilket spørsmål trenger nå å bli besvart?

 ²⁶ Det neste spørsmålet som vil bli besvart, er: Hvilke guder må en hindu behage for å oppnå god karma?

Hinduenes gudeverden

27, 28. a) Hvilke guder utgjør den hinduiske Trimurti? b) Hvem er deres hustruer eller gemalinner? c) Nevn noen andre hinduiske guder og gudinner.

²⁷ Selv om hinduismen har mange millioner guder, har de forskjellige sektene innen hinduismen visse guder som de foretrekker, og som i praksis kommer i forgrunnen hos dem. Tre av de mest fremtredende gudene finner vi i det hinduene kaller Trimurti, deres treenighet eller triade av guder. — Andre hinduiske guder er omtalt i rammen på sidene 116 og 117.

²⁸ Triaden består av Brahma, skaperen, Vishnu, opprettholderen, og Shiva, ødeleggeren. Hver av dem har minst én hustru eller gemalinne. Brahma er gift med Sarasvati, lærdommens gudinne. Vishnus hustru er Lakshmi. Shivas første hustru var Sati, som begikk selvmord. Hun var den første kvinne som besteg offerbålet, og hun ble dermed den første suttee, en kvinne som lar seg brenne levende. Tusener av hinduiske enker har i århundrenes løp fulgt dette eksemplet fra mytologien og ofret seg selv på sin  manns likbål. Denne skikken er nå forbudt. Shiva har også en annen hustru, som er kjent under en rekke navn og titler. Som en vennlig og god gudinne heter hun Parvati og Uma og dessuten Gauri, den gylne. Som Durga eller Kali er hun vill og blodtørstig.

29. Hvordan ser hinduene på Brahma? (Jevnfør Apostlenes gjerninger 17: 22—31.)

²⁹ Selv om Brahma har en sentral rolle i hinduisk mytologi, har han ikke noen fremtredende plass i tilbedelsen hos den vanlige hindu. Han blir kalt Brahma, skaperen, men det er likevel bare noen svært få templer som er viet til ham. Ifølge hinduisk mytologi er det imidlertid en  høyeste væren eller et høyeste opphav eller vesen — brahman eller brahm, som benevnes med den hellige stavelsen OM eller AUM — som har skapt det materielle univers. Alle de tre medlemmene av triaden blir regnet som en del av denne «væren», og alle andre guder blir betraktet som forskjellige manifestasjoner. Den guden som så blir tilbedt som den høyeste, blir ansett for å være altomfattende. Så selv om hinduene åpent ærer millioner av guder, anerkjenner de fleste bare én sann Gud, som kan anta mange skikkelser: som menn, kvinner eller dyr. Lærde hinduer er derfor snare til å gjøre oppmerksom på at hinduismen i virkeligheten er monoteistisk, ikke polyteistisk. Senere vedisk tenkning avviser imidlertid tanken om et høyeste vesen og erstatter den med et upersonlig guddommelig prinsipp eller en upersonlig guddommelig virkelighet.

30. Nevn noen av Vishnus avataraer.

³⁰ Vishnu, en godgjørende solgud og kosmisk gud, er den sentrale guddom for tilhengerne av vishnuismen. Han framstår i ti avataraer eller inkarnasjoner, deriblant Rama, Krishna og Buddha. * En annen avatara er Vishnu Narayana, «som blir fremstilt i menneskeskikkelse sovende på den sammenkveilede slangen Shesha eller Ananta og flytende på de kosmiske vann med sin hustru, gudinnen Lakshmi, sittende ved hans føtter, mens guden Brahma stiger opp av en lotusblomst som vokser ut av Vishnus navle». — The Encyclopedia of World Faiths.

31. Hva slags gud er Shiva?

 ³¹ Shiva, som også ofte blir kalt Mahesha (den høyeste herre) og Mahadeva (den store Gud), er hinduismens nest høyeste gud, og tilbedelsen av ham blir kalt shivaisme. Han blir omtalt som «den store asket, mesteryogien som sitter i dyp meditasjon i Himalayas skråninger med kroppen oversmurt med aske og med sammenfiltret hår». Han er også kjent «for sitt erotiske preg, som den som gir fruktbarhet, og som skapningens høyeste herre, Mahadeva». (The Encyclopedia of World Faiths) Shiva blir dyrket ved hjelp av linga, en fremstilling av fallos. — Se fotografiene på side 99.

32. a) I hvilke skikkelser opptrer gudinnen Kali? b) Hvilket ord er blitt opptatt i det engelske språk som følge av tilbedelsen av henne?

 ³² I likhet med mange andre verdensreligioner har hinduismen en høyeste gudinne, som kan være både tiltalende og skremmende. I sin mer tiltalende form er hun kjent som Parvati eller Uma. Hennes mer skremmende trekk kommer til uttrykk hos Durga eller Kali, en blodtørstig gudinne som liker blodige offer. Som morgudinnen, Kali Ma (den svarte moder jord), er hun shakti-sektens viktigste guddom. Hun blir fremstilt naken til hoftene og bærer smykker av lik, slanger og hodeskaller. Før i tiden ble mennesker kvalt og ofret til henne av troende som ble kalt thugi. Ordet «thug» ble senere opptatt i det engelske språk som betegnelse på en brutal banditt.

Hinduismen og elven Ganges

33. Hvorfor er Ganges hellig for hinduene?

³³ Vi kan ikke snakke om hinduismens gudeverden uten å nevne dens helligste elv — Ganges. En stor del av den hinduiske mytologi er direkte knyttet til Ganges eller Ganga Ma (moder Ganga), som fromme hinduer kaller den. (Se kartet på side 123.) De framsier en bønn som inneholder 108 forskjellige navn på elven. Hvorfor blir Ganges vist så stor ære av oppriktige hinduer? Fordi den har nær tilknytning til deres daglige kamp for tilværelsen og til deres gamle mytologi. De tror at den før befant seg i himmelen som Melkeveien. Hvordan gikk det så til at den ble en elv?

34. Hvordan forklarer én hinduisk myte hvordan elven Ganges ble til?

³⁴ De fleste hinduene forklarer det i store trekk på denne måten: Maharajah Sagara hadde 60 000 sønner, som ble drept med ild av Kapila, en manifestasjon av Vishnu.  Sjelene deres ble dømt til helvete, hvis da ikke gudinnen Ganga ville komme ned fra himmelen og rense dem og frigjøre dem fra forbannelsen. Bhagirathi, Sagaras oldebarn, gikk i forbønn for dem hos Brahma, så den hellige Ganga fikk lov til å komme ned til jorden. Én beretning forteller videre: «Ganga svarte: ’Jeg er en så stri strøm at jeg ville ryste jordens grunnvoller.’ Etter at [Bhagiratha] hadde gjort bot i 1000 år, gikk han derfor til guden Shiva, den største av alle asketer, og overtalte ham til å stille seg høyt over jorden blant Himalayas stein og is. Shiva hadde håret sammenfiltret i en knute på hodet, og han lot Ganga tordne ned fra himmelen i sitt hår, som tok av for den rystelsen som truet jorden. Ganga sivet så ut på jorden og strømmet ned fra fjellene og tvers over slettene og brakte vann og følgelig liv til den tørre jorden.» — From the Ocean to the Sky av sir Edmund Hillary.

35. Hvordan forklarer Vishnus tilhengere elvens tilblivelse?

³⁵ Vishnus tilhengere har en litt annen forklaring på hvordan Ganges ble til. Deres versjon lyder slik, ifølge en gammel tekst, Vishnu Purana:

«Herfra [fra Vishnus hellige sete] utgår elven Ganges, som fjerner alle synder . . . Den kommer fra neglen på Vishnus venstre stortå.»

Eller som Vishnus tilhengere sier på sanskrit: «Visnu-padabja-sambhuta», som betyr «født av Vishnus lotuslignende fot».

36. Hva tror hinduene at Ganges’ vann kan utrette?

³⁶ Hinduene tror at Ganges har makt til å frigjøre, rense, lutre og helbrede de troende. Vishnu Purana sier:

«De hellige, som blir renset ved å bade i vannet i denne elven, og hvis sinn er hengitt til Kesava [Vishnu], oppnår endelig frigjøring. Dag etter dag renser den hellige elven alle skapninger som hører om den, begjærer den, ser den,  rører ved den, bader i den eller lovpriser den. Og de som bor . . . langt . . . fra den og utbryter ’Ganga og Ganga’, blir befridd for de synder som de har begått i løpet av de tre forrige tilværelsene.»

Brahmandapurana sier:

«De som i fromhet bader én gang i Gangas rene strømmer, vil få sine stammer beskyttet av henne mot hundretusenvis av farer. Onde ting som har hopet seg opp gjennom generasjoner, blir gjort til intet. Ved bare å bade i Ganga blir man øyeblikkelig renset.»

37, 38. Hvorfor strømmer millioner av hinduer til Ganges?

³⁷ Inderne strømmer til elven for å utøve puja eller tilbedelse ved å ofre blomster, messe fram bønner og få en prest til å sette en tilaka, et merke av rødt eller gult fargestoff, på pannen deres. Så vasser de ut i vannet for å bade. Mange drikker også av vannet, trass i at det er sterkt forurenset av kloakk, kjemikalier og lik. Men Ganges blir tillagt så stor åndelig betydning at det er millioner av inderes høyeste ønske å få bade i hvert fall én gang i denne ’hellige elven’, enten den nå er forurenset eller ikke.

³⁸ Andre kommer til elvebredden med likene av sine avdøde kjære for at de skal bli brent på likbål der, og så strør de asken ut over elven. De tror at dette sikrer den dødes sjel evige velsignelser. De som er for fattige til å betale for likbrenning, skyver bare det innsvøpte liket ut på elven, hvor det blir angrepet av åtselfugler eller simpelthen går i oppløsning. Dermed oppstår spørsmålet: Hva lærer hinduismen om livet etter døden, i tillegg til det vi allerede har vært inne på?

Hinduismen og sjelen

39, 40. Hva sier én hinduisk kommentator om sjelen?

³⁹ «På samme måte som sjelen i dette legeme går gjennom  barndom og ungdom og alderdom, går den ved døden til andre legemer.» — Det står skrevet, «Utdrag av Bhagavadgita», kapittel 2, tekst 13.

⁴⁰ En hinduisk kommentar til denne teksten sier: «Ettersom hvert eneste levende vesen er en individuell sjel, blir dens kropp til enhver tid forandret, og den manifesterer seg noen ganger som et barn, noen ganger som en ungdom og noen ganger som en gammel mann — selv om den samme åndesjel er der og ikke gjennomgår noen forandring. Denne individuelle sjel forandrer til slutt selve kroppen, idet den vandrer fra den ene til den andre, og ettersom den helt sikkert vil få et annet legeme i den neste fødsel — enten materielt eller åndelig — hadde Arjuna ingen grunn til å klage på grunn av døden.»

41. Hvilket viktig spørsmål med hensyn til sjelen må klarlegges?

⁴¹ Legg merke til at kommentaren sier at «hvert eneste levende vesen er en individuell sjel». Det stemmer overens med det Bibelen sier i 1. Mosebok 2: 7 (EN):

«Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket ble til en levende sjel.» — Se også 1. Korinter 15: 45.

Men her må et viktig spørsmål klarlegges: Er mennesket med alle sine funksjoner og evner en levende sjel, eller har det en sjel som er atskilt fra kroppens funksjoner? Er mennesket en sjel, eller har det en sjel? Det følgende sitatet klargjør den hinduiske oppfatning.

42. Hvilke motstridende syn har hinduismen og Bibelen på sjelen?

⁴² Kapittel 2, tekstene 17 og 18 i Bhagavadgita sier:

«Vit at det, som har utbredt hele altet, er uforgjengelig; ingen er istand til å tilintetgjøre dette uforgjengelige. Forgjengelige er disse legemer som huser den evige, uforgjengelige, uendelige sjel.» — Det står skrevet.

 Denne teksten blir forklart på denne måten:

«Hvert eneste legeme huser en individuell sjel, og symptomet på sjelens nærvær blir oppfattet som individuell bevissthet.»

Bibelen sier altså at mennesket er en sjel, mens hinduene lærer at det har en sjel. Og her er det en himmelvid forskjell som har stor innvirkning på de læresetninger som er basert på disse synspunktene. — 3. Mosebok 24: 17, 18, NW.

43. a) Hvor kommer læren om sjelens udødelighet fra? b) Hva har troen på denne læren ført til?

⁴³ Læren om sjelens udødelighet kan spores tilbake til det gamle Babylon. Den danner grunnlaget for alle de oppfatninger om et ’liv etter døden’ som gjør seg gjeldende i så mange religioner — reinkarnasjon, himmel, helvete, skjærsild, limbus og så videre. For hinduen er himmelen og helvete bare mellomstasjoner for sjelen før neste reinkarnasjon. Hinduenes oppfatning av helvete er for øvrig av spesiell interesse.

Hinduenes lære om helvete

44. Hvordan vet vi at hinduismen lærer at det finnes et helvete der de døde er ved bevissthet og blir pint?

⁴⁴ Bhagavadgita sier:

«Familieødeleggernes synder . . . setter . . . de evige familielovene tilside, og når dette skjer er oppholdet i helvete uunngåelig.» — Kapittel 1, tekstene 43, 44, til norsk ved Jens Braarvig.

En kommentar sier: «De som er svært syndige i sitt jordiske liv, må gjennomgå forskjellige former for straff på helvetesaktige planeter.» Sammenlignet med kristenhetens evige pine er det imidlertid en nyanseforskjell: «Denne straff . . . er ikke evig.» Hvordan er så egentlig hinduenes helvete?

45. Hvordan blir pinen i det hinduiske helvete utmalt?

 ⁴⁵ Det følgende er en beskrivelse av en synders skjebne, hentet fra Markandeya Purana:

«Deretter binder utsendingene fra Yama [de dødes gud] ham hurtig med fryktelige løkker og sleper ham mot sør, skjelvende under slaget fra kjeppen. Så blir han under fryktelige, illevarslende rop slept av Yamas utsendinger gjennom ugjestmilde trakter med [planten] kusa, torner, maurtuer, nåler og steiner, noen steder med glødende flammer, fulle av fallgruver, under solens sviende hete og dens brennende stråler. Slept av sted av de forferdelige utsendingene og spist av hundrevis av sjakaler kommer synderen til Yamas hus gjennom en fryktelig gang. . . .

Når hans legeme blir brent, får han en sterk, brennende fornemmelse; og når hans legeme blir slått eller skåret i, føler han stor smerte.

Når hans legeme på denne måten blir ødelagt, lider han som skapning, trass i at han går over i et annet legeme, evig elendighet på grunn av sine egne negative handlinger. . . .

For å få sine synder vasket bort blir han så ført til et annet slikt helvete. Etter å ha vært igjennom alle helveter går synderen inn i et dyrs liv. Etter å ha levd markers, insekters, fluers, rovdyrs, myggs, elefanters, trærs, hesters og kuers liv og en rekke andre syndige og miserable liv kommer han til menneskeslekten, hvor han blir født som en person med pukkelrygg, som en stygg person, som en dverg eller som en Chandala Pukkasa.»

46, 47. Hva sier Bibelen om de dødes tilstand, og hvilke slutninger kan vi trekke?

⁴⁶ Sammenlign dette med det Bibelen sier om de dødes tilstand:

«De levende vet at de skal dø, men de døde vet slett ingen ting. De får ikke lenger noen lønn, for minnet om  dem er glemt. Deres kjærlighet, hat og misunnelse er det slutt med for lenge siden. . . . Alt du kan gjøre med din hånd, skal du gjøre etter beste evne. For i dødsriket, som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.» — Forkynneren 9: 5, 6, 10.

⁴⁷ Hvis det er slik som Bibelen sier, at mennesket ikke har en sjel, men er en sjel, er det ikke noen tilværelse etter døden. Det er ingen bevissthet, ingen lykksalighet og ingen lidelse. Alle de ulogiske komplikasjonene ved det «hinsidige» forsvinner. *

Hinduismens rival

48, 49. a) Repeter noe av det hinduismen går ut på. b) Hvorfor har noen satt spørsmålstegn ved hinduismens verdi? c) Hvilken mann stod fram og stilte seg tvilende til hinduismens verdi?

⁴⁸ Denne nødvendigvis korte oversikten over hinduismen har vist at dette er en polyteistisk religion basert på monoteisme — troen på brahman, den høyeste væren eller det høyeste opphav eller vesen, representert ved stavelsene OM eller AUM, og med mange fasetter eller manifestasjoner. Det er også en religion som lærer toleranse og oppfordrer folk til å være snille mot dyr.

⁴⁹ På den annen side har visse elementer ved hinduismen, for eksempel læren om karma og den urettferdighet kastevesenet har ført med seg, foruten billeddyrkelsen og de motstridende mytene fått enkelte tenkende mennesker til å sette spørsmålstegn ved verdien av en slik tro. En av dem ble født i det nordøstlige India omkring år 560 f.Kr. Det var Siddhartha Gautama. Han grunnla en ny trosretning. Den hadde ikke særlig fremgang i India, men vant mange tilhengere andre steder, som vi skal se i det neste kapitlet. Denne nye troen var buddhismen.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

 [Ramme/bilder på sidene 100 og 101]

Sikhismen — en reformreligion

Sikhismen, som har tre sverd og en sirkel som symbol, har over 17 millioner tilhengere. De fleste av dem bor i Punjab. Sikhenes gylne tempel ligger i Amritsar, sikhenes hellige by, omgitt av en kunstig innsjø. Mennene er lett kjennelige på sine blå, hvite eller svarte turbaner. Religionen krever at de skal gå med en slik turban og la håret vokse langt.

Ordet sikh (hindi) betyr «disippel». Sikhene er disipler av sin grunnlegger, Guru Nanak, og følger læren til de ti guruer (Nanak og hans ni etterfølgere). Deres skrifter er samlet i sikhenes hellige bok, Guru Granth Sahib. Sikh-religionen fikk sin begynnelse tidlig i det 16. århundre, da Guru Nanak ønsket å danne en samlingsreligion ved hjelp av det beste fra hinduismen og islam.

Nanaks lære kan sammenfattes i én setning: «Det finnes bare én Gud, og Han er vår Far; derfor må vi alle være brødre.» Sikhene tror i likhet med muslimene på én Gud og forbyr bruken av gudebilder. (Salme 115: 4—9; Matteus 23: 8, 9) De tror på en udødelig sjel, reinkarnasjon og karma og holder seg følgelig til hinduisk tradisjon på disse punktene. Et sikh-tempel kalles gurdwara. — Jevnfør Salme 103: 12, 13; Apostlenes gjerninger 24: 15.

Et av Guru Nanaks store bud var: «Husk alltid på Gud, gjenta hans navn.» Gud blir omtalt som «Den sanne», men det blir ikke oppgitt noe navn på ham. (Se Salme 83: 17—19, NW.) Et annet  bud var: «Del det du tjener, med den som er mindre heldig stilt.» I samsvar med dette har hvert eneste sikh-tempel et langar, et gratiskjøkken hvor alle slags mennesker kan komme og spise. Det finnes også værelser hvor reisende kan overnatte gratis. — Jakob 2: 14—17.

Den siste guru, Govind Singh (1666—1708), stiftet et brorskap av sikher som kalles khalsa. Brorskapets medlemmer bærer de fem k’er: kesh, uklipt hår, et tegn på åndelighet; kangha, kam i håret, et tegn på orden og disiplin; kirpan, sverd, et tegn på verdighet, mot og selvoppofrelse; kara, stålarmbånd, et tegn på enhet med Gud; kacha, spesielle shorts som underbukser, et tegn på beskjedenhet og moralsk selvbeherskelse. — The Encyclopedia of World Faiths, side 269.

[Bilde]

Sikhenes gylne tempel i Amritsar i Punjab i India

[Bilder]

En blå turban betegner et sinn som er like åpent som himmelen, uten plass for fordommer

En hvit turban betegner at man er et fromt menneske som lever et eksemplarisk liv

En svart turban er en påminnelse om britenes forfølgelse av sikhene i 1919

Andre farger gjenspeiler personlig smak

[Bilde]

Seremoni hvor sikh-prest forteller de hellige våpens historie

 [Ramme/bilder på side 104]

Jainismen — selvfornektelse og ikkevold

Denne religionen, som bruker den gamle indiske svastikaen (hakekorset) som symbol, ble grunnlagt i det sjette århundre før Kristus av den velstående indiske fyrsten Nataputta Vardhamana, bedre kjent som Vardhamana Mahavira (en tittel som betyr «stor mann» eller «stor helt»). Han gikk inn for et liv i selvfornektelse og askese. I sin søken etter kunnskap drog han naken av sted «gjennom landsbyene og på slettene i det sentrale India for å finne frigjøring fra fødselens, dødens og gjenfødelsens kretsløp». (Man’s Religions av John B. Noss) Han trodde at sjelens frelse bare kunne oppnås ved ekstrem selvfornektelse og selvtukt og en streng anvendelse av ahimsa, ikkevold, overfor alle skapninger. Han gikk så langt i sitt syn på ahimsa at han bar på en myk kost som han brukte til forsiktig å feie vekk eventuelle insekter som krysset hans vei. Hans respekt for livet skulle også bidra til å beskytte hans egen sjels renhet og integritet.

I et forsøk på å forbedre sin karma lever hans tilhengere i dag et tilsvarende liv i selvfornektelse og viser respekt for alle andre skapninger. Dette er enda et eksempel på hvor sterkt troen på menneskesjelens udødelighet har preget folks liv.

Denne troen har i dag knapt fire millioner tilhengere. De fleste befinner seg i og omkring Bombay og i Gujarat-området i India.

[Bilde]

Jain som tilber ved foten av den 17 meter høye statuen av den hellige Gomateswara i Karnataka i India

 [Ramme/bilder på sidene 106 og 107]

Noen hinduiske begreper

ahimsa (sanskrit: ahinsa) — ikkevold; man må ikke skade eller drepe noe som helst. Grunnlaget for at hinduene er vegetarianere og har stor respekt for dyr

ashram — en helligdom eller et sted hvor en guru (en åndelig veileder) underviser

atman — ånd; forbundet med det som er udødelig. Ofte feilaktig oversatt med «sjel». Se jiva

avatara — en manifestasjon eller inkarnasjon av en hinduisk guddom

bhakti — hengivenhet overfor en guddom som fører til frelse

bindi — et rødt merke som gifte kvinner har i pannen

brahman — det høyeste, prestelige trinn i kastevesenet; også den absolutte virkelighet. Se side 116

dharma — alle tings endelige lov; det som avgjør om handlinger er rette eller gale

ghat — trapp eller plattform ved en elv

guru — lærer eller åndelig veileder

harijan — medlem av de «uberørbares» kaste; betyr «Guds folk», et navn som Mahatma Gandhi gav dem som et uttrykk for medfølelse

japa — tilbedelse av Gud ved å gjenta et av navnene hans; man holder regnskap ved hjelp av en mala, en bønnekrans med 108 perler

jiva (eller pran, prani) — den enkeltes sjel eller vesen

karma — det prinsipp at enhver handling har positive eller negative følger for sjelens neste liv

kshatriya — adels-, hersker- og krigerkasten; andre trinn i kastesystemet

mahant — hellig mann eller lærer

mahatma — hellig mann, fra maha, høy eller stor, og atman, ånd

mantra — en hellig formel som man mener har magisk kraft; brukes når noen blir opptatt i en sekt, og gjentas i bønner og besvergelser

maya — verden som en illusjon

moksha eller mukti — frigjøring fra gjenfødelsens kretsløp; det siste mål for sjelens reise. Også kjent som nirvana, den enkeltes forening med det høyeste vesen, brahman

OM, AUM — en stavelse som blir brukt ved meditasjon, og som symboliserer brahman; lyden regnes for å være den mystiske vibrasjon; brukes som et hellig mantra

paramatman — verdensånden, den universelle atman, eller brahman

puja — tilbedelse

sadhu — en hellig mann; en asket eller yogi

samsara — en evig, uforgjengelig sjels vandring

 shakti — den kvinnelige kraft eller en guds hustru; særlig om Shivas gemalinne

sraddha — viktige riter som blir utført for å hedre forfedre og hjelpe de dødes sjeler til å oppnå moksha

sudra — arbeider; den laveste av de fire hovedkastene

swami — lærer eller høyere åndelig veileder

tilaka — et merke i pannen som symboliserer at vedkommende husker på Herren i alt det han gjør

Trimurti — hinduisk triade som består av Brahma, Vishnu og Shiva

upanishadene — gamle hellige, poetiske skrifter. Også kjent som Vedanta, vedaenes ende

vaishya — kjøpmennenes og bøndenes klasse; den tredje gruppen i kastesystemet

vedaene — hinduismens eldste hellige poetiske skrifter

yoga — fra rotordet yuj, som betyr å forene eller samle under et åk; innebærer den enkeltes forening med den universelle, guddommelige væren. Populært kjent som en meditasjonsteknikk som krever visse kroppsstillinger og åndedrettskontroll. Hinduismen anerkjenner minst fire veier eller hovedformer for yoga. Se side 110

[Bilder]

Fra venstre: hinduisk mahant; sadhu i meditasjonsstilling; guru fra Nepal

 [Ramme på side 110]

Fire veier til moksha

Ifølge hinduisk tro er det minst fire veier til moksha, sjelens befrielse. Disse veiene er kjent som yogaer eller margaer.

1. Karma-yoga — «Handlingens vei, karma-yoga, handlingens disiplin. Karma-marga går i store trekk ut på at man overholder sin dharma i samsvar med sin stilling i livet. Visse plikter er pålagt alle mennesker, for eksempel ahimsa og avholdenhet fra alkohol og kjøtt, men den enkeltes spesielle dharma avhenger av vedkommendes kaste og stadium i livet.» — Great Asian Religions.

Denne karma krever at skillet mellom kastene blir strengt overholdt. Kasten holdes ren ved at man verken gifter seg med eller spiser sammen med noen som tilhører en annen kaste. Hvilken kaste man tilhører, ble bestemt av ens karma i en tidligere tilværelse. Det blir derfor ikke betraktet som noe urettferdig, men som en arv fra en tidligere inkarnasjon. Ifølge hinduisk filosofi er ikke alle mennesker like. De er delt i grupper etter kaste og kjønn og i virkeligheten også etter hudfarge. Som oftest er det slik at jo lysere hudfarge de har, jo høyere er kasten de tilhører.

2. Jnana-yoga — «Kunnskapens vei, jnana-yoga, kunnskapens disiplin. I motsetning til handlingens vei, karma-marga, med dens foreskrevne plikter for enhver situasjon i livet, er jnana-marga en filosofisk og psykologisk vei til erkjennelse av selvet og universet. Å være, ikke å gjøre, er nøkkelen til jnana-marga. [Uthevet av oss] Det viktigste er at denne veien gjør det mulig for utøverne å oppnå moksha i dette liv.» (Great Asian Religions) Denne vei innebærer at utøveren driver innadskuende yoga, trekker seg tilbake fra verden og lever et asketisk liv. Den er et uttrykk for selvbeherskelse og selvfornektelse.

3. Bhakti-yoga — «Den mest populære form i hindutradisjonen i dag. Dette er hengivenhetens vei, bhakti-marga. I motsetning til karma-marga . . . er denne vei lettere, mer umiddelbar, og kan følges av alle, uansett kaste, kjønn eller alder. . . . [Den] gir menneskelige følelser og ønsker fritt spillerom i stedet for å undertrykke dem under yogisk askese . . . [Den] består utelukkende i hengivenhet overfor guddommene.» Og ifølge tradisjonen er det 330 millioner guder å ære. Denne tradisjonen sier at å kjenne er å elske. Ja, bhakti betyr «følelsesmessig tilknytning til den guden man har valgt». — Great Asian Religions.

4. Raja-yoga — En metode med «spesielle kroppsstillinger, særegen pusteteknikk og en rytmisk gjentagelse av de rette tankeformler». (Man’s Religions) Metoden har åtte trinn.

 [Ramme/bilde på side 113]

Mahatma Gandhi og kastevesenet

«Ikkevold er min første trosartikkel. Det er også den siste artikkel i min trosbekjennelse.» — Mahatma Gandhi, 23. mars 1922.

Mahatma Gandhi, som ble berømt for sin ikkevoldslinje i sin kamp for Indias uavhengighet av britene (som ble oppnådd i 1947), kjempet også for å bedre millioner av hinduers lodd i livet. Den indiske professoren M. P. Rege forklarer: «Han forkynte ahimsa (ikkevold) som den grunnleggende moralske verdi, som han utla som omtanke for hvert eneste menneskes verdighet og ve og vel. Han fornektet de hinduiske skrifter som autoritet når deres lære var i strid med ahimsa, kjempet tappert for å få utryddet uberørbarhet og det hierarkiske kastevesenet og gikk inn for kvinnenes likestilling på alle livets områder.»

Hvordan så Gandhi på de «uberørbares» stilling? I et brev til Jawaharlal Nehru datert 2. mai 1933 skrev han: «Harijan-bevegelsen er for stor til bare intellektuell innsats. Det finnes ikke noe så ille i hele verden. Og likevel kan jeg ikke forlate religionen og dermed hinduismen. Livet ville være en byrde for meg hvis jeg ikke hadde hinduismen. Jeg elsker kristendommen, islam og mange andre trosretninger gjennom hinduismen. . . . Men jeg kan ikke tolerere den med uberørbarhet.» — The Essential Gandhi.

[Bilde]

Mahatma Gandhi (1869—1948), høyt aktet hinduleder som forkynte ahimsa

 [Ramme/bilder på sidene 116 og 117]

Noen av hinduismens guder og gudinner

Aditi — gudenes mor; himmelgudinne; det uendelige

Agni — ildens gud

Brahma — skapergud, skapelsens prinsipp i universet. En av gudene i Trimurti (triaden)

brahman eller brahm — universets høyeste, altgjennomtrengende væren eller vesen, representert ved lyden OM eller AUM. (Se symbolet ovenfor.) Kalles også atman. Noen hinduer betrakter brahman som et upersonlig guddommelig prinsipp eller den siste eller absolutte virkelighet

Buddha — Gautama, buddhismens grunnlegger; hinduene betrakter ham som en inkarnasjon (avatara) av Vishnu

Durga — Shivas hustru eller shakti; identifisert med Kali

Ganesha — Shivas sønn, gud med elefanthode; fjerner hindringer; gud for hell og lykke. Kalles også Ganapati og Gajanana

Ganga — gudinne, en av Shivas hustruer og personifikasjon av elven Ganges

Hanuman — apegud og Ramas hengivne hjelper

Himalaya — snøens bolig og Parvatis far

Kali — Shivas svarte gemalinne (Shakti) og en blodtørstig ødeleggelsens gudinne; blir ofte fremstilt med en stor, rød tunge hengende ut av munnen

Krishna — den lekne, åttende inkarnasjon av Vishnu og guden i Bhagavadgita. Gopiene eller budeiene var hans elskerinner

Lakshmi — gudinne for skjønnhet og lykke; Vishnus gemalinne

Manasa — slangegudinne

Manu — menneskeslektens stamfar; ble reddet fra syndflodens ødeleggelser av en stor fisk

Mithra — lysets gud. Av romerne kjent som Mitras

Nandi — oksen, Shivas ridedyr eller fremkomstmiddel

Nataraja — den dansende Shiva i en ring av flammer

Parvati eller Uma — Shivas gemalinne. Opptrer også som gudinnen Durga eller Kali

Prajapati — universets skaper, skapningenes herre, gudenes, demonenes og alle andre skapningers far. Senere kjent som Brahma

Purusha — det kosmiske menneske. De fire viktigste kastene ble dannet av hans kropp

Radha — Krishnas gemalinne

Rama, Ramachandra — den sjuende inkarnasjon av guden Vishnu. Heltediktet Ramayana forteller beretningen om Rama og hans hustru Sita

Sarasvati — lærdommens gudinne og skaperen Brahmas gemalinne

 Shashti — gudinne som beskytter kvinner og barn under fødsler

Shiva — gud for fruktbarhet, død og ødeleggelse; et av medlemmene av Trimurti. Treforken og fallos er hans symboler

Soma — både en gud og en berusende drikk; livseliksiren

Vishnu — livets opprettholder; det tredje medlemmet av Trimurti

[Rettigheter]

(Basert på en liste i Mythology—An Illustrated Encyclopedia)

[Bilder]

Øverst: Nataraja (dansende Shiva) og Sarasvati Nederst: Durga (Kali) og Krishna

[Ramme på side 120]

Hindu-legende om vannflommen

«Om morgenen brakte de vaskevann til Manu [menneskehetens stamfar og første lovgiver] . . . Mens han vasket seg, fikk han en fisk [Vishnu i sin inkarnasjon som Matsya] i hendene.

Den sa til ham: ’Ta vare på meg, så vil jeg frelse deg.’ Manu spurte: ’Fra hva vil du frelse meg?’ Fisken svarte: ’En flodbølge vil rive med seg alle levende vesener. Den vil jeg frelse deg fra.’ Så spurte Manu: ’Hvordan skal jeg ta vare på deg?’»

Fisken forklarte Manu hvordan han skulle ta vare på den. «Da sa den: ’I det og det året vil flodbølgen komme. Derfor råder jeg deg til å bygge et skip, og når flodbølgen kommer, skal du gå ombord i skipet, og jeg vil redde deg.’»

Manu lyttet til fiskens råd, og under flodbølgen trakk fisken skipet «helt opp til fjellene i nord. Da sa fisken: ’Jeg har frelst deg. Bind skipet fast i et tre så du ikke blir trukket avsted igjen av vannet, når du nå er kommet i sikkerhet her oppe på fjellet. Etter hvert som vannet synker, kan du stige ned fra fjellet igjen’». — Satapatha-Brahmana, gjengitt i Verdens store religioner, redigert av H. Ludin Jansen. Jevnfør 1. Mosebok 6: 9 til 8: 22.

 [Kart/bilder på side 123]

(Se den trykte publikasjonen)

Ganges tilbakelegger over 2400 kilometer fra Himalaya til Calcutta og dens delta i Bangladesh

INDIA

Calcutta

Ganges

[Bilder]

Ganga Ma på Shivas hode kommer ned gjennom håret hans

Fromme hinduer bader i Ganges ved en ghat i Varanasi (Benares)

 [Bilde på side 96]

Ganesha, den hinduiske lykkegud med elefanthode, sønn av Shiva og Parvati

[Bilder på side 99]

Lingaer (fallossymboler) som blir æret av hinduer. Shiva (fruktbarhetens gud) befinner seg inni én linga og har fire hoder rundt en annen linga

[Bilde på side 108]

Jain-nonner med mukha-vastrika, munnbind, som de bærer for at de ikke skal sluke og drepe insekter

[Bilde på side 115]

Slangedyrkelse utøves hovedsakelig i Bengal. Manasa er slangenes gudinne

[Bilde på side 118]

Vishnu sammen med sin hustru, Lakshmi, på den sammenkveilede slangen Ananta og den firehodete Brahma på en lotusblomst som vokser ut av Vishnus navle